AW101 SAR QUEEN

Etter 48 år er det tid for vaktskifte: Nå overtar AW101 for Sea King i Midt-Norge

Ørland blir den andre operative AW101-basen.

Det første av tre AW101 ankom Ørland 28. april. 14. mai klokka 12 overtar de beredskapen.
Det første av tre AW101 ankom Ørland 28. april. 14. mai klokka 12 overtar de beredskapen. (Foto: Mathias Charman/Forsvaret)

Ørland blir den andre operative AW101-basen.

48 år etter at Sea King ble tatt i bruk på Ørland, skal den gamle sliteren omsider få avløsning.

Klokka 12.00 fredag 14. mai skjer vaktskiftet. Da overtas beredskapen av AW101 Sar Queen i et nytt hangarbygg på det som også er basen for 332 skvadron og deres F-35A.

Dette er den andre av 330 skvadrons baser som blir operative med de nye redningshelikoptrene. Hovedbasen Sola var først ute, 1. september 2020. 

Trøndelagsturné

Det var også på denne seremonien i fjor høst at statsminister Erna Solberg offentliggjorde at maskinen, som har modellbetegnelsen AW101-612, fra da av i Norge skulle gå under navnet «SAR Queen» – uten at navnebyttet ble mottatt med voldsomt stor begeistring blant dem som opererer dem.

Les også

Mens statsminister, justisminister og forsvarsminister deltok på Sola, ligger det an til en mer nedtonet seremoni på Ørland.

Etter det Teknisk Ukeblad (TU) får fortalt, nøyer de seg med litt kakespising sammen med besetningen som går på vakt med det som utvilsomt er noe av det ypperste av redningshelikoptre.

Som mange nordmenn vet, har Sea King i høyeste grad gjort nytte for seg, men nykommeren kan slå i bordet med større rekkevidde og hastighet og bedre evne til å fly i dårlig vær, noe som igjen vil gi bedre trygghet, kanskje spesielt for dem på sjøen og i avsidesliggende strøk.

Facebooksida Leonardo AW101 SAR/Westland Sea King har hatt løpende dekning av forberedelsene til overtakelsen siden første AW101 (0277) ankom Ørland 28. april. 

Her kommer det fram at 0278 fulgte dagen etter, via en svipptur innom Trondheim på vei fra Sola, og tidligere i mai har helikoptrene vært på flere turer rundt om i Midt-Norge. Blant annet på besøk til Steinkjer og Namsos.

Det har ikke vært bare problemfritt. Under en testlanding i Trondheim onsdag skal rotorvind ha virvlet opp grus som gjorde skade på en parkert ambulanse, ifølge NRK.

I sitt reviderte statsbudsjett tirsdag omtalte regjeringen arbeidet med tilpasninger av landingsplasser i forbindelse med den nye kostnadsrammen for helikopteranskaffelsen, som har økt betraktelig. Her kom det fram at det gjenstår å finne løsninger for begge sykehusene i Oslo i tillegg til sykehuset i Tromsø og St. Olavs hospital i Trondheim.

Forbedringene

I denne videoartikkelen TU laget i forbindelse med oppstart på Sola, forklares noen av de viktigste framskrittene med Sar Queen knyttet til redningskapasitet, rekkevidde og hastighet.

Noen av hovedpunktene kan gjentas her:

Mens Sea King har en marsjhastighet på rundt 110 knop, kan Sar Queen fly i rundt 150 knop og i enkelte tilfeller mer direkte, ettersom den har et meget bra avisingssystem og slipper å liste seg rundt fjorden i isingsforhold eller i verste fall stå på bakken.

AW101 ble møtt med tradisjonell vannsalutt på Ørland 28. april. Fredag 14. mai går redningshelikopteret på vakt.  Foto: Ole Andreas Vekve

TU har ved to anledninger besøkt danskene, og de har trukket fram vinterkapasiteten på sine EH101 som en av de viktigste forbedringene fra S-61 og fortalt om oppdrag der de har fløyet med seks centimeter klaris på skroget. Det var nettopp to danske EH101 som en tid visstnok var de eneste som kunne lete etter den forsvunne norske C-130J-en i styggværet ved Kebnekaise i 2012.

Ett av de essensielle kravene som ble stilt i redningshelikopteranskaffelseskonkurransen (Nawsarh), var evnen til i løpet av to timer å starte berging av 20 nødstedte hvor som helst 150 nautiske mil utenfor grunnlinjen og deretter fly dem til tørt land.

Når det gjelder rekkevidde, har TU fått oppgitt følgende: Ved opphenting av 20 personer har Sar Queen en rekkevidde (i denne sammenheng tur/retur) på 266 nautiske mil. Sea King har til sammenligning en rekkevidde på 53 nautiske mil ved et tilsvarende oppdrag og vil maksimalt kunne hente 13 passasjerer 150 nautiske mil ut.

AW101

Lengde: 22,83 m

Høyde: 6,66 m

Rotordiameter: 18,60 m

Motorer: (3 x CT7-8E)

Takeoff-kraft: 3 x 1 884 kW (3 x 2 527 shp)

Maksimal avgangsvekt: 16.000 kg

Tomvekt: >5500 kg

Maksimal marsjhastighet: 150 knop (277 km/t)

Makshøyde: 15.000 fot

Hover IGE: 10.850 fot

Standard drivstofftanker: 5135 l

Liten/stor ekstratank: 649/1389 l

Maks rekkevidde tre motorer: 735 nm

Maks rekkevidde to motorer: 810 nm, 6 t 50 min utholdenhet

Klatreevne: 8,5 m/s (1680 ft/min)

To sentrale komponenter som er nye i de norske versjonene av AW101, er aesa-radar («active electronically/electrically scanned array») og digital autopilot (DAFC). Osprey heter radaren som skal være langt bedre til å detektere små mål enn dagens mekaniske søkeradar.

Andre ting som er verdt å merke seg som forbedring fra Sea King, ifølge Leonardo, er det som skal være tre ganger så stor heishastighet og dobbelt så stor hovertrimhastighet (der redningsmannen styrer helikopteret), samt et meget bra antivibrasjonssystem og antikollisjonssystem.

Kabinen på AW101 er ikke så mye større enn på Sea King, som også er et digert helikopter. Volumet (29 m³) er 4 prosent større, mens gulvarealet (15,3 m²) er 10 prosent større. Det er løfteevnen som virkelig skiller dem, der AW101-612 er sertifisert for en maksimal avgangsvekt på hele 16 tonn.

AW101 er blant de få helikoptertypene som har et har tre motorer, nærmere bestemt tre CT7-8E-motorer (à 1.884 kW/2.527 shp). Det bidrar til å øke vekt og pris, men gir samtidig et kraftoverskudd og økt sikkerhet ved bortfall av én motor.

Drømmen om å unngå 50-årsmarkering

Beredskapsløftet som nå også kommer Midt-Norge til del skjer imidlertid nesten tre år forsinket i forholdt til opprinnelige planer.

Det kan se ut som at det er en viss skylddeling mellom Leonardo og Norge, og uansett har forsinkelsene kostet dyrt, kom det fram i revidert statsbudsjett som ble lagt fram tirsdag.

På den positive sida ser det så langt ut til at når først innfasinga endelig kom i gang, har den gått meget bra. Det var i hvert fall budskapet fra luftforsvarssjefen i årsrapporten for 2020 som ble lagt fram i april.  

Da 330 skvadron feiret 40 år med Sea King i 2013, uttalte skvadronsjef Svein Tore Pettersen til Teknisk Ukeblad følgende:

– Det er på mange måter en sprek 40-åring vi har med å gjøre. Vi er innforstått med at det også blir et 45-årsjubileum, men vi håper å slippe en 50-årsmarkering, sa Pettersen for snart åtte år siden.

Det ønsket blir neppe oppfylt. Noen av helikoptrene vil passere 50 års tjeneste i Norge før de kan fases ut. Det hjalp lite at de daværende stortingspolitikerne i 2002 vedtok av Sea King skulle være faset ut i 2008.

Tredje base til å erstatte Westland Sea King Mk43B med AW101 Sar Queen er Banak mot slutten av 2021. Forsvaret innrømmer at det kan holde hardt, men har fortsatt som mål at alle seks 330-basene skal ha nye helikoptre i løpet av sommeren 2023.

For å sikre beredskapen mot eventuelle forsinkelser på tampen, er det sørget for at det finnes tre-fire Sea King-helikoptre med nok flytimer igjen til å kunne fly inn i 2024.

Så langt er fire Sea King nå faset ut: 1996-modellene 329 og 330, 1992-modellen 322 og senest nå 1972-modellen 066. Flere detaljer om denne prosessen kan for eksempel leses i denne artikkelen om major Fredrik Jomaas som fulgte Sea King 329 fra vugge til grav.

Les også

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå