Manglende vedlikehold av stagene var årsaken til at Morandi-broen i Genova kollapset 14. august. Dette er konklusjonen ifølge flere italienske medier, blant annet avisen La Stampa, i en 120 sider lang rapport om kollapsen.
Rapporten er skrevet av Gabor Piskotyi, Roman Loser og Ulrik Hass fra den sveitsiske forsknings- og testinstitusjonen Empa i Dubendorf. I tillegg har Professor Bernhard Elesener fra Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich bidratt til undersøkelsen.
Forskerne har fått tilkjørt materialer fra den kollapsede broen til Sveits og undersøkt betong, armering og andre deler der.
- Et hjemsøkt byggverk: Her er historien om Morandi-broen
Spesiell konstruksjon
Skråstagsbroen, som var konstruert av den italienske ingeniøren Riccardo Morandi, hadde en litt spesiell design. I stedet for å la brokassa bæres av faner av stag, var det fire stag på hvert brotårn – ett på hver side av veibanene.
Ifølge boka «Betongbroer» av P. E Mondorf, besto hvert stag av 352 stykk 13 mm kabler som var omstøpt med betong, slik at hvert stag fikk en dimensjon på 1,22 x 0,98 meter. Betonginnfatningen ble forspent ytterligere av 112 stykk 13 mm kabler. Etter innstøping ble kablene forlenget med muffeforbindelser, slik at hele betonginnfatningen ble forspent i hele sin lengde.
Men ifølge de italienske mediene, var omkring 50 prosent av kablenes tverrsnitt rustet bort i stagene på det brotårnet som kollapset.
Rett etter kollapsen ble teorien om at kablene kunne være rustet reist fra flere fagfolk. Stagene på broens to andre pyloner var nemlig allerede blitt forsterket, fordi undersøkelser hadde vist tegn på alvorlig korrosjon. Dessuten var selskapet Autostrade per l’Italia, som driver broen, i gang med å forberede en forsterkning av stagene på den pylonen som kollapset.
Problemet med konstruksjonen til stagene var nemlig at det på grunn av omstøpningen med betong var veldig vanskelig å få oversikt over tilstanden til kablene.
Men hva som helt nøyaktig ligger i de sveitsiske ekspertenes utsagn om at kollapset skyldtes manglende vedlikehold, er vanskelig å vurdere basert på de italienske medienes gjengivelser av konklusjonene i rapporten.
- Privat selskap har ansvar for 3000 km motorvei i Italia: Får ramsalt kritikk etter brokollapsen
Beskylder broeier for mislighold
Umiddelbart kunne det indikere at den italienske regjeringen har vært inne på det riktige da de umiddelbart etter kollapsen beskyldte Autostrade for å ha misligholdt broen. Transportdepartementet offentliggjorde i september en undersøkelsesrapport som anklaget Autostrade for ikke å ha utført en påkrevet sikkerhetsvurdering. Dessuten hadde bedriften brukt langt mindre penger på vedlikehold siden privatiseringen i 1999 enn i årene før. For det tredje brukte bedriften altfor lang tid på å prosjektere en forsterkning av stagene på det brotårnet som kollapset. For det fjerde feilbedømte Autostrade stagenes tilstand, og for det femte lot bedriften forskjellige renoveringsoppgaver foregå mens det var trafikk på broen.
Autostrade avviste anklagene med henvisning til at en sikkerhetsvurdering ikke var et lovkrav i den jordskjelvsonen som Genova ligger i. At vedlikeholdsbudsjettet var lavere, skyldtes at broen nettopp hadde gjennomgått de ovennevnte forsterkningsprosjekter da Autostrade overtok den, og det langtekkelige forsterkningsprosjektet for det siste brotårnet skyldtes, ifølge Autostrade, dels at verken bedriftens egne undersøkelser eller myndighetene hadde sett tegn på at det var et akutt behov for forsterkningen.
De sveitsiske forskere har nå fått en måned på seg til å levere en endelig rapport til den italienske påtalemyndigheten. Kollapsen kostet 43 personer livet, og foreløpig er 21 personer siktet i ulykken – blant annet tidligere og nåværende ansatte i Autostrade per l'Italia og det italienske transportdepartementet.
- Mange italienske broer kan være i fare: Foreslår «Marshall-plan» for å bytte ut tusenvis av broer
Rivingen er i gang
Imens er rivingen av restene av broen så smått kommet i gang. I forrige uke inngikk borgermesteren i Genova, Marco Bucci – som regjeringen har utpekt som kommisær for gjenoppbyggingen – en avtale med fem entreprenørselskaper om å rive broen. Det har likevel vært strid om hvor mye som kunne rives ned uten å ødelegge konstruksjoner som kan betraktes som bevismateriale. Derfor begynner rivingen på den vestlige delen av broen, mens den østlige – hvor kollapsen skjedde – vil bli revet senere i prosessen.
Autostrade, som eier broen, blir holdt ute av prosjektet. Det har selskapet klaget på, men det vil ikke kreve at rivingsarbeidet blir stoppet mens klagen blir behandlet.
Samtidig har det kommet inn omkring 20 anbud på hvordan den nye broen i området skal se ut. Det har nå blitt inngått en kontrakt med noen av tilbyderne, og ifølge Mario Bucci skal den nye broen stå klar ved juletider neste år.
Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.
- Morandi-broen kollapset: 43 ble drept
