Kornåker ved Brumunddal i Ringsaker på Hedmarken. Mange vil tilbake til naturen og spise ren mat. Moderne landbruk leverer ikke naturlig mat per definisjon. Men det betyr ikke at produktene ikke er sunne.
Kornåker ved Brumunddal i Ringsaker på Hedmarken. Mange vil tilbake til naturen og spise ren mat. Moderne landbruk leverer ikke naturlig mat per definisjon. Men det betyr ikke at produktene ikke er sunne. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Innsikt: Naturlig mat

Kumøkk er kanskje «naturlig», men planter ser ingen forskjell

Er naturlig, økologisk og e-stoff-fritt nødvendigvis noe sunnere?

Det er ikke lett å manøvrere rundt blant de ulike næringsstoffene vi svelger unna gjennom døgnet.

De fleste av oss har en god formening om hva som er sunt eller ikke, men noen forlanger at mat og drikke skal være produsert etter kriterier ut over, eller forskjellig fra, den vanlige maten vi handler i butikkene.

Målet er at maten skal være mindre «giftig» og mer «naturlig». Det er ifølge tilhengerne oppskriften til et lengre og sunnere liv. En levealder som fortsetter å øke år etter år, uansett.

E-stoffer

Det er ikke lenge siden den store skrekken som spredte seg blant folk var alle e-stoffene vi fikk i oss gjennom matvarer.

Nå er det mer kunnskap om at dette rett og slett er EUs klassifikasjonssystem for tilsetningsstoffer til matvarer enten de er hentet fra naturen eller kunstig fremstilt.

Både sukker og salt har en e-betegnelse.

Vann til 4 x bensinpris: Folk biter på mye rart. Hvorfor vil noen kjøpe vann til over 60 kroner literen, kan man spørre. Mange produsenter har hengt seg på folks frykt for ikke å være sunne nok.
Vann til 4 x bensinpris: Folk biter på mye rart. Hvorfor vil noen kjøpe vann til over 60 kroner literen, kan man spørre. Mange produsenter har hengt seg på folks frykt for ikke å være sunne nok. Skjermbilde: okoland.no

Økologisk

Få hedersbetegnelser er så utbredt som «økologisk» når det gjelder mat og drikke.

Slike produkter skal fremstilles etter bestemte regler slik at de ikke påvirkes av syntetiske sprøytemidler, tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, eller gjødsles med kunstgjødsel.

Det er heller ikke tillatt å bruke genteknologi i økologisk matproduksjon, selv om det i flere tilfeller er vist at genmodifisering kan redusere sprøytemiddelbruk.

Sprøyting

Sprøyting av jordbruksarealer har ikke alltid vært helsefremmende, hverken for mennesker eller dyr. Den kjemiske industrien har mye å svare for, men produktene vi har i dag er noe helt annet enn den gangen man begynte å sprøyte planter mot insekter og sykdommer.

Mange av kjemikaliene var såkalt persistente, slik at de ikke ble brutt ned, men ble konsentrert opp i jordsmonnet og fulgte med opp i næringskjeden. Det har vært jobbet i mange år for å forbedre sprøytemidler og erstatte dem med mindre farlige stoffer som brytes ned oftere.

Det er viktig at eventuelle giftrester skal være brutt ned når innhøstingen tar til.

Økologisk mat skal ikke sprøytes, men det er unntak. Det er tillat å sprøyte hvis stoffene det sprøytes med er «naturlige», selv om slike stoffer kan være langt mer giftige både for mennesker og andre arter, slik som bier, enn syntetiske sprøytemetoder.

Det er for eksempel lov å sprøyte med kobbersulfat, og det brukes til økologisk vinproduksjon. Problemet er at stoffet ikke brytes ned og skader jorda over tid.

Det er heller ikke lov å kalle mat for økologisk om den er genmodifisert for å produsere egen insektgift slik som Bt-toksin. Men det er lov å sprøyte med stoffet fordi det produseres naturlig av en jordbakterie.

Gjødsling

Kunstgjødsel er et fyord innen økologisk landbruk, for ikke å snakke om biodynamisk.

GPS  og datamaskin overvåker spredningen av kunstgjødsel i kornåkeren.Bonden har investert millionbeløp i moderne utstyr for melke- og kjøttproduksjon hjemme på gården i Vestfossen.
GPS og datamaskin overvåker spredningen av kunstgjødsel i kornåkeren.Bonden har investert millionbeløp i moderne utstyr for melke- og kjøttproduksjon hjemme på gården i Vestfossen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Sistnevnte idé ble lansert av Rudolf Steiner i 1924 og baserer seg på at sunn mat trenger kosmiske og jordiske livskrefter. Stoffer som kvarts, kugjødsel og planteekstrakter måtte til for å få til det.

Det var nok mer tro enn realiteter, som så mye annet.

Men at det vi putter i oss er avgjørende for helsen er det ingen tvil om. Spørsmålet er om en gulrot eller en vindrue blir sunnere om man gjødsler med kunstgjødsel eller kugjødsel.

Det er lett å tro at kumøkk er mer «naturlig» enn kunstgjødsel, men det er et faktum at planter ikke ser noen forskjell. De tar opp næringsstoffer som nitrogen, fosfor og andre stoffer i uorganisk form.

Kugjødsel er selvfølgelig en verdifull ressurs, men ikke egnet til alt, slik som korn. Det tar tid før slik gjødsel brytes ned til mineralsk form slik at næringsstoffene blir tilgjengelig for planter.

Når man dyrker korn er fremdeles en stor del av næringen i dyregjødsel bundet før kornet starter modningsprosessen i starten av juli. Fra da tar ikke kornet opp mer næring mens det gulner.

Det øker avrenningen av næringsstoffene til vassdrag og havet. Gress derimot vokser langt ut over høsten og da klarer plantene å ta opp næringsstoffer.

Paradoksalt nok kan økologisk landbruk fôre dyr med gress som er gjødslet med kunstgjødsel og likevel blir kjøttet og melken økologisk.

Norske bønder som driver etter økologiske prinsipper kjøper gjerne dyregjødsel av naboen, selv om dyrene her har fått fôr som er kunstgjødslet.

Sannsynligvis er den beste måten å utnytte dyregjødsel å ta ut biogass først i en fermenteringsprosess og så benytte den såkalte bioresten som gjødsel. Her er næringsstoffene mer tilgjengelig.

Naturlig mat

Mange markedsfører mat som «naturlig». Det er et vanskelig begrep og får mange til å friste med dyre «naturlige» matvarer.

Norsk rødt fe.
Norsk rødt fe. Foto: Lucinda Morgan/CC BY-SA 3.0

Men hva er naturlige matvarer? Elgkjøtt og skogsbær er naturlige. Uberørt av mennesker mens de vokste frem.

Men det betyr også at ingen matvarer som landbruket fremstiller er naturlige. Det er neppe belegg for at en kubiff er mindre sunn enn en elgbiff.

Det er ingen gode argumenter for hvorfor såkalt unaturlig mat er dårlig. Hvis vi hadde forlangt at «naturlig» skulle dominere medisin, ville levealderen gå betydelig ned og vi ville være mer syke mens vi levde.

Det aller meste av medisinsk behandling er «unaturlig» intervensjon.

Storindustri

Til syvende og sist handler det om penger. For selv om økologi-bevegelsen forsøker å distansere seg fra storkapitalen – blant annet gjennom å svartmale GMO-produsenter som pengegriske – er økologisk matproduksjon i realiteten like big business.

I 2017 var inntektene til kjeden Whole Foods som selger økologisk mat på hele 16 milliarder dollar. Det er 2 milliarder mer enn inntektene til GMO-giganten Monsanto i samme år.

Det skal ikke mye fantasi til å forstå at dette er forlokkende for alle slags produsenter, langt ut over gulrøtter og biff. En ting er økologisk vin, men vi har økologisk brennevin også. Og økologiske tekstiler.

Butikker som selger økologisk mat leverer også superrent vann til en literpris som stiller bensin i skammekroken.

Bærekraftig matproduksjon

Dersom vi skal produsere like mye mat som vi i dag trenger på økologisk vis må vi legge om livsstilen vår radikalt; vi må for eksempel spise mye mindre kjøtt. Ellers vil vi overbelaste kloden fullstendig.

Svært mye av det dyrkbare landarealet er allerede utnyttet til matproduksjon. Skulle verden gå over til økologisk matproduksjon vill vi måtte dyrke opp mye mer eller redusere mengden mat.
Svært mye av det dyrkbare landarealet er allerede utnyttet til matproduksjon. Skulle verden gå over til økologisk matproduksjon vill vi måtte dyrke opp mye mer eller redusere mengden mat. Illustrasjon: World Bank

Vi trenger for eksempel omtrent 1,5 ganger arealet for å produsere tilsvarende mengde hvete eller svinekjøtt som vi gjør konvensjonelt, dersom det skal produseres økologisk (Kilde: Jørgen Olesen ved Aarhus Universitet).

Økt arealbruk til matproduksjon betyr mindre areal til skog og andre naturlige habitater, som igjen reduserer biodiversiteten.

Og problemet blir enda mer tydelig når vi tar i betraktning at vi må øke matproduksjonen betydelig dersom vi skal klare å fø alle de 9 milliarder menneskene vi skal bli på kloden innen 2050.

Allerede går omtrent 40 prosent av verdens landareal med til landbruk. I enkelte land er andelen opp mot 80-90 prosent.

En teknologisk løsning på verdens kjøtthunger kan være såkalt kunstig kjøtt. Her fremstilles rene muskelceller i fabrikker uten alt det andre i dyrene vi ikke vil spise. Forskere ved Oxford og Universitetet i Amsterdam har funnet at slikt kulturkjøtt kan bli svært mye mer miljøvennlig enn det vi spiser i dag.

Utslippene av drivhusgasser, som er et stort problem i landbruket, kan reduseres til bare 4 prosent. Energiforbruket kan reduseres med 45 prosent og landarealet ned til bare 2 prosent.

Det blir derfor svært viktig å produsere mer mat på mindre areal for å forvalte våre ressurser på bærekraftig vis, og det kan vi ikke med en økologisk praksis dersom vårt konsum/livsstil opprettholdes. Det er ikke vist at økologisk mat er sunnere enn konvensjonelt produsert mat.

Kilder: Seniorforsker ved NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi, Arne Grønlund og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie

Kommentarer (24)

Kommentarer (24)