Den nye oppklaringsvogna i midten, med Vingtaqs II ringet rundt, og den nye stridsledelsesvogna til høyre. Til venstre er ei multivogn. (Foto: Nils Bjuggstam)

CV90

6 meter høy mast gir CV90-styrken full oversikt over kampbildet

Proppet av norsk høyteknologi.

Nye kampvogner

  • Etter to–tre års forhandlinger og konkurranse inngikk Norge kontrakten om 104 CV9030N (Mk I) i 1994.
  • Kontrakten om nye vogner og modernisering av gamle ble inngått i juni 2012.
  • En del av Kampvognprosjektet handler om gjenbruk: Tårnene på samtlige eksisterende 103 CV90 oppgraderes med ny innmat og suppleres med sju nye slik at det blir 110 CV90 Mk III med tårn.

  • I tillegg gjenbrukes skrogene på 34 eksisterende vogner som av vekthensyn skal brukes på tårnløse varianter. De ville blitt for tunge for drivlinja når de skal utstyres med ekstra pansring.

  • Av de siste 69 skrogene vil en del ende sine dager under minetesting. Resten skal avhendes.

  • Flo skal levere den første nye vogna til Hæren i august 2015.
  • Panserbataljonen bygges først opp med nytt materiell i løpet av 2015/2016 og deretter Telemarkbataljonen.
  • Bestillingen inkluderer reservedeler, og Norge bygger opp kompetanse til å gjøre til og med tredjelinjevedlikehold selv. Samtidig er det bestilt blant annet konfigurasjonsstyring og tilgang til helpdesk hos produsenten, samt at det finnes opsjoner på å kjøpe mer tilleggstjenester på reparasjon og støtte.

Panserfamilie

Dagens homogene CV9030-flåte blir nå til en kampvognfamilie med fem forskjellige medlemmer/versjoner:

  • 74 stormpanservogner
  • 21 oppklaringsvogner
  • 15 stridsledelsesvogner
  • 16 stormingeniørvogner
  • 16 multirollevogner
  • 2 treningsvogner

Grupperingen Kongsberg Defence Systems, Vinghøg og Thales Norway (KTV) er underleverandører på kampsystemer - integrasjon av sensorer, våpen og kommunikasjonsnettverk

Mer ildkraft og beskyttelse

  • Det er mer og smartere pansring i de nye vognene
  • Den ekstra beskyttelsen og øvrig nytt utstyr gjør at nye CV90 Mk III har økt ni tonn i vekt, fra 26 til 35 tonn, sammenlignet med dagens Mk I
  • Dieselmotoren er også oppgradert slik at effekt/vekt-forholdet fortsatt er 17 kW/t
  • Norge blir for øvrig første nasjon som benytter gummibelter i denne vektklassen
  • 30-millimeter­maskinkanonen er beholdt, men den bistås av langt bedre sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn
  • I tillegg er det manuelle maskingeværet som følger kanonen erstattet av et elektrisk koaksialt maskingevær
  • Øverst sitter Protector-våpenstasjonen (RWS) fra Kongsberg som kan utstyres med 12,7 mm maskingevær eller 40 mm granatkaster

Den nye norske CV90-familien er komplett:

De to siste familiemedlemmene, stridsledelsesvogna og oppklaringsvogna, har nettopp rullet ut fra fabrikken.

Mens stridsledelsesvogna (Striled) fra utsiden er identisk med stormpanservognene, stikker oppklaringsvogna (OPV) seg ut med å ha en sensormast som kan heves inntil seks meter.

Se resultatet: Kremen av norsk forsvarsindustri og båtbygging har gått sammen. Dette er resultatet

Vingtaqs II

Systemet heter Vingtaqs II og lages av Vinghøg AS på Nøtterøy.

På toppen av masten sitter elektrooptiske sensorer og en integrert radar.

– Dette gir oppklaringsstyrkene god kapasitet til å klarlegge stridsfeltet for manøveravdelingene. I tillegg vil man etter hvert gi soldatene andre sensorsystemer for å kunne innhente informasjon fra stridsfeltet, skriver Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) i en epost.

CV90 OPV vil ha opp til fem oppklaringssoldater og en sensoroperatør.

Dette blir sensortunge vogner: I tillegg til Vingtaqs er også oppklaringsvognene utrustet med Protector fjernstyrt våpenstasjon fra Kongsberg, for øvrig utviklet i sin opprinnelige versjon av Vinghøg.

Les også: Slik blir Norges nye stridsvogner

Første CV90 i 2008

– Vintaqs II ble faktisk integrert på en CV90 allerede i 2008 som en del av forprosjektet til den nå pågående kampvognanskaffelsen. Dette ble gjort for Kavalerieskadronen i Panserbataljonen på Setermoen, og vogna er fortsatt i bruk, forteller Widar Halvorsen.

Han er produktdirektør for observasjons- og indirekte ild-systemer i Vinghøg AS som i dag tilhører Rheinmetall.

Det er en videreutviklet versjon av Vingtaqs II og en noe mer robust mast som nå monteres på de nye CV90 OPV.

I forbindelse med kampvognprosjektet er det også bestilt 14 ekstra Vingtaqs II for mulig integrasjon på hjulkjøretøy.

Vinghøg har, på eget initiativ og uten noen bestilling, integrert utstyret på diverse kjøretøy de har lånt for Forsvaret - blant annet Iveco LMV og Toyota/Arctic Truck 6x6.

