Det italienske transportdirektoratet offentliggjorde tirsdag en rapport om Morandi-broen i Genova, som kollapset 14. august i år. 43 personer omkom. Rapporten kartlegger forløpet fram til ulykken.
Det italienske transportdirektoratet offentliggjorde tirsdag en rapport om Morandi-broen i Genova, som kollapset 14. august i år. 43 personer omkom. Rapporten kartlegger forløpet fram til ulykken. (Foto: EPA/Scanpix/LUCA ZENNARO)

Bru kollapset i Italia - Morandi-broen

Et privat selskap med ansvar for 3000 km motorvei i Italia får ramsalt kritikk etter fatal brukollaps

Ny rapport.

  • Samferdsel

Det private motorveisselskapet Autostrade per’l Italia, som var operatør på brua som kollapset i Genova, får hard kritikk i en rapport fra en kommisjon nedsatt av landets transportdirektorat. Bedriften avviser alle beskyldningene.

Striden mellom den italienske regjeringen og det private motorveisselskapet Autostrade per l'Italia nådde i denne uka nye høyder. Det italienske transportdirektoratet offentliggjorde tirsdag en kommisjonsrapport om Morandi-brua i Genova, hvor 43 personer kjørte i døden da den kollapset 14. august.

Rapporten forklarer ikke nøyaktig hvordan kollapsen kunne skje, men kartlegger forløpet fram til ulykken.

Underinvestering og feil

Ifølge kommisjonen har Autostrade per l'Italia, som driver omkring 3000 kilometer med motorveier i Italia, på flere punkter ikke tatt ansvar:

  • For det første hadde Autostrade ikke utført en lovpålagt sikkerhetsvurdering.
  • For det andre hadde bedriften brukt langt mindre penger på vedlikehold siden privatiseringen i 1999 enn i årene før.
  • For det tredje brukte bedriften altfor lang tid på å prosjektere en forsterkning av stagene på det brutårnet som kollapset.
  • For det fjerde feilbedømte Autostrade stagenes tilstand
  • For det femte lot bedriften forskjellige renoveringsoppgaver foregå mens det var trafikk på brua.

Men ifølge en pressemelding fra Autostrade er kritikken ubegrunnet og urettferdig.

Ingen så faretegn

Ifølge bedriften er en sikkerhetsvurdering bare et krav for byggverk som ligger i områder med en jordskjelvrisiko i kategori 3 eller 4. Genova er i kategori 2.

At over 98 prosent av investeringene i forsterkning av brua ble foretatt før privatiseringen, skyldes at man i 1994 forsterket stagene og monterte såkalte sadler på de to andre brutårnene på brua. Dette var nødvendig for å rette opp en konstruksjonsfeil.

Bildet er tatt under opprydningsarbeidet etter brukollapsen, 27. august. Italias transportminister har uttalt at hele nasjonens infrastruktur trenger strakstiltak og mer langsiktige tiltak for å unngå en lignende hendelse. Foto: Simone Arveda/ANSA via AP

At det tok så lang tid å prosjektere forsterkningsprosjektet for det tredje brutårnet, skyldtes at det var et komplisert prosjekt, og det var ingen faresignaler som indikerte at dette måtte framskyndes. Og selv om prosjektet var gjennom en grundig myndighetsprosess, kom det heller ikke fra myndighetene noe ønske eller krav om å framskynde prosessen.

Tilstanden til stagene var ifølge Autostrade dessuten umulig å vurdere nøyaktig, siden de var innkapslet i betong. Derfor kunne man bare måle indirekte hvor mye korrosjon det var i kablene. At renoveringsarbeidet fikk lov til å foregå mens det var trafikk på brua, skiller seg ikke fra det man gjorde da stagene på de andre brutårnene ble forsterket for snart 25 år siden.

Del av større politisk slag

Hvem som har rett, er fremdeles ikke klart. Men for begge parter handler dette om mer enn den kollapsede brua.

Den italienske regjeringen har ikke lagt skjul på at den vil ta fra Autostrade ansvaret for brua, og muligens også andre deler av motorveinettet.

Dessuten vil regjeringen bygge en ny bru uten innblanding fra Autostrade – men sende regningen til bedriften.

Ifølge det italienske nyhetsbyrået Ansa ville presidenten underskrive et dekret om byggingen av den nye brua onsdag kveld.

Artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)