UNDER ISEN: Framtidas subseautbygginger i værharde strøk eller under polisen kan betjenes av ubåter. (Bilde: Stein Nerland/Industriell Dokumentasjon/FMC)

Utvikler ubåt for arktisk oljeutvinning

Vedlikehold og inspeksjon av undervannsinstallasjoner med ubåt kan åpne for utvinning i arktiske strøk.

  • Olje og gass

Ubåt for subseainstallasjoner:

  • Lengde: 41 m
  • Bredde: 15 m
  • Deplasement: 1.500 t
  • Fart: 8 knop
  • Stirling-motorer: 8 x 75 kW
  • Driftstid: 7–14 dager
  • Last: 50 ton
  • Volum lasterom: 15x4x4 meter
  • Maritimt mannskap: 6 personer
  • Prosjektmannskap: 10 personer
  • Maks dykkedybde. 450 m
  • Utstyr: Avhengig av oppgave, f.eks. fjernstyrte farkoster (ROV)
  • Dynamisk posisjonering (DP) ved hjelp av sensorer og thrustere
  • Sikkerhets- og redningskonsept basert på NATOs ubåtstandard.

Kilde: Bastech/Marintek/Kockums

Miljøsammenligning – for samme oppgaver:

Ubåt – Stirling-motorer:

  • Installert effekt: 600 kW
  • Diesel-forbruk: 150 kg/h (250 g/kWh)
  • LOX-forbruk (flytende oksygen): 530 kg/h (890 g/kWh)
  • (Kontrollert ren forbrenning, eksos ca. 70 % CO2 oppløst i sjøvann. Rest: vann, ingen bobler)

Offshoreskip – Dieselmotorer:

  • Installert effekt: +15.000 kW
  • Diesel-forbruk: +2.200 kg/h (187 g/kWh)
  • (Eksos, kg/h: CO2: +7.000, NOx: +120, SOx :+4, +partikler)

Kilde: Bastech/Marintek/Kockums

Tidligere Statoil-forsker Bjørnar Atle Svenning har børstet støv av gamle planer. For 22 år siden jobbet han i Statoils forskningsavdeling. Da så han på hvordan subseainstallasjoner kunne vedlikeholdes med en bemannet undervannsbåt. Planene ble lagt i en skuff.

– Det var for få installasjoner. Behovet var ikke stort nok til at konseptet ble brakt videre, sier Svenning, som fikk med seg konseptet da han sluttet i Statoil.

Les også: Statoil inn på Grønland

Da delelinjetvisten med Russland i Barentshavet ble løst og det ble gjort store funn i nord, tok Svenning fram planene igjen.

Sammen med Tor Einar Berg fra Marintek og 150.000 i støtte fra forskningsprogrammet Maroff, har Svenning nå finpusset planene. Svenske Kockums har også bidratt med sin kompetanse på ubåter og Stirlingmotorer.

– Teknologien er kjent. Dette er en ny måte å tenke på, sier Svenning til Teknisk Ukeblad.

Les også: Her flyttes grensene for oljeproduksjon

1200001796.jpg

Billig i drift

Ubåter kan benyttes der man i dag er avhengig av overflatefartøy og fjernstyrte ubemannete farkoster (ROV). Skipene som benyttes er dyre i drift og kan bare brukes i sommerhalvåret i arktiske strøk. ROV-utsetting og innhenting er vanskelig og farlig i store bølger, uansett årstid, selv i Nordsjøen.

– En bemannet ubåt er uavhengig av vær og årstid. De legger ut fra land og kan jobbe ute i en til to uker, sier Svenning.

Ubåten vil ha Stirling-motorer som går på diesel og nedkjølt, flytende oksygen. Motorene er i bruk i en lang rekke militære ubåter.

Dieselforbruk og utslipp vil være en brøkdel sammenlignet med et servicefartøy på overflaten, brukt til samme type oppdrag.

Les også: Store utfordringer venter i Arktis

Overtar oppgaver

Med dagens teknologi kan en slik to-skrogs ubåt på ca. 40 meters lengde, 15 meters bredde og et deplasement på 1500 tonn bygges for inspeksjonsoppgaver. Med noe mer utvikling kan verktøy som benyttes på ROV-er like gjerne flyttes over på ubåten. 1200001798.jpg

Maritimt mannskap vil være seks personer, tre og tre i skiftet samt ca. 10 personer til å utføre service- og vedlikeholdsoppdrag.

Neste skritt er å utvikle ubåter som kan erstatte brønnvedlikeholdsfartøy.

– Det ligger imidlertid noen år fram, sier Svenning.

Les også: Trenger mer kunnskap om oljevern i kulde

Statoils teknologidirektør, Margareth Øvrum, ser for seg undervannsfabrikker. Undervannsinstallasjonene blir mer og mer kompliserte og vil etter hvert kunne erstatte plattformer.

– Da er ubåter et godt tilskudd for å kunne drive systematisk vedlikehold og inspeksjoner, sier Svenning.

Han regner med at en ubåt vil koste om lag det samme som et multifunksjons serviceskip med ROV. Det vil si rundt 750 millioner kroner. Driftskostnadene blir imidlertid svært lave. Miljømessig er ubåten en soleklar vinner.

Les også: Kandidat 5:
Statoil og Aker Solutions' sjumilssteg under vann

1200001797.jpg

Vil komme

DNV-direktør Knut Ørbeck-Nilssen har tro på at ubåtkonsepter kan bli en framtidig løsning for en del oppgaver på undervannsinstallasjoner.

Han kjenner ikke Svenningsens ubåt, men sier på generelt grunnlag at det ligger et lite stykke fram.

– Oljeindustrien er litt redd for å ta slike store skritt. Men det jobbes med mer og mer komplekse installasjoner på havbunnen. De vil også kreve nye verktøy og metoder for vedlikehold og service. Ubåt kan være et alternativ, sier Ørbeck-Nilssen.

Les også:

– Nordområdene er fremtiden

Oljen kan ha lekket ut av delelinjeområdet

Ingen Barents-aktivitet før 2013

3000 kilometer rør er lønnsomt

Utfordrer studenter på oljesøl i Arktis

Må utdanne nordlendinger i oljefag