Forsvarets forskningsinstitutt, Augmenti og Kongsberg jobber med en AR-løsning der BMS-informasjon skal vises direkte i siktebildet på våpenstasjonen. (Foto: Augmenti)

AR-SYSTEMET AWARE

Slik vil siktet for en norsk stridsvogn-skytter snart se ut

Norske våpen får «augmented reality».

Bildet øverst i artikkelen illustrerer hvordan siktebildet for en norsk skytter i stridsvogn eller stormpanservogn snart kan fortone seg.

«Augmented Reality» (AR), eller utvidet virkelighet på norsk, er i ferd med å flyttes fra laben og ut i felten.

AR-systemet AWARE utvikles av trondheimselskapet Augmenti Defence AS i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), for integrasjon på de fjernstyrte våpenstasjonene fra Kongsberg Protech Systems (KPS).

– Jeg tror med hånda på hjertet at vi vil se Aware i operativ tilstand i det norske forsvaret i løpet av 2017. Om ikke i hundretalls, så iallfall i flere enkeltstående løsninger i første omgang, sier Augmenti-sjef Lars Inge Solhaug til Teknisk Ukeblad.

Les også: 6 meter høy mast gir CV90-styrken full oversikt over kampbildet

BMS-informasjon

AR kan beskrives som en kombinasjon av virtuell informasjon, i form av digitale modeller, og den virkelige, fysiske verden.

Et AR-system genererer et bilde sammensatt av informasjon fra disse to verdener. Et eksempel på dette er grafisk informasjon som vises i såkalte head-up display (HUD), som først ble benyttet i fly og som nå også finnes i mange biler.

Augmenti og FFI har jobbet med teknologien i cirka åtte år og har i samarbeid med KPS som underleverandør laget en Aware-demonstrator.

Det Aware gjør er å gi mulighet for å utnytte informasjonen fra stridsledelsesverktøy («battlefield management system», bms) langt bedre enn i dag, gjennom å presentere informasjonen i bms-et direkte i operatørens sikte.

Operatør vil typisk være vognkommandør eller skytter.

Les også: Slik blir Norges nye stridsvogner

Typiske objekter som vises gjennom AR, er egne enheter (Blue Force Tracking), ulike observasjoner, herunder fiendtlige enheter, referansepunkter, farlige områder (for eksempel mulige minefelt) og anbefalte kjøreruter (for eksempel ryddet gate gjennom minefelt).
Typiske objekter som vises gjennom AR, er egne enheter (Blue Force Tracking), ulike observasjoner, herunder fiendtlige enheter, referansepunkter, farlige områder (for eksempel mulige minefelt) og anbefalte kjøreruter (for eksempel ryddet gate gjennom minefelt). Augmenti

Situasjonsbilde i sikte

Man jakter altså på den operative fordelen av å få situasjonsbildet midt i fjeset uten å måtte flytte blikk og oppmerksomhet mellom BMS-skjerm og siktebilde.

Med AR kan skytteren motta presis tolkning av data og få rede på hva som befinner seg i terrenget uten nødvendigvis å se det fysisk.

Å få utnyttet BMS-informasjonen i en tidskritisk fase muliggjør vesentlig raskere og mer effektiv bekjempelse av fiendtlige mål.

Samtidig reduserer det risikoen for å beskyte sine egne, såkalt «blue-on-blue».

Les også: Denne panserbilen er resultatet av hva Forsvaret lærte i Afghanistan

Augmenti-sjef Lars Inge Solhaug under en demonstrasjon på Rena øvingsfelt. AWARE-demonstratoren er for anledningen implementert på denne våpenstasjonen som sitter på en Iveco LMV.
Augmenti-sjef Lars Inge Solhaug under en demonstrasjon på Rena øvingsfelt. AWARE-demonstratoren er for anledningen implementert på denne våpenstasjonen som sitter på en Iveco LMV. Per Erlien Dalløkken

Vanskelig retning

Teknisk Ukeblad har vært til stede på en demonstrasjon på Rena øvingsfelt.

Der forklarte Einar Østevold, som er ansvarlig for dette prosjektet ved FFI, om fordeler med systemet, men også hva slags utfordringer som må løses.

For som med all ny teknologi finnes det selvsagt utfordringer:

Ifølge Østevold er posisjonering ganske greit å få til - det er vanskeligere med retning.

En forutsetning for å få AR-objektene riktig plassert i siktebildet er at man vet forholdsvis nøyaktig hvor man befinner seg og hvilken himmelretning man ser i, det vil si sikter mot.

Les også: Nå bygges Sjøforsvarets største skip

Utvikler egen INS

Forsvarets skal-krav til nøyaktighet er 5 milliradianer, mens bør-kravet er 3 mrad (0,17-0,29 grader).

Dette krever en navigasjonsenhet (INS) med god ytelse. I utgangspunktet er dette meget kostbart utstyr som ville gjort AR-teknologi altfor dyrt å integrere på våpenstasjonene.

Derfor er partene nå i ferd med å ta fram en egenutviklet treghetsnavigasjonsenhet som gir god nok retning til en brøkdel av kostnaden.

Prototypen nærmer seg ferdigstillelse, og i neste fase skal denne og AR-softwaren settes sammen i én og samme pakke.

Prinsippskisse for Aware-systemet
Prinsippskisse for Aware-systemet Augmenti

Flere utfordringer

Andre utfordringer Østevold tok opp på demonstrasjonen var knyttet til kamerakalibrering og visning i terreng og med vegetasjonshindre, der det kan være vanskelig å oppfatte om objektet er foran eller bak for eksempel terrengformasjoner eller skogholt.

Dessuten kan symboler plasseres feil. Dernest kommer tidsriktighet/synkronisering/etterslep og brukergrensesnitt: Hva skal vises til ulike aktører og hvilken form skal informasjonen ha? Dessuten kan symboler plasseres feil.

Spørsmålet om hvordan man viser usikker informasjon er et grunnleggende BMS-problem som blir dratt med videre inn i den utvidede virkeligheten.

Les også: Her er spesialstyrkenes nye stridskjøretøy

Også i CV90/Leo

Aware-prosjektet er konsentrert rundt å integrasjon av AR i en Protector fjernstyrt våpenstasjon (RWS).

Den korte videosnutten nederst er hentet ut fra siktebildet på våpenstasjonens kontrollenhet.

Det følges gjengs Nato-symbolikk: blått er egne styrker, rødt er fiende, mens gult og grønn er ennå ikke identifiserte objekter som er markert fordi noen har sett dem. Grønt angir nøytrale objekter.

– BMS-bildet kan også, med åpenbar operativ gevinst, presenteres i skytter- og vognkommandørs sikter i CV90 stormpanservogner og Leopard stridsvogner, men RWS er av praktiske og historiske årsaker valgt som første integreringsprosjekt, sier Østevold.

FFI-forsker Einar Østevold med den egenutviklede navigasjonsenheten som skal brukes til AR-formål.
– BMS-bildet kan også, med åpenbar operativ gevinst, presenteres i skytter- og vognkommandørs sikter i CV90 stormpanservogner og Leopard stridsvogner, men RWS er av praktiske og historiske årsaker valgt som første integreringsprosjekt, sier Østevold.FFI-forsker Einar Østevold med den egenutviklede navigasjonsenheten som skal brukes til AR-formål. FFI

Oppdrag for BAE Systems

Ved siden av arbeidet sammen med FFI og KPS har Augmenti inngått en intensjonsavtale med BAE Systems Hägglunds om teknisk samarbeid om utvikling og implementering av AR i Hägglunds plattformer CV90 og BvS10.

Dette handler om å legge på AR-løsninger på deres system for situasjonsforståelse, og første oppdrag er å lage noe for en våpenmesse i London i september som kan skape blest om og interesse blant eksisterende og framtidige kunder av kampvogner og beltevogner.

– Vi er stolte over denne tilliten. Det er klart at å samarbeide med store BAE Systems har et enormt potensial for oss, sier Lars Inge Solhaug.

Les også: Ferdigskrog, missiler og framdrift uten luft: Dette er kravene til Norges nye ubåt