RAFNES: Det finnes ingen statlig garantiordning for investeringer i landbasert industri.
Mens regjeringspolitikerne reiser land og strand rundt og snakker om nye muligheter etter oljen, sitter landbasert industri og etterlyser konkrete løsninger.
– Det ser dessverre ut som at det er liten forståelse og interesse for landbasert industri i regjeringen, sier administrerende direktør Magnar Bakke i Noretyl. Bedriften eies av det sveitsiske selskapet Ineos.
Plastråstoff
Med en utbygging av ny cracker, vil det skapes over 100 nye jobber ved Noretyl.
Med ringvirkninger vil det kunne gi rundt 500 arbeidsplasser i Norge. Noretyl omdanner gassene etan og propan til etylen og propylen i et prosessanlegg kalt cracker.
Det vil si at den bryter opp (cracker) etan- og propanmolekylene som så blir råvarer for plastindustri. Ineos i Norge eksporterer mer enn 95 prosent av produksjonen.
Les også: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
Tigger ikke
Bakke ber ikke om almisser, bare en statlig garanti. Etter finanskrisen har det vært vanskelig å låne penger til industriprosjekter på land.
For skip, rigger, miljøteknologi og produkter som skal selges ut av landet, stiller staten opp med garantier gjennom Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK).
Men ønsker en etablert bedrift å bygge opp industri, skape arbeidsplasser og skaffe skattbare inntekter, er statens verktøykasse tom. Men bare i Norge.
Intern konkurranse
Noretyl på Rafnes konkurrer nemlig med en søsterbedrift i EU-landet Belgia om å bygge en ny cracker. Ineos vet at det innenfor EU-systemet er fullt mulig å få statlige garantier for lån.
Ineos har også fabrikker i Tyskland og har der fått tilsagn om betydelig støtte fra myndighetene, både i form av garantier og direkte investeringsstøtte.
Også i Skottland har Ineos anlegg som har fått statlige garantier, hele 90 prosent, samt 10 prosent i direktestøtte.
Klar til å satse millioner: Klar til å satse millioner: Slik vil Enova gjøre norsk sjøfart grønn
Ingen garanti – ingen investering
I tillegg til å vurdere ny cracker i Norge og Belgia, teller Ineos på knappene om de skal bygge cracker i USA, der etan utvinnes av skifergassen.
– Valg av plassering vil skje ut fra en totalvurdering. Men uten en statlig garanti for lånet reduseres sannsynligheten for at crackeren bygges i Norge betraktelig, sier Bakke.
Han er soleklar på hva som må til: – Vilje og kreativitet! Hvis regjeringen vil satse på landbasert industri, må de finne en måte å gi norsk industri like vilkår som i EU, sier Bakke.
Taperlaget
Han sammenlikner norsk industripolitikk med et fotballag som bare spiler på egen banehalvdel. – Tør du ikke gå over midtreken og skyte på mål, kan du heller ikke vinne, sier han.
Bakke har hatt møter med det såkalte virkemiddelapparatet, og møter veldig mye positiv holdning.
– De er villig til å strekke seg langt, men hjelp til investering i store, etablerte industribedrifter finnes ikke innenfor regelverket. Prosjektet har ikke høy nok grad av innovasjon eller kan ikke dokumentere stor nok energieffektivitetsgevinst, og vi er ikke gründere. Da faller vi utenom regelverket, sier Bakke lettere oppgitt.
Les også: Dette ville den amerikanske investoren kastet penger på i Norge
Ikke samme divisjon
Kredittdirektør Nils Roald i Innovasjon Norge går ikke med på at manglende vilje eller innovasjonsgrad har noe med at Innovasjon Norge ikke kan stille opp.
– Vi er ikke satt opp for å stille garantier for så store prosjekter, sier Roald til Teknisk Ukeblad.
Deres garantirammer i millioner er tosifret, ikke fem- eller sekssifret.
Konkrete forslag
Norsk Industri har engasjert seg i saken og vil sammen med LO om kort tid presentere noen forslag.
Arbeiderpartiet har allerede foreslått en industripakke.
Ett av forslagene går ut på at det må jobbes videre med å få på plass en statlig lånegaranti på markedsvilkår, i dialog med både ESA og EU-kommisjonen.
Gapende hull
– Vårt forslag vil også gå i den retningen. Nå er det et hull i virkemiddelordningene, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, til Teknisk Ukeblad.
Han sier at det langt fra bare er Ineos som har behov for statlig lånegaranti.
Les også: Slik vil de få Norge ut av teknologisumpa
Ny ordning for flere
– Etter at Ineos-saken er kommet opp, har vi fått en lang rekke henvendelser fra andre industribedrifter som står i liknende situasjon. Dette er derfor langt fra en enkeltstående sak og bedrift som krever særbehandling, sier Lier-Hansen.
Han påpeker at Norge må finne ordninger som er i tråd med ESA-regelverket.
I Tyskland og Storbritannia som er innenfor EU er det enklere å lage regionale og politiske ordninger. Som EØS-land er det mer komplisert.
– Men regjeringen kunne satt i gang en prosess med ESA og funnet en løsning. De har brukt 11 måneder på å finne ut hvorfor Ineos ikke kan få garanti. Energien burde vært brukt på å finne løsninger med ESA, sier Lier-Hansen.
Avvisende regjering
Statssekretær Lars Jacob Hiim i Nærings- og fiskeridepartementet sier til Teknisk Ukeblad at de har fått spørsmål fra Ineos om en statlig garanti, men at de ikke vil forholde seg til en slik enkelthenvendelse.
– Spørsmålet om å etablere en eventuell ny ordning må baseres på et mer generelt behov. Vi lager ikke nye store ordninger basert på henvendelse fra en bedrift, selv om Grenland er viktig for norsk industri. Vi har fått sprikende signaler fra næringsorganisasjonene, og dette har ikke vært tema tidligere i dialogen med dem, sier Hiim.
Han slår den siste spikeren i håpets kiste:
– Ineos sier at de ikke får lån i bankene til en akseptabel rente. Da vil det uansett være krevende for staten å ta over finansieringen av prosjekter som markedet ikke vil finansiere, sier Hiim.
Les også: Slik skal «Norges viktigste vekstnæring» bli enda viktigere
Misforstått
Det forstår ikke administrerende direktør Magnar Bakke i Noretyl mye av.
– Vi ber om en garanti fra staten, ikke at de skal låne oss penger. Ineos tar opp lån via vanlige banker og finansieringsinstitusjoner. Men for å få lån til en fornuftig rente, må vi ha statlig garanti, sier Bakke.
Ineos’ dominerende eier, Jim Ratcliffe, har godt rykte på seg og har tidligere demonstrer vilje og evne til rask tilbakebetaling.
Lav risiko
Norsk Industri har full forståelse for at staten ikke skal stille garantier til løselig funderte prosjekter.
– Staten skal ikke ta noen høy risiko. Det må stilles strenge krav til prosjektene, sier Lier-Hansen.
Billig skifergass
Magnar Bakke er ikke i tvil om at cracker-prosjektet er velfundert.
Bedriften har allerede brukt nær en milliard kroner på en ny lagertank for etan som fra november skal fraktes med skip fra USA.
Hittil har det meste kommet fra Kårstø, Teeside og Melkøya. Skifergassrevolusjonen har snudd opp ned på gassmarkedet. De norske leverandørene er utkonkurrert.
Det er billigere å kjøpe etan i USA og frakte det på multigasskip.
Ineos har inngått en 15 års fraktavtale med danske Evergas som på sin side har bestilt åtte nye LNG/etan/LPG-skip for å gå i fast rute mellom to terminaler i USA og Grangemouth i Skottland og Rafnes i Norge.
Les også: Oppsagt oljeingeniør med en god idé? Dette bør du satse på
Gassmotor
Skipene er på 27.500 m3 og har Wärtsilä dual fuel-motorer som kan gå på LNG, etan eller olje.
Skipene er 180 meter lange og 26,6 meter brede. Det første ble levert i mai i år.
Tankanlegget hos Noretyl er dimensjonert for å kunne forsyne en ny cracker med etan.
Ingen nordiske banker ville være med å finansiere tanken. Det måtte et nederlandsk-britisk-amerikansk bankkonsortium til.
Les også: Oljekrisen har gjort at antall oljegründere har eksplodert
