Oljeindustri og romfart har mange felles utfordringer. Ekstreme forhold, som kulde, mørke og bruk av fjernstyrte enheter er noen av dem.

SPACE & ENERGY

NASA lærer av norsk oljeindustri

Vil bore på Mars.

Space & Energy

  • Nettverk som forener selskaper, teknologier og ideer mellom romfartsindustri og petroleumsindustri.
  • Målet er å dele teknologi og kompetanse på tvers av de to sektorene, skape forretningsmuligheter og stimulere til utdanning og karrierevalg for neste generasjon teknologer.
  • Nettverket har fungert over flere år, og organisasjonen ble formelt dannet etter ONS 2010.
  • Nettverket organiserer arbeidsgrupper og møteplasser med foredragsholdere.

 

Mandag 6. august landet Mars Science Laboratory, bedre kjent som Curiosity, på Mars.

Det lille kjøretøyet skal lete etter tegn til liv på den røde planeten. For å påvise liv, må man blant annet bore langt ned i jordskorpen. Her kommer norsk boreteknologi inn i bildet.

I tilnærmede forhold som på planeten Mars, arbeides det med utvikling av boreverktøy som kan brukes av både petroleums- og romfartsindustri.

Hele juli har petroleumsingeniørstudent Christopher Hoftun tilbragt på Devon Island i arktisk Canada for å samle data og gjøre analyser av bakken. Dataene skal Hoftun og hans team bruke til å utvikle og designe ny boreteknologi som kan brukes for å bore på Mars.

Den 30 år gamle studenten fra Universitetet i Stavanger (UiS) er for tiden i et utvekslingsprogram med Mars Institute på Nasa Ames i San Francisco, hvor Statoil og Forskningsrådet er hovedsponsorer av prosjektet.

Devon Island er kjent som verdens største ubebodde øy. På øya finnes et gammelt meteorittkrater som estimeres til å være 21,4 millioner år gammelt. Krateret er 20 kilometer i diameter, og analogien kalles «Mars on Earth».

Les også: Norsk teknologi på Mars

Vil lære av oljeindustrien

Forholdene skal være det nærmeste man kommer forholdene på planeten Mars, med ingen vegetasjon, kulde, arktisk ørken og krater.

– Norge er et lite land, og vi må fokusere på de områdene vi er gode på, som blant annet er høyteknologisk boreteknologi. Det er Nasa klar over, og de ønsker derfor å lære av oljeindustrien. Mange tror at petroleumsteknologi handler om en skiftenøkkel som vris. Men her er det to høyteknologiske bransjer som har mye å lære av hverandre. Begge har felles mål om å nå ekstreme omgivelser uten menneskelig tilstedeværelse, sier Hoftun på telefon fra USA.

Det hele er en del av nettverket Space & Energy, som er et nettverk at teknologiselskaper og kunnskapsinstitusjoner som ønsker å finne parallelle løsninger på utfordringer innen romfart- og energisektoren. Selve nettverket er brobyggeren mellom de to verdenene, mens Hoftuns stipendiat er en av faktorene som setter det ut i livet.

Det hele er en del av nettverket Space & Energy, som er et nettverk at teknologiselskaper og kunnskapsinstitusjoner som ønsker å finne parallelle løsninger på utfordringer innen romfart- og energisektoren. Selve nettverket er brobyggeren mellom de to verdenene, mens Hoftuns stipendiat er en av faktorene som setter det ut i livet.Christopher Hoftun fra UiS tilbringer juli måned i Mars-lignende forhold på Devon Island. Foto: Pascal Lee

Les også: Lange brønner skal øke utvinningsgraden

Boring nøkkelteknologi

– Nasa, Esa, samt indisk, russisk og kinesisk romsektor har alle mål om å øke utforskningen og etter hvert etablere seg på asteroider, Månen eller Mars. I alle scenarioene, om de skal lete etter liv eller ressurser, er boring en nøkkelteknologi, sier Brage W. Johansen, styreleder for Space & Energy.

Spesielt Nasa og Esa har blitt oppmerksomme på at noe av den mest avanserte boreteknologien som finnes er i dag i Nordsjøen.

– De er imponert over utviklingen på norsk sokkel, sier Johansen.

De to industriene opererer kanskje fysisk sett milevis fra en annen, men mange av utfordringene er slående like.

