DEBATT: Klima

Elektrifisering i full skala er en forutsetning for å løse klimaproblemet

I TU skriver fire professorer (Bjørlykke, Aagaard, Roaldseth og Stenersen) at «Det er urealistisk å tro at elektrifisering av biler vil kunne bli en global løsning fordi det vil kreve for store ressurser når det gjelder metaller.» De sier riktignok ikke hvilket problem som skal løses, men det kan dreie seg om klimaproblemet.

I Tesla-batteriene er kolboltinnholdet nå nede i 3 prosent og neste generasjons batterier vil produseres uten kobolt.
I Tesla-batteriene er kolboltinnholdet nå nede i 3 prosent og neste generasjons batterier vil produseres uten kobolt. (Foto: Mathias Klingenberg )

I TU skriver fire professorer (Bjørlykke, Aagaard, Roaldseth og Stenersen) at «Det er urealistisk å tro at elektrifisering av biler vil kunne bli en global løsning fordi det vil kreve for store ressurser når det gjelder metaller.» De sier riktignok ikke hvilket problem som skal løses, men det kan dreie seg om klimaproblemet.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

De nevner sjeldne jordartsmetaller, litium, kobber, sink, kadmium og kobolt. Kadmium brukes ikke i elektriske biler. Sink er heller ikke et karakteristisk metall for elektriske biler, og det er sannsynligvis mindre sink i en elbil enn en vanlig bil.

Litium er fremdeles så billig at det ennå ikke lønner seg å gjenvinne det fra brukte batterier, og det er mulig å øke de globale reserver dersom etterspørselen øker.

Kobber er en avgjørende metal for elektrifiseringen innen flere sektorer.  Gjenvinning er en avgjørende løsning på lang sikt. Gjenvinning av kobber krever bare 10 prosent av den energien som kreves ved å produsere den fra malm. Allerede nå gjenvinnes ca. halvparten av all kobber.

Neste generasjon uten kobolt

Utvinningen og kostnaden av kobolt er imidlertid et reelt problem. Det brukes til å lage stabile katoder i batteriet. Koboltinnholdet kan imidlertid reduseres eller erstattes helt. I Tesla-batteriene er kolboltinnholdet nå nede i 3 prosent og neste generasjons batterier vil produseres uten kobolt.

Kinesiske bilprodusenter, blant annet verdens største produsent av elektriske biler, BYD, lager allerede elbiler med Li-ion-batterier uten kobolt. Produksjonskostnadene på bilbatterier har gått ned nesten 90 prosent siden 2010, og innen få år blir det sannsynligvis være billigere å produsere elbiler enn fossildrevne biler av samme størrelse.

Permanentmagneter

De sjeldne jordartmetallene som brukes i en elbil er neodymium (ca. 200 g) og dysprosium (ca. 30 g) til motorens permanentmagneter. Det er ennå ingen knapphet på disse metallene og bare noen få prosent resirkuleres. Dersom prisene likevel blir for høye, er det mulig å lage motorer uten permanentmagnet (induksjonsmotorer) eller satse på gjenvinning.

I Norge planlegges det nå flere store batterifabrikker og det kan være gode investeringer i en verden hvor elektrisk kraft i økende grad erstatter fossilmotorer. Dette er også det rette tidspunktet å starte utvikling og industri innen resirkulering av batterimetaller og metaller fra permanentmagneter. Det burde vi ha gode forutsetninger for Norge.

Les også

Norge er ikke en nasjonalpark

Prospektering med formål å utvinne mere av metallene som det vil bli behov for i framtiden er også strategiske langsiktige investeringer. Gruvedrift i Norge er mer miljøvennlig enn i de fleste andre land fordi vi har streng miljølovgivning og gode muligheter for å deponere gruveslam på sjøbunnen som er den mest miljøvennlige metoden dersom det gjøres riktig.

Å stille sterke miljøkrav er viktig, men hele Norge må ikke bli en nasjonalpark hvor naturressurser ikke kan utnyttes.

All energiproduksjon og energiforbruk har ulemper uansett hvilke kilder som brukes. Produksjon og bruk av elektriske kjøretøy vil også ha skadevirkninger, om enn i mindre grad enn fossildrevne kjøretøy.

Total utfasing av fossile kjøretøy

Ulempene må vurderes opp mot fordelene, i dette tilfellet et nødvendig bidrar til løsningen på de menneskeskapte klimaforandringer. I dette perspektivet vil en total utfasing av fossile kjøretøy være en nødvendig. Selv om det innføres CO₂-rensing og lagring (CCS) i stor skala globalt, vil det være nødvendig med elektrifisering.

Det går ikke an å rense CO₂-utslippene på eksosrørene på biler, men bilene drives utmerket med CO₂-fri elkraft fra kraftproduksjon med lave CO₂-utslipp. At det brukes fossil energi til produksjonen av elbiler betyr mindre og mindre etter hvert som fossile brensel fases ut i industri, bergverk, og transport.

To av forfatterne, Roaldseth og Stenersen, er sterke klimaskeptikere og har signert et opprop som sier at mer CO₂ i atmosfæren er et gode og at Parisavtalen er skadelig. Da regner jeg med at de bare vil ha fossildrevne biler og er motstandere av elbiler uansett hva de er laget av. Det kunne imidlertid være interessant å vite hva Bjørlykke og Aagaard har for alternative løsninger på det globale klimaproblemet for transportsektoren?

Innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin, 2/2021.

Les også

Kommentarer (82)

Kommentarer (82)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå