STORT: Ekofisk-feltet består av mange plattformer som er forbundet med broer. (Bilde: Ole K. Helgesen)
BOREKLAR: Olje- og energiminister Ola Borten Moe inspiserer borekronen som skal starte boringen av nye produksjonbrønner på Ekofisk. (Bilde: Ole K. Helgesen)
NYTT UNDERSTELL: Plattformunderstellet til en ny brønnhodeplattform er allerede på plass. I bakgrunnen ligger Maersk Gallant som nå borer nye produksjonsbrønner på Ekofisk. (Bilde: Ole K. Helgesen)
STOR INSTALLASJON: Olje- og energiminister Ola Borten Moe får en omfattende omvisning på Ekofisk av Conoco­Phillips’ driftsdirektør i Norge, Brage Sandstad. (Bilde: Ole K. Helgesen)

EKOFISK

Slik skal de holde liv i gullfeltet

Ekofisk har bidratt med 1900 milliarder kroner på 40 år. Nå rustes feltet opp til å klare 40 nye år.

Planene for Ekofisk

  • Planen for utbygging og drift av Ekofisk Sør og Eldfisk­ II ble banket igjennom i fjor på dagen 40 år etter at daværende statsminister Trygve Bratteli (Ap) åpnet oljeproduksjonen på Ekofisk og gjorde Norge til et oljeproduserende land.
  • 83 milliarder kroner investeres i de forskjellige utviklingsprosjektene på Ekofisk og Eldfisk. Sentralt står bygging av tre nye plattformer: bolig- og feltsenterplattformen Ekofisk 2/4 L, brønnhodeplattformen Ekofisk 2/4 Z og den integrerte plattformen Eldfisk 2/7 S, med boligmodul, prosessanlegg og brønnhodeanlegg.
  • Det skal også bygges en ny undervannsinstallasjon for vanninnsprøyting (Ekofisk 2/4 VB), og det skal gjennomføres omfattende modifikasjonsarbeider på eksisterende plattformer og infrastruktur.
    I tillegg skal det legges nye rørledninger, og det skal bores over 80 nye brønner.

Etter halvannen times helikoptertur sørvestover fra Stavanger dukker det opp en klynge av store plattformer, to oppjekkbare borerigger, en svær betongtank og fem-seks forsyningsbåter.

I headsettene til passasjerene spilles Johnny Cashs «Man in black». Han synger om at han kler seg i svart i sympati med de fattige og nedslåtte – altså ikke for nordmenn.

Musikken blir brått avbrutt av piloten.

– Vi får ikke lande før om fem minutter. Det står et annet helikopter der nede nå, sier han.

– Slik er det ofte her ute. Dette er faktisk Norges travleste flyplass ut fra antall landinger og avganger, legger han til.

Les også: Én prosent økt utvinning her tilsvarer et middels norsk oljefelt

Et industrieventyr

Ekofisk er bekreftelsen på at størrelsen betyr noe:

Reservoaret, som dekker 10 ganger fem kilometer med en 300 meter høy oljekolonne, er så enormt at det er lønnsomt å bygge ut feltet på nytt.

– Jeg har sett frem til å oppleve Ekofisk på nært hold. Dette er et fantastisk industrieventyr. Og det skal vare i 40 år til, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe inne i konferansesalen i Ekofisk-hotellet.

Les også:

Nytt forskningssenter skal øke oljeutvinningen  

Skifter ut hele feltet

Til sammen har rundt 30.000 offshorearbeidere overnattet på hotellet. Det finnes faktisk eksempler på familier hvor tre generasjoner har jobbet på Ekofisk.

Nå vil også fjerde og muligens femte generasjon kunne jobbe på feltet. Men de kan ikke bo på det samme hotellet. En helt ny boligplattform, Nordsjøens største med 552 senger, er under bygging.

– Alle de gamle plattformene blir erstattet. Bare Ekofisk-tanken vil stå igjen. Vi har allerede fjernet flere installasjoner, og innen utgangen av 2013 vil ni plattformer være fjernet, forteller administrerende direktør i ConocoPhillips, Steinar Våge.

I alt har Ekofisk-området bestått av 32 plattformer. Området er bygget ut i flere faser, og har den høyeste konsentrasjon av offshoreinnretninger og rørledninger i hele Nordsjøen.

Les også: 

Kritisk å holde budsjett på Ekofisk  

Her gjør Statoil noe ingen andre har gjort før

Sprøyter inn vann

Feltet som forandret Norge er så enormt at det allerede har generert rett i underkant av 1900 milliarder kroner i inntekter over 40 år.

Elefanten skulle vært død for lenge siden, men dristige beslutninger og store mengder vann og syre har holdt liv i giganten.

– Det går sakte å produsere oljen fordi reservoaret er av kalkstein som er veldig kompakt, nærmest som kritt som man skriver på en tavle med. Derfor er gjennomstrømningsevnen dårligere enn i sandsteinsreservoar. Vi må sprøyte inn vann for å opprettholde trykket i reservoaret og bruke syre for å åpne opp den tette krittbergarten, forklarer Våge.

Over tid er det ikke tilstrekkelig å sprøyte inn vann i reservoaret. Det kommer etter hvert mest vann opp gjennom produksjonsbrønnene. Men Ekofisk-eierne har lagt fiberoptiske kabler ned i havbunnen slik at de kan se hvor det er ideelt å plassere produksjonsbrønner og å injisere vannet. Nå vil de også bore brønner som kan holde vannet utenfor brønnene.

– Vi tester mulighetene for å bore smarte brønner hvor vi selektivt stenger inne vannet, forklarer Våge.

Selskapet har utført de første testene av intelligente brønner på Ekofisk 2/4 B. Disse systemene er basert på ventiler i brønnen som styres fra overflaten ved hjelp av hydraulikk. Dermed kan en kontrollere mengden vann i produksjonsbrønnene. Teknologien er ikke benyttet i et kalkreservoar tidligere.

Les også: 

Professor kjøpte motorsag for å sage på 2000 meters dyp

NASA lærer av norsk oljeindustri  

Utvinningsgraden vil øke

Opprinnelig trodde man det bare var mulig å få ut 17 prosent av oljen. De nye planene skal øke utvinningsgraden til 52 prosent. Hver prosent utvinningen øker tilsvarer et middels norsk oljefelt.

Og ConocoPhillips’ driftsdirektør i Norge, Brage Sandstad, tror det er mulig å få enda mer ut av reservoaret.

– Utviklingsprosjektene for Ekofisk-området er nødvendige for å få flere produksjonsbrønner og utvidet kapasiteten for vanninnsprøyting. Dette vil gi en mer stabil høy produksjon, og vi forventer faktisk at produksjonen skal øke fra dagens vel 200 000 fat per dag fra Ekofisk-området de første årene. Den teknologiske utviklingen innen boring og komplettering, integrerte operasjoner og reservoarovervåkning gir oss nye muligheter. Blant annet vil man kunne produsere såkalte flankeressurser som ligger langt unna plattformene.

Les også: 

Slik blir havbunnsfabrikken

Robotene tar over oljeboringen  

Ekofisk-området:

  • Produksjonen på Ekofisk startet 9. juni 1971, etter at feltet ble oppdaget sent på høsten 1969. Det var Norges første oljefelt.
    Ekofisk
    Produksjonen på Ekofisk startet 9. juni 1971, etter at feltet ble oppdaget sent på høsten 1969. Det var Norges første oljefelt.Illustrasjon av Ekofiskområdet. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: ConocoPhillips Conoco Phillips


     
  • Utbyggingen har skjedd i flere faser. Ekofisk-feltet med sentrale behandlings­anlegg ble bygget ut tidlig på 1970-tallet. Oljen ble de første årene bøyelastet på feltet. Fra 1975 er oljen og våtgassen fraktet gjennom rørledning til Teesside i Storbritannia. Gassen­ er fra 1977 ført gjennom rørledning til Emden i Tyskland.

     
  • Ekofisk-området ligger i den sørlige del av Nordsjøen, 300 kilometer sørvest for Stavang­er. I tillegg til Ekofisk, består området av feltene Eldfisk, Embla og Tor. Alle fire blir drevet av ConocoPhillips på vegne av eierne i PL 018.

     
  • I dag anslås det at feltet har mer enn tre milliarder fat utvinnbare ressurser.

     
  • Det totale antallet installasjoner i Ekofisk-­området er nærmere 30. Den eldste er fra 1973, den nyeste, undervannsinstallasjonen Ekofisk 2/4 VA, kom i drift april 2010.

     
  • For å øke utvinningsgraden i Ekofisk-­området, ble vanninnsprøytingsplatt­formen Ekofisk 2/4 K satt i drift i desember 1987. Vanninnsprøytingskapasiteten på feltet er senere blitt utvidet flere ganger, blant annet med plattformen 2/7 E på Eldfisk-feltet.

     
  • Havdybden i Ekofisk-området er mellom 70 og 80 meter. På grunn av trykkfall har det gjennom­ årene foregått en innsynkning av hav­bunnen. Allerede i 1985 begynte arbeidet med å sikre plattformene. Samtlige stålplattformer på Ekofisk-senteret ble jekket­ opp seks meter i 1987.

Fikk du med deg disse sakene?

Øver på oljevern med 75 kubikkmeter popkorn

Denne dingsen finner olje ved å lage lyn

De 10 største oljefunnene etter år 2000

– Bruk oljepenger på utdanning  

Blåskjell oppdager lekkasjer