KOMMENTAR: Havvind i Norge

Flau bris for havvind

I over ti år har politikere snakket om et nytt norsk industrieventyr.

Heller ikke Hywind Tampen vil utløse noe industrieventyr, selv om den lille bygda Gulen i Sogn og Fjordane vil få et oppsving.
Heller ikke Hywind Tampen vil utløse noe industrieventyr, selv om den lille bygda Gulen i Sogn og Fjordane vil få et oppsving. (Foto: Equinor)

I over ti år har politikere snakket om et nytt norsk industrieventyr.

I overgangen fra olje- og gassproduksjon til ren energi skulle kjempedigre flytende havvindturbiner bli det neste store for norsk leverandørindustri.

Men fremdeles produseres det strøm fra bare én vindturbin utenfor kysten av Karmøy. Hywind Demo ble utviklet av Norsk Hydro og Statoil og satt i drift høsten 2009. Realiseringen av dette konseptet var en enestående teknologisk innovasjon. Nå er den solgt til Unitech som er en av flere norske leverandører til elektrifisering offshore.

Hva skjer med norsk havvind?

I en serie artikler setter TU.no søkelys på hvordan det går med norsk havvind.

I oktober 2017 kunne Equinor åpne verdens første flytende vindpark. Nå produserer fem vindturbiner – hver på 6 MW – strøm til 22 000 husstander utenfor kysten av Skottland.

Les også

Neste investering kan bli Hywind Tampen – 11 turbiner på 8 MW som skal elektrifisere olje- og gassproduksjonen på feltene Snorre og Gullfaks. Utslippet av CO2 kan på den måten bli redusert med 200 000 tonn fra de fem plattformene.

Forutsetningen for at Equinor vil beslutte investering, er at Enova bevilger en støtte på 2,5 milliarder kroner.

Heller ikke Hywind Tampen vil utløse noe industrieventyr, selv om den lille bygda Gulen i Sogn og Fjordane vil få et oppsving da Equinor allerede har bestemt at turbiner og fundamenter skal sammenstilles her. Det er beregnet at produksjonen av disse turbinene vil kreve 1500 til 3000 årsverk, noe som vil gi erfaring med utvikling av teknologi som senere også vil kunne eksporteres til verdensmarkedet.

Hywind Tampen vil dessuten bygge bro mellom miljøorganisasjoner og oljeindustri – en ikke uvesentlig dimensjon i en tid hvor Equinor refses for å ikke vise tilstrekkelig ansvar for klimakrisen.

Les også

Nylig kom en forskningsrapport fra UiO, Sintef og NTNU der det gis noen svar på hvorfor havvind ikke er blitt en stor næring i Norge. Til tross for at vi har unike vindressurser og en verdensledende posisjon som leverandør av offshoreteknologi.

Her er havvindplanene for de viktigste landene rundt Nordsjøen. Illustrasjon: Kjersti Magnussen

Denne posisjonen er imidlertid også en slags tvangstrøye som det er vanskelig å komme seg ut av. Blant de 97 bedriftene som var med i undersøkelsen, viste det seg at over halvparten av bedriftene henter under fem prosent av omsetningen sin fra havvind. Equinor har sagt at omlag 30 prosent av leveransene til Hywind Scotland kom fra norske bedrifter.

Vi trenger ikke flytende havvind i Norge, men vi trenger prosjekter som Hywind Tampen

Om det skal bli fart på havvindsatsingen kan man ikke lene seg på bedrifter som har sitt største marked innen olje og gass. Det kreves dedikerte aktører. Og skal man få dedikerte aktører må myndighetene komme opp med virkemidler og en strategi som gir flere bedrifter muligheter for å diversifisere fra olje og gass.

Prisfallet på landbasert vindkraft og bunnfaste offshore-turbiner er større enn på flytende havvind. De grønne sertifikatene har satt fart i utbyggingen av vindkraft i Norge. Med et økende antall konflikter mellom utbyggere og naturvernere, som konflikten på Frøya, mener mange at flytende havvind er et mer miljøvennlig alternativ.

Vi trenger ikke flytende havvind i Norge, men vi trenger prosjekter som Hywind Tampen. Det vil demonstrere et klimavennlig alternativ til fossil energi. Som mange andre land også ønsker seg. Der norsk industri kan ta en ledende posisjon.

Les også

Kommentarer (48)

Kommentarer (48)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå