Tett: Glasspluggen monteres i produksjonsrøret sammen med detonasjonsmekanismen. Eksplosivet er rettet inn mot siden av glasset og gjør at det blir til fint støv som blir med produksjonsstrømmen. (Bilde: Dag Sunnanå, Statoil)
Komplett: Gjennomsnittstegning av en brønn med TCOs engangsplugg TDP-3 800 x 430 HPHT plassert i produksjonsbrønnen. Alternativet ville være en mekanisk plugg som må fjernes med «wire line» over flere dager. (Bilde: Statoil)
Montert: Slik ser engangspluggen ut, ferdig montert i en lengde i et produksjonsrør sammen med hydraulikksystem og kommunikasjonsenhet. Glasset er tegnet i blått. Det hydrauliske systemet der trykket pumpes opp til å utløse eksplosivet er markert med grønt. Pluggen for høyt trykk og høy temperatur har betegnelsen TDP-3 800 x 430 HPHT. (Bilde: TCO)

GLASSPLUGG I PRODUKSJONSRØR

Eksploderende glass sparer Statoil for millioner

 

Slik virker pluggen

  • På Valemon bores 12 brønner på mellom 4000 og ca. 5000 meter. Etter at brønner er boret, settes produksjonsrør på 5 ½” ned.
  • Ett av de nederste rørene, som hvert er ca. 12 meter langt, sitter glasspluggen fra TCO med tilhørende utstyr. Glasspluggen tåler å bli stående over lengre tid i en brønnvæske som er svært korrosiv og skadelig for andre materialer.
  • Noen gram, litt mindre enn 50 gram, høyeksplosiver (HNS) er plassert i glasspluggen. Når brønner er komplettert og produksjon skal starte, pumpes trykket opp i røret med glasspluggen. Etter 11 pumpestøt er trykket kommet på det nivået som sensorene er innstilt på før eksplosjonen utløses.
  • Ladningene er plassert slik at glasset knuses og pulveriseres til finkornet støv som blir med strømmen av hydrokarboner.

TCO AS

  • Tubing Conveyed Perforating (TCP).
  • Etablert i 2001 i Bergen.
  • Ca. 70 ansatte. Kontorer i Storbritannia, Russland, Malaysia og Angola.
  • Selskapet har levert til sammen litt over 250 glassplugger til kunder over hele verden. Første ble levert til Statoil og Norne i 2004.

Høyt trykk og temperatur i reservoaret skapte hodebry for Statoil. Komplettering av brønnene ble tidkrevende og dyr.

En billigere løsning ble å videreutvikle en allerede kjent teknologi.

Glassplugg

Brønnteknologiselskapet TCO i Bergen utvik-let for noen år siden en glassplugg som plasseres i produksjonsrøret og fjernes først når produksjonen skal settes i gang. Alternativet er å bruke mekanisk plugg som det tar dager å fjerne.

Engangspluggen fjernes ved å sprenge den bort. Sprengladningen befinner seg inne i glasspluggelementet.

TCO begynte utviklingen av glassplugger i 2001 og har nå levert over 250 plugger til oljeselskaper over hele verden.

Les også:

Industriroboter skal revolusjonere oljebransjen

Se hvordan Yme-plattformen svaier  

Montert: Slik ser engangspluggen ut, ferdig montert i en lengde i et produksjonsrør sammen med hydraulikksystem og kommunikasjonsenhet. Glasset er tegnet i blått. Det hydrauliske systemet der trykket pumpes opp til å utløse eksplosivet er markert med grønt. Pluggen for høyt trykk og høy temperatur har betegnelsen TDP-3 800 x 430 HPHT. TCO

Mislykket utløsning

Statoil opplevde flere tilfeller der utløsningsmekanismen for pluggen ikke virket.

Den var heller ikke beregnet på 780 bars trykk og en temperatur på over 150 grader dersom pluggen fungerer slik den skal, slik det er på Valemon.

– Vi måtte ta pluggen ut av bruk. Partikler og forurensning fra brønnen hindret utløsning av sprengladningen, sier prosjektleder for boring og brønn på Valemon-feltet, Birger Rye, i Statoil.

Noen av ingeniørene i Statoil hadde imidlertid noen ideer til forbedring. De fikk med seg leverandøren og finansiering fra lisensen og satte i gang videreutvikling og kvalifisering for høyt trykk, høy temperatur (HPHT).

Les også:

Denne soppen kan gi mer olje

Her gjør Statoil noe ingen andre har gjort før  

Kvalifisert: To sentrale personer bak den nye generasjon glassplugg: Statoils prosjektleder for teknologiutviklingen, Jan Helge Gausvi (t.v.), og Geir Stokke, TCOs prosjektleder. <br />Foto: Dag Sunnanå/Statoil

Tid og penger

Nå er den nye pluggen klar til bruk. Boringen av 12 brønner starter nå i høst.

– Det er opp til tre dager å spare per brønn. Bare på Valemon-feltet vil innsparingene, blant annet på grunn av redusert riggleie, komme opp i 150 millioner kroner, sier kommunikasjonssjef Sissel Rinde i Statoils avdeling for bore og brønn.

Rye sier at pluggen også kan bli brukt på Gudrun-feltet.

– Den kan være aktuell også for HPHT-brønner andre steder, sier Rye.

Pluggen er testet hos Iris (International Research Institute of Stavanger).

Les også:

Slik skal de holde liv i gullfeltet

Én prosent økt utvinning her tilsvarer et middels norsk oljefelt

Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa  

Statoil vil installere 4D-seismikk på Grane