Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristensen snakker om fremtidsutsikter og moderne ledelse.
Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristensen snakker om fremtidsutsikter og moderne ledelse. (Bilde: Eirik Helland Urke)

LEDERINTERVJUET: IVAR HORNELAND KRISTENSEN

– Endringene er ikke over. En god leder i 2017 må kunne kjenne på all utryggheten og stå i det

TRONDHEIM: Norsk næringsliv er inne i en betydelig omstilling, og arbeidsledigheten blant ingeniører er tredoblet siden 2013.

Med dette bakteppet arrangerer Tekna og NTNU denne uka sine kursdager i Trondheim, der 1400 deltakere er fordelt på flere enn 40 sesjoner.

Vi benytter anledningen til å snakke med Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristensen om fremtidsutsikter og moderne ledelse.

Ledighet og etterutdanning

– Hvordan påvirker de turbulente tidene kursbehovet blant ingeniører?

– Vi ser at de som blir permittert trenger å kartlegge og bevisstgjøre seg sin egen kompetanse. Medlemmene spør: Hva må til hvis jeg skal jobbe i en annen bransje? En del har behov for å oppdatere seg, eller formalisere kompetanse. Mange velger kurs mens de er på sluttpakke eller går på dagpenger.

– Hva slags kurs er det størst etterspørsel etter?

– Å få formalisert prosjektlederkompetanse er aktuelt for svært mange, ikke minst tidligere petroleumsingeniører som vil prøve nye bransjer. De kan sitte på verdifull erfaring fra tidligere jobber, men mangler de nødvendige papirene for å bli ansatt hos en ny arbeidsgiver.

– På hvilken måte er de ledige ingeniørene en ressurs?

– De er en kjemperessurs. Mange som mistet jobben i fjor, er allerede igang i nye bransjer, og over tid vil tverrfaglighet tilføre norske bedrifter mye positivt. Mulighetene for å bruke den ledige ingeniørkompetansen er mange: Vi skal ha et grønnere samfunn og vi digitaliserer i en forrykende fart. Det å la folk gå ledige er for samfunnet et stort tap, men det at de kommer seg i jobb, er også et personlig ansvar, for selv ingeniører med høy utdanning trenger å få formalisert noe av den kompetansen de besitter. Og kompetanse er ferskvare, så den må snarest mulig omsettes til arbeid.

– Hvordan har svingningene i markedet endret Teknas prioriteringer?

– Politisk har det preget oss veldig – spørsmål knyttet til nedbemanninger har i 2016 tatt stor plass, og internt har vi gjort en rekke omprioriteringer for å møte utfordringene våre medlemmer står overfor. 2016 oppleves av Teknas ansatte som et meningsfylt år, med mye å gjøre, men hvor de samtidig får være til stede for medlemmene på en helt annen måte enn tidligere. Jeg tør påstå at dette også bidrar til at vi er blitt mer kunde- og medlemsorienterte.

Fremtidens ingeniørjobber

Ivar Horneland Kristensen

  • Stilling: Generalsektetær i Tekna - den største fagforeningen i Akademikerne - som organiserer 72.300 medlemmer og har 130 administrativt ansatte.
  • Aktuell: Tekna og NTNU arrangerer denne uka Kursdagene på Lerkendal i Trondheim.

– 40.000 oljejobber er borte. Hvor ser Tekna den fremtidige veksten?

– Bygg og anlegg og offentlige sektor tar til seg mange fra oljebransjen, i tillegg opplever vi en betydelig vekst innen helse og IKT - det gjelder både diagnostikk og arbeid med medisinsk utstyr - og dette er et behov som vokser fram uavhengig av nedgangen i antall jobber i olje og gass. Innen havbruk er det også vekst. Dessuten ser vi at bransjene går mer på tvers, så det blir nok mye mer vanlig å skifte bransje en eller flere ganger i løpet av livet.

– Hvordan vil teknologi endre arbeidslivet i 2017?

– Ny teknologi endrer måten bedrifter produserer og leverer på, og utviklingstakten vil akselerere. Ingen bransjer er beskyttet, så enhver leder må i dag forstå at digitalisering og automatisering vil få betydning for egen business. Se for eksempel hvor fort apper forandrer våre liv - nå sist med hvordan vi handler dagligvarer. Teknisk forståelse blir kjerne i de fleste bedrifters forretningsprosess. Utviklingen kan ses som en mulighet og utnyttes positivt, men både usikkerhet og krav til å endre seg, øker.

– Hvordan ser arbeidshverdagen til norske ingeniører ut om 10 år?

– For store grupper vil den bli endret. Det vil komme jobber vi ikke har i dag, mange jobber er overtatt av maskiner, og endel av oss må lære å jobbe sammen med maskiner. I utgangspunktet er jeg en teknologioptimist, men i

Det blir nok vanligere å skifte bransje en eller flere ganger i løpet av livet

denne rivende utviklingen må vi også evne å belyse negative sider av teknologi, som utfordringer rundt personvern og cyberkriminalitet. Derfor er det viktig at teknologene er med på å løfte de viktige samfunnsdebattene knyttet til alle sider av teknologiutviklingen. Teknologisk vil det skje mer de neste ti årene enn de forrige 50, og teknologer vil få mange muligheter, fordi teknologi vil prege alle bransjer.

– Hvilke råd vil du gi til studenter som vurderer naturfaglig retning?

– Alle som har interesse for naturvitenskapelige emner må huske at det skjer en rivende utvikling. Studiet kan bli arbeidsomt, men etterpå gir det en kjempemulighet for å være kreativ. Har du interesse, så søk, her kommer det til å være nok av jobber. Sørg for en god grunnutdanning, og kom deg ut i en jobb hvor du får god læring.

Ledelse i kunnskapsbedrifter

– Hvilke egenskaper trenger en moderne leder for en teknologibedrift?

– Én egenskap de fleste trenger, er at man kan trives i en hverdag hvor mange ting er i endring, og håndtere det. Hvis ikke du kan kjenne på all utryggheten, stå i det og vise retning, blir det vanskelig. Det handler om å se muligheter og å forstå teknologi, men like mye om å få kommunisert dette. En god leder må tore å handle og samtidig se veien bli til mens du går. Samtidig må du få med deg folkene som skaper fremtiden, dine ansatte.

– Hva kjennetegner deg selv som leder?

– Jeg er ekstrovert orientert, opptatt av å søke og best mulig forstå omgivelsene vi opererer i. Dessuten tror jeg det er viktig for en toppleder å være en endringsagent, å sørge for at vi leverer bedre og bedre til våre eiere og medlemmer. Ellers er jeg opptatt av å slippe folk frem, sørge for at folk får bruke talentet og kompetansen sin. At folk har engasjement, og å legge til rette for det som toppleder, er kjempeviktig. Vi må huske at endring kan være positivt for noen, men utrygt for andre.

– Hvilke egenskaper ser du etter når du rekrutterer?

– Mennesker som har energi og utstråler et engasjement, som gjerne forstår litt av hva vi er, men samtidig kan tilføre oss noe nytt. Og så er det veldig gøy å ansette folk som er flinkere enn meg selv.

Norsk næringsliv

– Hvilke trekk ved norsk næringslivs utvikling bekymrer deg?

– Jeg frykter at vi får en utvikling hvor vi ikke ser verdien av den norske modellen, hvor samarbeid er grunnleggende. At vi blir for faktaorientert og opptatt av å kopiere andre land. Eksempler fra IT-outsourcing viser at det er fort gjort å henge seg opp i regneark, men samarbeidsmodellen kombinert med relevant kompetanse er den beste konkurransefaktoren Norge har, og den som er vanskeligst å kopiere. Utnytter vi den, oppnår vi raskere omstilling, får til mer innovasjon og bedre samhandling med kunder. Vi skal ha fokus på høyteknologi og kompetanse. Uten sterke IKT-miljøer vil vi for eksempel ikke forstå hva som skjer og hvilke muligheter teknologi gir. Kongsberg Gruppen er et godt eksempel på dette - de er på mange måter mer et softwarehus enn et industriselskap. Bedriftene må se på helheten, selv om noe kan produseres mer kostnadseffektivt andre steder - å ta samfunnsansvar utover egen bedrift, slik at vi utvikler og besitter gode kompetansemiljøer, er avgjørende. Komplementære miljøer sikrer at vi får en sunn utvikling.

– Hva hindrer flere norske teknologibedrifter i å ta globale posisjoner?

– Debatten i Norge må i mye større grad handle om hvordan vi kan vokse fra et norsk utgangspunkt, og ikke bare om antall personer som velger å bli gründere. Ved å kombinere nettverk med forståelse og kapital, kan flere bedrifter lykkes internasjonalt. For å vokse, er tilgang til et kompetent nettverk for mange mer avgjørende for å lykkes enn kapital. Dette blir nesten ikke diskutert, og det er mye mer enn et skattespørsmål.

Nye vaner

– Hvordan har teknologi endret din hverdag det siste året?

– Jeg har kontoret i lomma, er digital på nyheter, og bruker telefonen til det meste. Hvis iphonen er borte, føler jeg meg naken. Jeg er mer tilgjengelig og blir kjappere oppdatert - blant annet får jeg analyser med en helt annen frekvens på jobb, generert fra systemet, sendt til telefonen min.

– Helt til slutt - trenger vi to fagforeninger for ingeniører i Norge?

– Det er det sikkert ulike synspunkt på, men i Tekna er dette rent politisk en ikke-sak. Vi lever godt med et samarbeid med Nito i saker hvor vi er enige, samtidig bidrar konkurransen oss i mellom til at Norge samlet sett organiserer flest ingeniører sammenlignet med andre nordiske land.

PS: Redaksjonen gjør oppmerksom på at Tekna eier 50% av Teknisk Ukeblad Media AS, og at Ivar Horneland Kristensen sitter i selskapets styre.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)