FORSVARETS NYE KYSTVAKTSKIP

Fire ukers slep: Nå kommer det nye kystvaktskipet til Norge

KV Jan Mayen nærmer seg norsk farvann.

KV Jan Mayen forlot Vard Tulcea i Romania om morgenen fredag 6. august og skal etter den sist oppdaterte planen ankomme Vard Langsten om kvelden søndag 5. september.
KV Jan Mayen forlot Vard Tulcea i Romania om morgenen fredag 6. august og skal etter den sist oppdaterte planen ankomme Vard Langsten om kvelden søndag 5. september. (Foto: Forsvarsmateriell)

KV Jan Mayen nærmer seg norsk farvann.

KV Jan Mayen ble sjøsatt i starten av august og satte deretter kursen mot Norge.

Etter 25 dagers slep med en gjennomsnittshastighet på i underkant av seks knop fra Vards skrogverft i Tulcea i Romania, nærmer det nye kystvaktskipet seg norsk farvann.

Ved 16-tida tirsdag ettermiddag befant KV Jan Mayen seg midt i Doverstredet, den smaleste delen av Den engelske kanal.

Fartøyet skal slepes direkte til Vard Langsten i Tomrefjord i Vestnes kommune i Møre og Romsdal.

Les også

Søndag kveld

Slik det ser ut nå, vil KV Jan Mayen (W310), Vard-bygg nummer 910, ankomme verftet søndag kveld, etter litt over fire uker på sjøen.

Det opplyser Forsvarsmateriell (FMA) til Teknisk ukeblad.

Samtidig understrekes det at dette fortsatt er avhengig av blant annet vær- og trafikkforhold. Da slepet startet i Romania, var det estimert ankomst torsdag kveld, men dette har altså blitt forskjøvet underveis.

FMA planlegger å vise fram fartøyet for pressen kommende mandag. Nå venter arbeid med utrustning og testing før fartøyet etter planen skal ferdigstilles og leveres over til Forsvarsmateriell i 2022.

Også de to søsterskipene KV Bjørnøya og KV Hopen skal bygges i Romania og slepes til Tomrefjord for ferdigstillelse og levering i 2023 og 2024.

Disse skal etter hvert erstatte dagens tre cirka 40 år gamle skip i Nordkapp-klassen, og de skal primært løse oppdrag i nordområdene.

Langt større enn forgjengerne

De tre nye isforsterkede og helikopterbærende fartøyene har en total kostnadsramme på 6,8 milliarder kroner.

Av hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet og for å sikre kompetansen i Norge, var det kun norske verft som fikk delta i storkonkurransen som ble avgjort i juni 2018. I finalerunden deltok Westcon og Kleven i tillegg til Vard, som er eid av italienske Fincantieri.

Slik vil KV Jan Mayen framstå når det settes i drift. Foto: Forsvarsmateriell

– Fartøyene skal løse pålagte oppgaver i hele Norges interesseområde, inkludert arktiske farvann. Det stilles strenge krav til fartøyenes havgående egenskaper, styrke, stabilitet, helikopter-tilgjengelighet, sensorer og kommunikasjons- og kontrollkapasitet. Fartøyene skal kunne samvirke med og støtte sivile enheter og militære avdelinger, skriver Forsvarsmateriell.

Jan Mayen-klassen

Lengde: 136,4 meter
Bredde: 21,4 meter
Dypgang: 6,2 meter
Deplasement: 9612 tonn
Stålvekt: 4.500 tonn
Fart: Min 22 knop
Sjøegenskaper: Trygt å utføre operasjoner t.o.m. Sjø 5
Isklasse: ICE-1A*F (Ekstreme isforhold, 1 meter is, kan til en viss grad klare seg uten isbryter)
Vinterisering: Winterized Polar (-30)
Framdrift: Dieselelektrisk
Utholdenhet: 8 uker uten forsyning
Kabinkapasitet: 100 personer
Containerkapasitet på dekk
Hangarplass: 2 stk. NH90
Helidekkstyrke: Kan ta ned AW101-størrelse
To MOB-båter

Mens Nordkapp-klassen har en lengde (LOA) på 105 meter, bredde på 14,6 meter og et deplasement på 3200 tonn, har Jan Mayen-klassen en lengde på 136,4 meter, bredde på 21,4 meter og et deplasement på 9612 tonn.

Kystvakten har et fjerde helikopterbærende fartøy i dag. Dette er KV Svalbard, som er 103,7 meter langt med et deplasement på 6375 tonn.

Kontrakter med underleverandører

Blant utstyret som nå skal installeres, er eksempelvis ildledningssystem fra svenske Saab. Dette er 9LV FCS inkludert sensoren Ceros 200, som Vard bestilte i februar 2019. Saab skal også levere det integrerte kommunikasjonssystemet TactiCall.

Tyske Hensoldt leverer hovedradaren av typen TRS-3D, mens navigasjonssystemet kommer fra franske iXblue.

I august i fjor ble det inngått kontrakt med Kongsberg Maritime om sonarer av typen SS1221. Dette er en aktiv, skrogmontert sonar som hovedsakelig er utviklet for antiubåtkrigføring (ASW).

I tillegg til hangar for å kunne operere og vedlikeholde fregatt- og kystvakthelikopteret NH90 om bord, er dekket dimensjonert for å kunne lande med redningshelikopteret AW101. Fartøyene kan også levere drivstoff til disse mens de er i lufta, det som kalles «helicopter in flight refueling» (HIFR).

Les også

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå