Med en drone plassert under en heliumballong får øvingsledelsen på KV Barentshav full oversikt fra lufta. Illustrasjonsbilde fra 2016.
Med en drone plassert under en heliumballong får øvingsledelsen på KV Barentshav full oversikt fra lufta. Illustrasjonsbilde fra 2016. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix)

KOMMENTAR: Droner

Det skjer så mye på dronefronten at det er til å bli entusiastisk av

Svalbard er blitt et verdenslaboratorium for spennende teknologi, skriver TUs Jan M. Moberg.

For bare få år siden var ordet "drone" forbundet med død og djevelskap. Mange av oss forbandt det med en summende lyd og dødlig last på vei til en eller annen terrorgruppe eller Taliban-bunker. Delvis fjernstyrt av en amerikansk militær som satt i en container i Nevada-ørkenen.

Drone = dilemma 

Hollywood lot heller ikke temaet ligge, men viste både realistiske og fantasifulle fremstilinger av dronenes inntog og slagkraft. Det var ikke alltid lett for almenheten å forstå hvor grensen gikk mellom fakta og fantasi. Det er det fortsatt ikke. 
 
Den nye måten å krige på førte med seg nye dilemmaer. Var droneoperatøren som pilot å regne? Til tross for at han satt noen tusen kilometer unna? Dronebegrepet ble rett og slett forbundet med mye blod og dilemma. 
 
Slik dronebruk pågår og utvikles naturligvis fortsatt. Og sparer aktørene fra å sende soldater i felten. Ordet droner har imidlertid ikke lenger samme krigsklang. I hvert fall ikke for oss. 
 

Gir svar på myke spørsmål 

Et godt eksempel på hvorfor det er endret, er programmet som ble presentert under Arctic Drone Event i Longyearbyen denne uken. Her er nemlig fokuset et helt annet enn forsvarsindustrien.
 
Temaene omfatter hvordan droneteknologi og tilhørende løsninger kan bidra til å finne svar på "myke" spørsmål og gåter. Som reises av forskere, organisasjoner og, ikke minst, næringsliv way up north.
 
Mange vitenskapsfolk og forskere trekkes til Svalbard nettopp for å finne løsninger og svar på sine store spørsmål. I høy grad er temaene forbundet med det faktum at Svalbard opplever endringer i klimaet - mye raskere og kraftigere enn andre steder. 

Rekordraske endringer 

 
Blant annet stiger gjennomsnitts-temperaturen rekordraskt. Slik at den arktiske sjøisen forsvinner. Og isbjørnens naturlige jaktområde reduseres. Havnivået stiger. The arctic haze, forurensing som kommer fra Europa og Asia, ankommer Arktis og legger seg på isen, som dermed blir mørkere og absorberer mer varme. Noe som gjør at ismassene smelter raskere.
 
Dette er bare noen av de mange følgene av endringer i det arktiske klimaet. 
 
De fleste er nå enige om at det er viktig å begrense fremtidig forurensing og utslipp av klimagasser. Slikt sett blir våre nordområder et egnet laboratorium. Nettopp fordi endringene skjer så raskt. 
 

Oppløftende

Budskapet fra dronefolket er oppløftende. Ikke bare fordi de besørger bedre og mer data enn tidligere. Men også fordi det foregår på en mer skånsom måte enn før. De beste droneprosjektene flyr, seiler eller dykker nå ved hjelp av eldrift. Ofte produsert av solceller eller annen form for fornybar energi. Dette erstatter løsninger som tidligere forbrente tusenvis av liter med fossilt brennstoff om bord i fly og båter.
 
Akvaplan Niva kunne som eksempel vise til årets "forskningstokt" i farvannet rundt Lofoten og Vesterålen der de kartla livet i de øverste meterne av havflaten. Der det er mest action i biomassen - og der blant annet de famøse larvene av torsk (skrei) søker føde i sin kritiske oppvekstfase.
 

Umulig med gammel løsning 

De tre autonome plattformene - Sub sea glider, Wave Glider og Sailbuoy var ute i fire måneder og samlet data gjennom totalt 11.000 tilbakelagte kilometer. En innhenting av data som ville vært nærmest umulig å få til ved bruk av tradisjonell løsning med fartøyer som koster 150.000 kroner og brenner tonnevis med drivstoff hvert døgn. Wave Glider og Sailbuoy produserte til og med sin egen energi underveis. 
 
Begrepet "zero emission flights" fester seg - og setter en ambisjon om hva fremtiden må bringe. 
 
Sentralt i løsningene som ble presentert på konferansen var også kommunikasjon og nettverk. Kommunikasjon, slik at data fra dronene kan strømmes videre til en sky der ute, for så å strømme (ofte kontinuerlig) til en overivrig vitenskapsperson i andre enden. 
 
Spesielt gledelig er det at mange av løsningene er basert på norsk teknologi. Og at norske bedrifter her ser ut til å skape produkter og tjenester for verdensmarkedet. 
 

Til å bli entusiastisk av 

Ikke bare blir kvaliteten på datene (ofte) bedre ved bruk av droner. Men også er det en betydelig mer miljøvennlig måte å jobbe på. 
 
Det skjer nå rett og slett så mye på dronefronten at det er til å bli entusiastisk av. Og Svalbard har blitt et verdenslaboratorium for spennende teknologi i så måte.
 
Husk bare å lade dronebatteriene før avreisen til Longyearbyen. For om du lader lokalt må du huske at strømmen som flyter ut av stikkontaktene her oppe kommer fra Longyearbyens største og viktigste kraftkilde: Kullkraftverket.
 
Vi får trøste oss med at kullet er kortreist - og av høy kvalitet. 
 
 
 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)