Ulike Vintaqs-integrasjoner som Vinghøg har gjort for demonstrasjoner og utstillinger.
Vinghøg har, på eget initiativ og uten noen bestilling, integrert utstyret på diverse kjøretøy de har lånt for Forsvaret - blant annet Iveco LMV og Toyota/Arctic Truck 6x6.Ulike Vintaqs-integrasjoner som Vinghøg har gjort for demonstrasjoner og utstillinger. Vinghøg

Vinghøg har i øyeblikket én pågående leveranse av Vingtaqs II i tillegg til det norske kampvognprosjektet:

Malaysia skal integrere systemet på sine nye Pars 8x8 pansrede kjøretøy som de kjøper fra FNSS i Tyrkia.

Se også: Her sprenges en norsk panservogn

Ildledning

Vingtaqs II leveres normalt med sensorer med rekkevidde 24 km for radaren, 31 km for dagkameraet og 18 km for det termiske kameraet for mål på størrelsen 2,3x2,3 meter.

Vingtaqs-sensorhodet med den integrerte radaren øverst. I løpet av ti minutter kan utstyret tas av kjøretøyet og monteres på en slik tripod dersom det er behov for fjernstyring.
Vingtaqs II leveres normalt med sensorer med rekkevidde 24 km for radaren, 31 km for dagkameraet og 18 km for det termiske kameraet for mål på størrelsen 2,3x2,3 meter.Vingtaqs-sensorhodet med den integrerte radaren øverst. I løpet av ti minutter kan utstyret tas av kjøretøyet og monteres på en slik tripod dersom det er behov for fjernstyring. Rheinmetall

Sensorhodet på Vingtaqs kan konfigureres med ulike typer sensorer avhengig av hva kunden krever.

For eksempel er systemet forberedt for såkalt «laser target designation» (LTD), altså målbelysning for heimende våpen, og det norske forsvaret har allerede utstyret for å kunne ta det i bruk.

Og det var nettopp på 14 norske ildledelsepanservogner at den første versjonen av Vingtaqs ble integrert.

Dette er oppgraderte M113 som har betegnelsen NM201.

Les også: Her er spesialstyrkenes nye stridskjøretøy

Nydesignet

Striled-vogna ser altså ut som en vanlig stormpanservogn, men på innsiden er stridsrommet utrustet med tre arbeidsstasjoner for å kunne drive ledelse fra brigade- til kompaninivå.

På disse stasjonene kan det vises bilder fra stridsledelsesverktøy («battlefield management system», bms), eller fra skjermene til skytter og vognfører.

Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn.
På disse stasjonene kan det vises bilder fra stridsledelsesverktøy («battlefield management system», bms), eller fra skjermene til skytter og vognfører.Her er alle de fem medlemmene i den nye norske CV90-familien, fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirollevogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn. Nils Bjuggstam

To av arbeidsstasjonene kan enkelt skyves vekk slik at kabinen i stedet kan romme et halvt stormlag.

De fleksible vognene er de første som er designet fra bunn av og erstatter «hjemmesnekrede» striledvogner basert på M113.

Testing av begge disse CV90-versjonene starter i løpet av de nærmeste dagene.

Stridsledelsesvogna skal etter planen til Panserbataljonen allerede til høsten, mens det vil ta ytterligere et år før oppklaringsvogna er ute i avdeling.

Les også: Her er Forsvarets aller nyeste anskaffelse

Leveransene

Det har nå gått 15 måneder siden den første forserievogna var ferdig hos BAE Systems Hägglunds.

I august samme år ble den første CV90-en laget for minerydding ferdigbygget. Dette er altså den første stormingeniørvogna.

Et par måneder senere ble den første flerbruksvogna/bombekastervogna levert.

Alle de fem nye norske CV90-vognene hos produsenten BAE Systems Hägglunds.
.Alle de fem nye norske CV90-vognene hos produsenten BAE Systems Hägglunds. Nils Bjuggstam

For tre måneder siden startet serieleveransene. Parallelt med byggeperioden har vognene vært gjennom fullskala sprengningstesting.

I denne artikkelen er det en bildemontasje som viser en av beskyttelsestestene som er gjennomført av Flo Test & Verifikasjon og deres svenske motpart FMV Test & Evaluering.

På bildene over skiller tårnet på oppklaringsvogna seg fra tårnene på stormpanservogna og stridsledelsesvogna.

Det kommer av at denne OPV-en er påkledd en oppdragsspesifikk tilleggsbeskyttelse, altså pansring som kan monteres på og av ved behov, såkalte KE/SC-paneler. Det følger også ekstra skrogbeskyttelse med det samme settet, men det er ikke montert på den aktuelle vogna.

Les også: Her er Norges nye bombekastervogn

Snart ut til Hæren

Den første stormpanservogna ble rullet ut fra CHSnor AS, en av BAE Systems Hägglunds' norske underleverandører, i slutten av februar.

De kommende tre årne skal resten av kampvognene med tårn leveres herfra, mens de tårnløse variantene leveres fra Ritek i Levanger.

Det er under tre måneder til første vognene skal leveres fra Flo til til Hæren.

Etter planen skal åtte stormpanservogner og fem stridsledelsesvogner overleveres 27. august.

Les også: Denne panserbilen er resultatet av hva Forsvaret lærte i Afghanistan