Demonstrasjon av PD-100 integrert på CV90 under BAHNA tidligere i juni. Bildet fra dronen. (Foto: Thomas Torjussen)

PD-100 Black Hornet og CV90 stormpanservogn

Nano-drone kan bli norske panservogners «flygende kikkert»

Norske Black Hornet og CV90 i tospann.

Den bittelille dronen Black Hornet ble opprinnelig konstruert for å bidra med rekognosering for soldater, en slags «flygende kikkert»

Men den samme dronen kan være til like god hjelp for militære kjøretøy, for eksempel ved å sørge for levende hd-video fra fugleperspektiv og dermed økt situasjonsforståelse.

Nå jobber den norske droneprodusenten Prox Dynamics og kampvognprodusenten BAE Systems Hägglunds sammen om en mulig integrasjon av PD-100 Black Hornet 2 på CV90 - de nye stormpanservognene som er i ferd med å produseres for den norske hæren.

Like stort behov

Droneprodusenten har lenge jobbet med sitt såkalte VRS-konsept («Vehicle Reconnaissance System»), altså integrasjon av nanodronen i militære kjøretøy.

Demonstrasjon av PD-100 integrert på CV90 under BAHNA tidligere i juni. Bildet fra dronen.
Demonstrasjon av PD-100 integrert på CV90 under BAHNA tidligere i juni. Bildet fra dronen. Foto: Thomas Torjussen

– Vi ser at behovet for luftbåren sensor er minst like stort for mannskapet i ei kampvogn som for et soldatlag. Det handler om å vite hva som befinner seg bak neste bakketopp eller rundt neste hushjørne. Her kan en vognkommandør når som helst bestemme seg for å sende en «fugl» i lufta i løpet av sekunder, uten å være avhengig av andre eller tidkrevende luftromskontroll, forklarer direktør Gudmund Kjærheim i Prox Dynamics til Teknisk Ukeblad.

PD-100-systemet har vært i kontinuerlig utvikling siden 2007, og ble operativ for snart fire år siden. Dronen fikk midtlivsoppdatering  i 2014 samtidig som at en ny nattversjon ble klar.

Fra PD-100-opplæring på Rygge.
Fra PD-100-opplæring på Rygge. Foto: Eirik Helland Urke

Det norske forsvaret bestilte de første systemene i fjor sommer, og opplæringen av instruktører startet på Luftforsvarets taktiske flyskole (LFTS) på Rygge samme høst.

Nanodronen er vanskelig å oppdage og flyr i en hastighet på 5 meter i sekundet (18 km/t) og tåler vindkast på 20 knop (10,3 m/s). Den kan fly opp til 1,6 kilometer fra bakkestasjonen og har 25 minutters utholdenhet.

Hver farkost veier kun 17,5 gram og måler 120 millimeter fra nese til hale. PD-100s formfaktor er selvsagt en styrke, for enten det er ei feltvogn eller ei stridsvogn, så finnes det knapt ledig plass til nytt utstyr.

Utenfor synsrekkevidde

Formålet til en vognintegrert drone vil være å skaffe oversikt utenfor synsrekkevidde.

Ny CV90 stormpanservogn under overrekkelsen på Setermoen i fjor høst.
Ny CV90 stormpanservogn under overrekkelsen på Setermoen i fjor høst. Foto: Eirik Helland Urke

– Det er mye god optikk og gode sensorer på denne typen vogner i dag, men de har til felles at de krever «line of sight», sier Kjærheim.

Han påpeker at dagens siktemidler er følsomme for tåke, regn og snø. Den eneste måten å få en sikker identifisering, er å komme nært nok. Og med dronen i framskutt posisjon, slipper man å eksponere seg selv.

1200034935 (1).
1200034935 (1). Bilde: Prox Dynamics

– Den vil gi en allværskapasitet som er ganske ekstrem sammenlignet med hva man har i dag. Det er grunnleggende viktig, påpeker han.

Hvordan en drone integreres vil variere noe. For å ta de norske kjøretøyene som eksempel, vil det på CV90 være ønskelig med bms-integrasjon (stridsledelsesverktøy, «battlefield management system») på et høyere nivå enn for eksempel på Iveco-panserbiler.

 

BattleView 360

Prox Dynamics og BAE Systems hadde felles lansering av konseptet på Eurosatory-messa i Paris tidligere i juni, og senere en felles demonstrasjon i Tsjekkia. 

– Vi har mange kunder som etterspør løsninger for autonome informasjonsinnhentingsoppdrag og evnen til å se bortenfor det dagens sensorer er i stand til. Black Hornet er åpenbart en veldig attraktiv løsning, sier Roy Werner Russ som leder BAE Systems Hägglunds' virksomhet i Norge.

BAE Systems markedsfører denne teknologien under navnet «BattleView 360», der bruk av droner skal bidra til å gi besetningen økt forståelse av terrenget rundt seg og hva som foregår.

Eksempel på BMS-info i siktet ved hjelp av AR.
Eksempel på BMS-info i siktet ved hjelp av AR. Foto: Augmenti

Innenfor dette området har BAE Systems Hägglunds også et samarbeid med et annet norsk selskap, nemlig Augmenti.

Dette handler om utvikling og implementering av AR-teknologi, altså «Augmented Reality» eller utvidet virkelighet på norsk, i Hägglunds plattformer CV90 og BvS10. Augmentis system, som heter Aware, benyttes til å styrke skytterens situasjonsforståelse ved at bms-informasjon vises direkte i siktet. 

Nye kampvogner

Et bakteppe for disse samarbeidene er det såkalte Kampvognprosjektet, altså modernisering og nyanskaffelse av 144 CV90 stormpanservogner, og påfølgende gjenkjøpsforpliktelser i Norge for den svenske produsenten.

Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn.
Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn. Foto: Nils Bjuggstam

De første tolv nye stormpanservognene ble levert til Hæren i september i fjor. Dette er Mk III-vogner med bedre beskyttelse, framkommelighet og ildkraft enn forgjengerne.

Prosjektet inkluderer «eleverte sensorer». Ifølge tidsplanen skal vogner leveres ut 2018 og alle sensorer i prosjektet, inkludert droner, skal leveres i løpet av 2019.

Samarbeidene foregår med BAE Systems Hägglunds i Örnsköldsvik på den svenske østkysten. Samtidig er potensialet åpenbart stort dersom man blir godkjent som leverandør for hele BAE-konsernet som jo er blant forsvarsindustriens største i verden.

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)