– Operatørene på sokkelen har utfordringer med automatisert utstyr, ekstreme forhold, fjernstyrte enheter og økt bruk av sensorer og datakraft. Dette sammenfaller med hva romsektoren jobber med til daglig. Det er ulik skala og en del ulike rammer, men det er forbausende mye likt også mellom jordlig boring og boring på andre planeter og objekter i verdensrommet, sier Johansen.

De to industriene hadde sin første felles arbeidsgruppe i 2011, hvor de inviterte Mars Institute som holder til ved Nasa Ames i San Francisco.

– Som følge av dette samarbeidet satte vi i gang et prosjekt hvor Christopher Hoftun skulle studere og jobbe hos Mars Institute i ett år. Dette har vært så vellykket og åpnet for så mange fremtidige muligheter at Mars Institute har valgt å åpne et kontor i Stavanger i år, sier Johansen.

Kontoret skal fungere som en node for Mars Institutes norske, skandinaviske og europeiske kontakter for felles teknologitesting- og utvikling.

Som en følge av de gode erfaringene med Hoftuns stipendiat ønsker nå Mars Institute og Space & Energy å få på plass et årlig program for studentutveksling. Ifølge styreleder ved Mars Institute, Pascal Lee, ønsker de å rekruttere studenter innen ingeniør- og teknologifag samt matematikk.

Som en følge av de gode erfaringene med Hoftuns stipendiat ønsker nå Mars Institute og Space & Energy å få på plass et årlig program for studentutveksling. Ifølge styreleder ved Mars Institute, Pascal Lee, ønsker de å rekruttere studenter innen ingeniør- og teknologifag samt matematikk.Devon Island har tilnærmede Mars-lignende forhold. foto: Christopher Hoftun

Les også: Derfor har forskerne tro på Curiosity

Borevæsken fryser

I Hoftuns studier og arbeid tar han utgangspunkt i eksisterende norsk boreteknologi.

– Det er en del ting man må ha i bakhodet. Det er ekstreme forhold der, og man kan for eksempel ikke bruke borevæske som vi kjenner det. Det må være automatisert boring som er bygd på autonome systemer. Ved å kombinere norsk boreteknologi med Nasas autonome systemer, kan man få noe robust. Det er interesse fra begge sider av å lære fra hverandre, og det er mange likheter som man kan spille på, sier Hoftun.

Borevæsken ville ha frosset i de kalde forholdene på Mars, og atmosfæretrykket er så lavt at vannet koker på overflaten. På grunn av permafrosten vil boret kunne fryses fast i bakken. Med andre ord er det en enormt kompleks oppgave å bore under slike forhold.

Tanken er å bore 1500 meter ned i bakken på planeten, hvor man håper på å detektere mikrobiologisk liv.

Les også: Se astronautenes ti mest legendariske bilder

Nasa-avtale for boreselskap

Et av selskapene som er involvert i Space & Energy-nettverket er det norske selskapet Seabed Rig, som nå har byttet navn til Robotic Drilling Systems.

Selskapet har utviklet en autonom helautomatisk borerigg, som er designet for bruk til leteboring ned til reservoardybder på 3000 meter.

Robotic Drilling Systems er også i ferd med å lande en avtale med Nasa, hvor de skal implementere noe av deres software i boresystemet. Kenneth Mikalsen sier at avtalen også åpner for at Nasa kan benytte seg av deres teknologi.

– Våre simuleringssystemer er spesielt interessant for dem. Vi er alltid på utkikk etter god, ny teknologi. Mye av det vi trenger finner vi ikke i oljebransjen, og vi må ut til alternativ industri. Romfartsindustrien har mange av de samme utfordringene som oss, ved at vi skal gi kommandoer til en autonom borerigg, som skal gi tilbakemelding til oss. Det er det samme Nasa gjør på Mars, sier Mikalsen.

– Våre simuleringssystemer er spesielt interessant for dem. Vi er alltid på utkikk etter god, ny teknologi. Mye av det vi trenger finner vi ikke i oljebransjen, og vi må ut til alternativ industri. Romfartsindustrien har mange av de samme utfordringene som oss, ved at vi skal gi kommandoer til en autonom borerigg, som skal gi tilbakemelding til oss. Det er det samme Nasa gjør på Mars, sier Mikalsen.Space & Energy hadde en egen stand under ONS 2010, hvor de fikk vist frem litt av hva de jobber med. Her under åpningen med HM Kong Harald.

Les også:

Unike bilder av Norge fra verdensrommet

Nytt boresystem gir mindre risiko for utblåsning

Dette kan bli verdens nye energikilde

Her er Statoils nye superrigg