Når det skjærebrennes oppstår fare for spredning av miljøskadelige stoffer til natur og miljø rundt basen. Men AF Offshore Decom vil redusere bruken av denne metoden.
Når det skjærebrennes oppstår fare for spredning av miljøskadelige stoffer til natur og miljø rundt basen. Men AF Offshore Decom vil redusere bruken av denne metoden. (Bilde: Thomas Førde)

AF Offshore Decom

– Dette er ikke en verdig måte å avslutte oljeeventyret på

Krever opphogging på land i industrihaller.

Fjerning og gjenvinning av utrangerte olje- og gassinstallasjoner er en milliardindustri i vekst.

Hvis all opphogging av utrangerte installasjoner fra Nordsjøen ble gjort innendørs i en stor verkstedhall, ville man ha kontroll med alle miljøskadelige utslipp.

Dette har vært foreslått som den endelige løsningen på en mer enn ti år gammel strid rundt utslipp til Vatsfjorden fra AF Offshore Decoms rivnings- og gjenvinningsbase på Raunes.

Ved oljekirkegården i Vats har flere store olje- og gassinstallasjoner endt sitt liv, og AF Offshore Decom har foreløpig inngått kontrakter som sikrer virksomhet og mer eller mindre jevn sysselsetting i årene som kommer.

Rettssaker

Blant kritikerne av opphoggingsvirksomheten ved Vatsfjorden er data- og It-gründer Jakob Hatteland, som bor og har etablert bedrifter verdt milliarder og med flere hundre arbeidsplasser i bygda Åmsosen, innerst i Vatsfjorden. Hatteland er blant dem som har foreslått å reise en verkstedhall over virksomheten på Raunes.

Hatteland er medinvestor i et fiskeoppdrettsanlegg på Raunes. Dette måtte flytte da AF Decom fikk etablere seg. Oppdrettsanlegget fortsatte driften like nord for AF Offshore Decoms virksomhet. Etter hvert fant Raunes Fiskefarm likevel å måtte innstille driften på grunn av faren for forurensing.

Gjennom flere år har det versert rettssaker i kjølvannet av miljøstriden ved Vatsfjorden. Fiskefarmen ble i tingretten tilkjent 40 millioner kroner i ulempeerstatning fra AF i anleggsperioden i 2008. Raunes Fiksefarm tapte saken i lagmannsretten. Nytt erstatningskrav ble reist i januar 2014, denne gang mot eier av plattformene som ble skrotet, ConocoPhillips. Erstatningskravet ble av Stavanger tingrett erklært foreldet. En anke til Høyesterett nådde ikke opp i ankeutvalget.

Raunes Fiskefarm har likevel hevdet at det skjer mer forurensing av Vatsfjorden og av naturen omkring, enn det som kommer fram av undersøkelsene til Norsk institutt for vannforskning og senere Fishguards miljøovervåkingsprogram som er bestilt av AF Decom. Men Miljødirektoratet holder fast ved at utslippstillatelsene blir fulgt.

Rolleblanding

Raunes Fiskefarm og selskapets aksjonær Jakob Hatteland har tatt initiativ til egne miljøundersøkelser og målinger av eventuelle giftstoffer i Vatsfjorden. Hatteland skal ha brukt cirka 20 millioner kroner til å finansiere rettssaker og miljøundersøkelser. Han hevder at Miljødirektoratet for ensidig stoler på Niva og AF Offshore Decoms eget miljøovervåkningsprogram.

Hatteland har dessuten pekt på at det skjer en uheldig rolleblanding når AF Decom betaler for og setter premissene for Nivas arbeid.

Raunes Fiskefarm sendte høsten 2015 en omfattende rapport til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Komiteen ble bedt om å vurdere Nivas forskningsetiske rolle og metoder samt Miljødirektoratets utøvelse av sin rolle.

NENT konkluderte blant annet med at ut fra føre-var-prinsippet er det Miljødirektoratets oppgave som forvaltningsorgan å undersøke alternative kunnskapspåstander fra relevante studier. Nent konkluderte også med at det må være Nivas oppgave som kunnskapsinstitusjon å bruke sin kompetanse til å påpeke eventuelle mangler i programmet.

Egne miljøundersøkelser

Videre har Fiskefarmen engasjert framstående nordiske forskere og institutter til å gjøre målinger og undersøkelser. Oppdrag er blant annet gitt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og til Bioforsk.

Jakob Hatteland sier at miljømyndighetene har gjort en altfor dårlig jobb og ikke skaffet seg godt nok innsyn i hva som har foregått på Raunes-basen.

– Myndighetene har dermed ikke stilt strenge nok krav og ikke fulgt godt nok opp. 

Hatteland mener at dokumentasjonen som han og Raunes Fiskefarm har framskaffet viser at miljøgifter som dioxin, kvikksølv og PCB har sluppet ut i fjorden i altfor store mengder.

– Hvis bedriften har et miljøovervåkningsprogram som setter norsk standard er det forunderlig at utslipp til fjorden kunne pågå i årevis uten å bli oppdaget, sier Hatteland som dessuten legger til at  forskjellen mellom Nivas og NIFES’ fiskeanalyser viser en forskjell på 50 prosent når det gjelder kvikksølv og over 80 prosent når det gjelder PCB.

– Dette er ikke en verdig måte å avslutte oljeeventyret på, sier it-gründer Hatteland.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)