Westland Lynx er et kjent og kjært syn for mange nordmenn.
Seks slike kystvakthelikoptre ble levert til Norge fra 1981 og to av dem var i bruk til 2014.
Samtidig som disse ble faset inn her til lands, ble det jobbet iherdig på et spesielt helikopter av samme type på Westland-fabrikken i Yeovil i England.
Helikopterprodusenten satte seg et hårete mål: Ikke bare skulle de ta tilbake hastighetsrekorden Lynx-prototypen satte allerede i 1972 og senere mistet til sovjetiske Hind, men også fly raskere enn 400 kilometer i timen.
Det lyktes de med på ettermiddagen 11. august 1986. Og hastighetsrekorden for et helikopter i standard konfigurasjon står fortsatt, 35 år senere.
Nye rotorblader
Jubileet ble denne uka markert av produsenten som i dag heter Leonardo Helicopters (se video fra da rekorden ble satt lenger ned).
De to som gjennomførte rekordflygningen var flygeren Trevor Egginton og testingeniøren Derek Clews. Den fant sted over Somerset like nord for fabrikken der også Norges redningshelikoptre av typen Sea King og AW101 Sar Queen ble bygget, i tillegg til Lynx-helikoptrene.
På to flygninger over en strekning på 15 kilometer noterte Westland Lynx-helikopteret en gjennomsnittshastighet på 400,87 kilometer i timen som ble godkjent av den internasjonale luftsportsorganisasjonen Fédération Aéronautique Internationale (FAI). På den ene flygningen oppnådde de 412,93 kilometer i timen.
Rekordhelikopteret, med den passende registreringa G-LYNX, hadde noen modifikasjoner og nyvinninger. Slike rekorder er ikke nødvendigvis bare jippo og pr., men ofte en del av viktige utviklingsprosjekter.
Viktigst var de nye kompositt-hovedrotorbladene som ble tatt fram. Denne designen med «padleåre»-tupper tatt fram gjennom «British Experimental Rotor Programme» (Berp) i samarbeid med det britiske forsvarsdepartementet, og har blitt med videre på for eksempel AW101.
Motorene var erstattet med kraftigere Rolls-Royce Gem 60, i tillegg til et vann-metanol-innsprøytingssystem som til sammen ga helikopteret cirka 45 prosent mer effekt enn en standard Lynx.
G-LYNX ble senere brukt som testplattform under utviklingen av de nye T800-motorene som blant annet sitter i etterkommeren, AW159 Wildcat.
Norsk rekordholder også
Fram til 1986 var det russiske/sovjetiske Mil Mi-24 Hind som innehadde verdensrekorden.
Den vanligvis så fryktinngytende Mi-24B-maskinen var modifisert og hadde fjernet de små vingene der det pleier å henge mye våpen, da det satte rekorden med 368,4 kilometer i timen over en strekning på 15 kilometer i 1978.
Tre år tidligere fløy samme helikopter tusen kilometer med en gjennomsnittshastighet på 332,65 kilometer i timen.
For øvrig er det flere såkalte «compound-helikoptre» som har fløyet raskere. Dette er maskiner der hovedrotoren får framdriftshjelp fra andre motorer.
Allerede i 1969 fløy Bell i hele 508,6 kilometer i timen. Dette helikopteret hadde to jetmotorer montert på sidene av Huey-skroget. Også Sikorsky og Airbus har vært i nærheten av denne hastigheten ved hjelp av henholdsvis skyvepropell på X2 og to sidemonterte trekkpropeller på X3.
Men for helikoptre som kun bruker vispen på toppen, er det altså Westland Lynx som fortsatt er raskest.
Dette var en relativt ny flytype da den ble levert til Norge, men innfasinga gikk en smule greiere enn det som har vært tilfellet med arvtakeren NH90. Fra 1983 startet Luftforsvaret å utføre operasjoner fra Kystvaktens den gang nye fartøy i Nordkapp-klassen, som nå er i ferd med å erstattes, og senere fra KV Svalbard.
Det første av 337 skvadrons Lynx-maskiner ble pensjonert i 2010 etter 29 års tjeneste og 9 000 timer i lufta. Takket være en levetidsforlengelse kunne to helikoptre holdes i drift ut 2014.
Det siste kystvaktoppdraget ble avsluttet i desember 2014 da Lynx 207 landet for siste gang på KV Svalbard like utenfor Sortland. Dette var «world fleet leader», altså helikopteret med flest flytimer, som selvsagt dro videre til Bodø og Luftforsvarsmuseet.
