Det private motorveisselskapet Autostrade per’l Italia, som var operatør på brua som kollapset i Genova, får hard kritikk i en rapport fra en kommisjon nedsatt av landets transportdirektorat. Bedriften avviser alle beskyldningene.
Striden mellom den italienske regjeringen og det private motorveisselskapet Autostrade per l'Italia nådde i denne uka nye høyder. Det italienske transportdirektoratet offentliggjorde tirsdag en kommisjonsrapport om Morandi-brua i Genova, hvor 43 personer kjørte i døden da den kollapset 14. august.
Rapporten forklarer ikke nøyaktig hvordan kollapsen kunne skje, men kartlegger forløpet fram til ulykken.
- Se oversikten: For landets største entreprenører er det én kontraktsform som gjelder (TU Ekstra)
Underinvestering og feil
Ifølge kommisjonen har Autostrade per l'Italia, som driver omkring 3000 kilometer med motorveier i Italia, på flere punkter ikke tatt ansvar:
- For det første hadde Autostrade ikke utført en lovpålagt sikkerhetsvurdering.
- For det andre hadde bedriften brukt langt mindre penger på vedlikehold siden privatiseringen i 1999 enn i årene før.
- For det tredje brukte bedriften altfor lang tid på å prosjektere en forsterkning av stagene på det brutårnet som kollapset.
- For det fjerde feilbedømte Autostrade stagenes tilstand
- For det femte lot bedriften forskjellige renoveringsoppgaver foregå mens det var trafikk på brua.
Men ifølge en pressemelding fra Autostrade er kritikken ubegrunnet og urettferdig.
Ingen så faretegn
Ifølge bedriften er en sikkerhetsvurdering bare et krav for byggverk som ligger i områder med en jordskjelvrisiko i kategori 3 eller 4. Genova er i kategori 2.
At over 98 prosent av investeringene i forsterkning av brua ble foretatt før privatiseringen, skyldes at man i 1994 forsterket stagene og monterte såkalte sadler på de to andre brutårnene på brua. Dette var nødvendig for å rette opp en konstruksjonsfeil.
At det tok så lang tid å prosjektere forsterkningsprosjektet for det tredje brutårnet, skyldtes at det var et komplisert prosjekt, og det var ingen faresignaler som indikerte at dette måtte framskyndes. Og selv om prosjektet var gjennom en grundig myndighetsprosess, kom det heller ikke fra myndighetene noe ønske eller krav om å framskynde prosessen.
Tilstanden til stagene var ifølge Autostrade dessuten umulig å vurdere nøyaktig, siden de var innkapslet i betong. Derfor kunne man bare måle indirekte hvor mye korrosjon det var i kablene. At renoveringsarbeidet fikk lov til å foregå mens det var trafikk på brua, skiller seg ikke fra det man gjorde da stagene på de andre brutårnene ble forsterket for snart 25 år siden.
- Google Nest: – Dagens smarthuskonsept er først og fremst forståelig for teknologinerden (TU Ekstra)
Del av større politisk slag
Hvem som har rett, er fremdeles ikke klart. Men for begge parter handler dette om mer enn den kollapsede brua.
Den italienske regjeringen har ikke lagt skjul på at den vil ta fra Autostrade ansvaret for brua, og muligens også andre deler av motorveinettet.
Dessuten vil regjeringen bygge en ny bru uten innblanding fra Autostrade – men sende regningen til bedriften.
Ifølge det italienske nyhetsbyrået Ansa ville presidenten underskrive et dekret om byggingen av den nye brua onsdag kveld.
Artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk
- Kollapset bru var et hjemsøkt byggverk: Her er historien om Morandi-broen
