.jpg){kind=small}
Hva skal dere med sagen? På byggevarebutikken lurte de fælt da professor Rolf-Birger Pedersen ville ha den største steinsagen.
– Vi skal montere sagen på en ubåt og senke den ned på 2000 meters dyp, svarte Pedersen.
Geolog Robert W. Williams i Oljedirektoratet forteller og humrer.
Den hydrauliske kjedesagen med diamantblader ble etter noen justeringer montert på en ROV for å hente inn geologiske prøver fra Jan Mayen-ryggen.
Les også: Økt tro på Jan Mayen-olje
For tidlig å si noe om olje
Kjedesagen ble flittig brukt i løpet av to ukers tokt i august med forskningsfartøyet G.O. Sars. Forskerne saget løs unikt geologisk materiale fra de stupbratte undersjøiske fjellskrentene på Jan Mayen-ryggen.
Williams forteller at toktet vil gi mye ny kunnskap om geologien utenfor Jan Mayen, men at det er altfor tidlig å si om det kan være olje eller gass der.
2000-meters dyp
Havdypet i området som er undersøkt varierer fra 600 til 2000 meter. Geologien er lite kjent, det som finnes av datamateriale er spredt seismikk fra 1980-tallet og grunne borehull fra 1974, ifølge Oljedirektoratet.
Ekspedisjonen er et samarbeid mellom OD og senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen.
Les også: Utvikler ubåt for arktisk oljeutvinning
Lærte fra fjoråret
Bakgrunnen for ideen med sagen, var forårets tokt til Jan Mayen-ryggen. Da brukte forskerne en ROV som kun var utstyrt med gripehånd.
– I fjor kunne vi bare plukke løse steiner fra havbunnen. Det var ikke mulig å brekke av noe fra selve avsettingen. Vi endte opp med mange løse stein, med forskjellige aldere, og det var vanskelig å slå fast alderen på formasjonen.
Forskerne kunne heller ikke vite om de løse steinene virkelig kom fra Jan Mayen-ryggen eller om de var fraktet med isfjell fra Grønland.
– Glimrende løsning
Kort fortalt: De skjønte at de trengte en sag.
– Vi måtte ha en måte å grave i fjellet på. Det var da professor Pedersen fikk ideen med steinsagen, forteller Williams.
Med sagen kunne de i sommer ta små snitt av formasjonen og se hvor basalten (vulkanske bergarter) var.
– Sagen var en glimrende løsning, sier Williams.
Les også: Økt aktivitet i nordområdene
Fossiljakt
Neste uke starter Williams arbeidet med å datere prøvene av de sedimentære bergartene som ble hentet fra Jan Mayen-ryggen.
Kunnskap om alderen på de ulike lagene i sedimentene, er nødvendig for å tolke seismikk fra området.
Disse fossilene består av en meget motstandsdyktig biopolymer fra det levende planktonet. Fossilene stammer fra samme type organismer som forårsaker blåskjellforgiftning og morild.
– Fordi bergartene har vært i kontakt med havvann i 30 millioner år er nesten alt organisk materiale oksydert bort, i motsetning til prøver som er hentet fra borebrøver, forteller Williams.
Det gjør at det er langt vanskeligere å finne fossilene.
Fossilene Williams leter etter har en gjennomsnittstørrelsen på 100 mikrometer (en tiendedels millimeter). Til tross for denne størrelsen, trenger han 300 gram leire for å finne noen få fossiler.
Fikk du med deg disse sakene?
Denne båten kan dykke 50 meter
Norske studenter utviklet undervannsfallskjerm
Berger sølvskatt fra 4700 meters dyp
Her mottar Odd Richard et anrop under vann
