OPPGRADERING AV LEOPARD STRIDSVOGN

Slik blir Norges nye stridsvogner

30 år gamle stridsvogner skal moderniseres slik at de kan beholdes til 2040.

Leopard 2 A4 NO

  • Produsert av Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i Tyskland i perioden 1983-85
  • Motor: MTU V12 biturbo dieselmotor, 47,5 l, 1 500 hk, 3 500 Nm/1500 rpm
  • Topphastighet: 80 km/t +
  • Rekkevidde på én tank: Ca 600 km med blandet kjøring vei og terreng
  • Hovedbevæping:  Fullstabilisert glattboret 120 mm L/44 kanon
  • Rekkevidde:  4000 meter
  • Antall granater: 42 stk
  • Sekundærbevæpning: Koaksialt maskingevær og ringmontert maskingevær
  • Antall: 36 stk + 2 skolevogner
  • Benyttes i Panserbataljonen, Telemark bataljon og Hærens våpenskole

Stridsvognbesetning

Vognlaget på Leopard 2 A4 NO består av vognkommandør (VK), skytter (SK), lader (LA) og vognfører (VF) og har følgende gjøremål:

VK: Er sjef på vognen og er ansvarlig for at vognen løser sitt oppdrag. Har også ansvaret for utdanning og trening av hele besetningen. Posisjonen bemannes av befal og offiserer.

SK: Har som hovedoppgave å identifisere mål og på ordre fra vognkommandør bekjempe disse med vognens kanon eller mitraljøse. Posisjonen bemannes av vernepliktige og grenaderer.

LA: Har som hovedansvar å lade kanonen og vognens mitraljøser, samt betjene vognens radiosystemer. Understøtter VK med navigering og manøvrering av vognen. Posisjonen bemannes av vernepliktige og grenaderer.

VF: Har som hovedansvar å navigere, kjøre og posisjonere vognen for å kunne bekjempe fienden raskt og effektivt. Posisjonen bemannes av Vernepliktige eller Grenaderer.

Brigaden

  • Brigadenivået er det høyeste taktiske ledelsesnivået i Hæren og samtidig det laveste nivået hvor innsatsen fra alle de aktuelle ressursene kan integreres og samordnes på en effektiv måte.
  • Her inngår alle kampbataljoner og øvrige bataljoner, derfor kalles det et samvirkesystem:
  • Stridsvognene, sammen med stormpanservogner og taktisk støtte som artilleri, ingeniør, etterretning, sanitet og logistikkenheter utgjør med det et system av systemer.
  • Stridsvognen er sammen med artilleri brigadens største tapspåfører i strid. Derfor er det viktig at disse kan kommunisere via moderne ledelsessystemer og med dette lede ild til riktig tid og på riktig sted.

Oppgraderingsplan

  • Norge anskaffet i 2000 52 brukte Leopard 2A4 fra Nederland.
  • Vognene er bygget i perioden 1983-85.
  • Etter at vognene kom til Norge har de gjennomgått en tilpasning for bruk i den norske hæren med blant annet innmontering av norske radioer, våpenfester og BMS (stridsledelsesverktøy).
  • Vognene ble først tatt i bruk av Telemark bataljon i 2002 og senere av Panserbataljonen i 2008.
  • I 2011 ble den eldre Leopard 1A5 tatt ut av tjeneste.
  • I 2012 ble det av Forsvarsdepartementet besluttet å gi Hæren i oppdrag å starte arbeidet med å utarbeide en fremskaffelsesløsning og plan for oppgradering av Leopard 2-vognene.
  • Denne planen er ferdig og Hæren avventer endelig beslutning av Forsvarsdepartementet og Stortinget våren 2015.

Det brummer godt i V12-dieselen når vi seiler gjennom snøfonnene i Trandumskogen.

Kjøretøyet er ei stridsvogn, nærmere bestemt Leopard 2A4.

Går det som Hæren vil, vil denne og resten av stridsvognene i løpet av fem år bli oppgradert med bedre beskyttelse, bedre ildkraft og økt utholdenhet slik at de kan være i tjeneste til 2040.

Se også: Her sprenges en norsk panservogn

Nødvendig oppgradering

Christian Brusletto, til daglig treningsoffiser i Telemark bataljon, er vognfører, Rune Øyen fra Hærstaben, prosjektkoordinator for Leo-moderniseringsprosjektet, sitter på skytterplass, mens Anders Møller som er Våpenskolens prosjektoffiser for CV90 og Leopard, er vognkommandør.

Midt ute i skogen passerer vi en rekke enorme dominobrikker. Dette er betongvegger tilhørende en stridsvognskytterbane tyskerne oppførte her under krigen.

Det er ikke skarpskyting vi er ute på, men komponenttester med ei vogn som er inne hos Romerike tekniske verksted.

Det er snart 15 år siden de mer enn 30 år gamle vognene ble kjøpt brukt fra Nederland som erstatning for den eldre Leopard 1A5.

Kort oppsummert er det fortsatt et mildt sagt potent våpen, Hærens kraftigste direktevirkende ildkraft, men med sentrale komponenter som er i ferd med å gå ut på dato.

Svekket deletilgang gjør det dessuten stadig vanskeligere å understøtte systemet.

Les også: Forsvarets nye vogntog kan veie 122 tonn

Digitalisering

Norge er i ferd med å motta de første av i alt 144 oppgraderte CV90 stormpanservogner.

Det er en lignende øvelse Leopard skal gjennom. Mye handler om overgangen fra analoge til digitale vogner med kraftig forbedret ikt- og sensorkapasitet og stridsledelsesverktøy («battlefield management system», bms).

– Samspillet mellom stridsvogn, kampvogn og artilleri er det som gjør at Hæren er slagkraftig. Derfor er det viktig for Hæren å få oppgraderte stridsvogner som kan kommunisere og samvirke med de nye kampvognene, sier Øyvind J. Kvalvik i Hærstaben.

Hærens evne til å gjennomføre det som heter taktiske samvirkeoperasjoner avhenger at alle hovedsystemene har samme teknologiske nivå. Ellers blir det som å jobbe med en moderne laptop mot en pc fra tidlig på 90-tallet.

Foreløpig er det kun moderniseringen av kampvognene som er vedtatt gjennomført, men både stridsvogn og kampluftvern er på planleggingsstadiet.

Rune Øyen forklarer at grunnfilosofien i moderniseringsprosjektet handler om å anskaffe hyllevare.

Altså å sette sammen en pakke av moderne, men velprøvde komponenter innenfor ildledelse, sikter og bms.

Rune Øyen i Hærstaben er prosjektkoordinator for Leopard-oppgraderingen.
Altså å sette sammen en pakke av moderne, men velprøvde komponenter innenfor ildledelse, sikter og bms.Rune Øyen i Hærstaben er prosjektkoordinator for Leopard-oppgraderingen. Eirik Helland Urke

– Vi søker å unngå utviklingskostnader og holde risikoen nede.  Det er naturlig å skule til andre Leopard-nasjoner og dra veksler av deres erfaringer, sier Øyen.

Les også: Denne panserbilen er resultatet av hva Forsvaret lærte i Afghanistan

Bedre sensorer

De oppgraderte stridsvognene får termiske sikter som er to generasjoner nyere enn de som sitter i vognene i dag og ble utviklet på 1970-tallet, med forbedret oppløsning, skarphet og kontrast.

Slik TU får det forklart, har dagens nattsikter av første generasjon en begrenset rekkevidde. Denne rekkevidden fordobles med nyeste tredjegenerasjonssikter.

– Gjennom at vognkommandøren får sitt eget uavhengige nattsikte, oppnår vi det vi kaller «hunter-killer»-kapasitet. Det vil si at man bruker det ene siktet til å bekjempe ett mål samtidig som det andre siktet brukes til å søke etter et annet mål, opplyser Møller.

De oppgraderte stridsvognene får termiske sikter som er to generasjoner nyere enn dagens, og dessuten får VK sitt uavhengige termiske sikte.
– Gjennom at vognkommandøren får sitt eget uavhengige nattsikte, oppnår vi det vi kaller «hunter-killer»-kapasitet. Det vil si at man bruker det ene siktet til å bekjempe ett mål samtidig som det andre siktet brukes til å søke etter et annet mål, opplyser Møller.De oppgraderte stridsvognene får termiske sikter som er to generasjoner nyere enn dagens, og dessuten får VK sitt uavhengige termiske sikte. Eirik Helland Urke

Les også: Norske stridsbåter blir åtte knop raskere og treffer med første skudd

Økt ildkraft

Når det gjelder ildkraft, vil denne øke gjennom ildledningssystemer og evne til å skyte for eksempel med ammunisjon som kan programmeres for å omsettes i luften over eller ved siden av målene.

Slik kan stridsvognen bekjempe flere typer mål enn de tradisjonelle, andre stridsvogner og pansrede kjøretøy.

Selve L44-kanonen ligger an til å bli beholdt. Det skal være erfaring med at den 1,3 meter lengre og tyngre L55-kanonen på Leo 2A6 er mindre egnet i norsk terreng.

Radioer, navigasjon og bms integreres og det blir samme kommando/kontrollutrustning (K2IS) som på CV90.

Det betyr at stormpanservognene og stridsvognene vil kunne dele digitale data, for eksempel levende bilder og kartgrafikk, og samvirke effektivt i strid.

Det er bms i Leo 2 i dag også, men dette er ikke integrert med resten av forsvarssystemene slik at stridsvognene kan bidra med data i nettverket.

Les også: Her er Norges nye bombekastervogn  

Bedre beskyttelse

Det er mye teori knyttet til pansret strid som det blir for plasskrevende og komplisert å gå nærmere inn på i en slik artikkel.

Men når man snakker om stridsvognenes ytelse, drøftes gjerne treenigheten mobilitet/beskyttelse/ildkraft. Å prioritere noe vil gå på bekostning av noe annet.

Når det snakkes om duellstrid, for hovedhensikten til en stridsvogn er tross alt å bekjempe andre stridsvogner, snakkes det om tid/rom-faktorer. Der vil altså forbedret optikk komme i spill.

Men det er ikke bare sensorer og datakraft som har utviklet seg siden 1970/80-tallet. Det har også pansringsteknologien der for eksempel tradisjonelt stål har fått selskap av ulike typer komposittmaterialer.

Eksisterende beskyttelse skal forbedres gjennom økt minebeskyttelse og tilleggspansring som kan kles på og av vognene ved behov.

Tilleggsbeskyttelsen er konstruert for å motstå moderne panservernvåpen og høyhastighetsprosjektiler i tillegg til å være motstandsdyktig mot improviserte sprengladninger som for eksempel ble hyppig benyttet i Afghanistan og Irak.

Les også: Forsvaret henter ut 100 beltevogner fra fjellet og gjør dem nye

Økt utholdenhet

Vognens hydrauliske tårnrettemekanisme vil bli erstattet med elektrisk rettesystem.

Det har bedre driftssikkerhet og presisjon. Dessuten vil det å fjerne hydraulikkoljen redusere faren for brann inne i stridsrommet dersom man får treffere som penetrerer pansringen.

I likhet med de nye tyske A7-versjonene skal det innstalleres et nytt aggregat i de norske vognene som forsyne alle systemer om bord med kraft uten at hovedmotoren er i drift.

Det gir mindre drivstofforbruk og slitasje og en taktisk fordel på grunn av at vogna gir fra seg mindre lyd- og varmesignatur.

Se også: Se hæren kjøre stridsvogn med Oculus Rift  

Utsettelser

For seks år siden var Teknisk Ukeblad på besøk hos den svenske Markstridsskolan i Skövde og kikket på Stridsvagn 122.

I denne artikkelen gikk vi gjennom noen av forskjellene på svenske og norske leoparder.

På dette tidspunktet var planen at Norge skulle kjøpe 46 av de svenske Leo 2A5-vognene bygget på slutten av 1990-tallet og benytte disse som utgangspunkt for oppgradering.

Men Leo 2-oppgradering nådde ikke opp på prioriteringslista i konkurranse med blant annet artilleriet Archer og stormpanservognene CV90 og prosjektet ble satt på vent.

Mye av prosjektet nå bygger imidlertid på arbeidet som ble gjort i 2008.

Les også: Her er norske stormingeniørers nye framkomstmiddel

Tyskland eller Sveits

Kvalvik påpeker at moderne stridsvogner er en viktig komponent i fremtidens landstyrker og at ingen av våre nærmeste allierte ser for seg å gå bort fra moderne mekaniserte styrker på land.

– Fremtidens kamp-plattformer må være robuste, ha evnen til lendemobilitet, kunne levere langtrekkendet direktevirkende presisjonsild under alle vær og lysforhold og ha mulighet for sikker kommunikasjon. Stridsvogn er en slik plattform og den utfylles av beskyttede kampvogner med infanteri og langtrekkende effektiv krumbaneild fra artilleri, sier han.

Ifølge tidsplanen vil første vogn kunne leveres 18-24 måneder etter kontraktinngåelse. Planen er at samtlige stridsvogner skal være modernisert ved utgangen av 2020.

De tre som er aktuelle til å utføre jobben, er tyske Krauss-Maffei Wegmann og Rheinmetall og sveitsiske Ruag.

Oppgraderingsprosjektet P5050 skal etter planen stortingbehandles i løpet av våren. Kostnadsoverslaget for levetidsforlengelsen har hittil ligget på 1-2 milliarder kroner.

Les også:

Robotiserte krigs-baller kan bli USAs nye angrepsvåpen

Her filmes Kerry av norsk drone

Boeing og Saab med nytt system for å skyte bomber fra bakken