Hun smiler som en sol i solfylte Arendal, men Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg er bekymret for Norges elendige score på Teknologibarometeret. (Foto: Peder Qvale)

TEKNOLOGI I NORGE

Slik vil de få Norge ut av teknologisumpa

Tekna vil ha handling etter elendig resultat på teknologi-ranking.

Arendal: Tekna presenterte i dag sitt Teknologibarometer, som skal si noe om hvor store teknologiske muskler Norge har sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Norge er ingen bodybuilder, viser det seg.

Les også: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå

Scorer dårligst

Ved å gjennomgå 46 såkalte teknologiindikatorer har Tekna kommet fram til at landet scorer dårlig på en rekke områder, deriblant på teknisk kompetanse, industriell nyskaping og på innovasjon.

Norge har faktisk lavest teknologisk nivå av alle landene det har blitt sammenlignet med, står det i rapporten.

Les mer om Teknologibarometeret her.

Lei av prat – etterlyser handling

Teknisk Ukeblad tok en prat med Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på brygga i solfylte Arendal for å høre hva hun tenker om resultatene.

– Hva føler du når du ser resultatene i denne rapporten? Blir du skuffet?

– Skuffet? Nå tenker jeg at vi må brette opp ermene, slutte å snakke og begynne å gjøre noe. Det hjelper ikke noen om vi setter oss ned og depper. Her har vi samlet mye informasjon på ett sted, som gjør at vi og politikere kan debattere dette og gjøre prioriteringer. Vi vil gjerne være med i de diskusjonene fremover, sier hun.

– Har Norge noen som helst mulighet til å bli et teknologifyrtårn i fremtiden?

– Ja, det tror jeg. Vi har de beste forutsetningene for å klare det, men vi må ha viljen til å gjøre det og evnen til å prioritere, sier Randeberg.

Les også: Nå synker lederlønningene i oljebransjen

Vil samle ulike faggrupper i lab

For å få Norge opp av sumpa foreslår Randeberg å starte idélaber over hele Norge.

For noe av problemet, mener hun, er at vi mangler et system for å overføre teknologier fra de forskjellige fagområdene vi har her til lands.

– Slik laber har vært en suksess hos Forskningsrådet i Storbritannia, og også her i Norge har vi hatt gode resultater. Jeg tror også man kunne ha brukt dette til å skape innovasjon på andre områder enn de tradisjonelle teknologiområdene, som for eksempel helse. Vi må kombinere ulike fagfolk, både lokalt, regionalt og nasjonalt for å få teknologioverføring, sier hun.

Jakter norske oljeingeniører: Jakter norske oljeingeniører. Men lønna kan bli et problem

Kan fungere

Prinsippet med idélaber er ganske enkelt.

Man tar et titalls personer med ulik bakgrunn ut av sine vante omgivelser og får dem til å tilbringe noen dager sammen.

Teknisk Ukeblad var med på en slik seanse i fjor vinter, der 27 mennesker – alt fra ingeniører til psykologer og samfunnsvitere – ble samlet på Voksensåsen Hotell ved Nordmarka i Oslo.

Målet var å finne ideer til nullutslippssamfunnet, og de beste ideene fikk 38 millioner i støtte fra Forskningsrådet.

Metoden ble for øvrig til i Storbritannia, hvor den kalles «sandpit». Senere har mange slike workshops blitt arrangert i blant annet India, Brasil og USA.

Fikk dårlig samvittighet: Hadde dårlig samvittighet: Klarte ikke mer enn seks år i oljeindustrien  

Lei av å bare prate

Tekna-presidenten mener idélabene kan være viktige for at Norge igjen skal kunne hevde seg på teknologifronten.

– Jeg er så lei av folk som bare prater. Nå er det på tide at vi faktisk gjør noe. Idélab kan være et konkret sted å starte, og det trenger ikke koste særlig mye penger. Man får nye ideer, man får koblet nye fagområder, så jeg skjønner ikke hvorfor man ikke har gjort mer av dette tidligere, sier Randeberg.

– Når håper dere å få satt noe slikt i gang?

– Jeg tror både Forskningsrådet og Innovasjon Norge er klare til å starte. Hvis pengene kommer, så skjer det.

Les også: Dette blir de viktigste ferdighetene på fremtidens arbeidsmarked

Må kunne noter for å være kreativ

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) i finanskomiteen synes tanken er god.

Hun vil samtidig sørge for at nordmenn blir bedre i realfag allerede fra barnsben av.

– Vi bruker enorme penger på skole, men får dårlige resultater. Det er åpenbart at vi må gjøre noe. Kreativitet kommer fra forskjellige plasser og fra forskjellige fag, så jeg sier ikke at det er noe galt med humaniora. Men før du er kreativ på piano, må du kunne notene. Sånn må det være på skolen også. Det er viktig at vi er gode på realfag tidlig, sier hun.

Norsk gjennombruddNorsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder