Laks i mære på oppdrettsanlegg. Det brukes i dag teknologi for å gjøre laks steril, men denne kan medføre velferdsutfordringer for laksen. Dette kan endres ved bruk av genredigering.
Laks i mære på oppdrettsanlegg. Det brukes i dag teknologi for å gjøre laks steril, men denne kan medføre velferdsutfordringer for laksen. Dette kan endres ved bruk av genredigering. (Foto: Kallestad, Gorm/NTB Scanpix)

GENMODIFISERING 

Vil tillate genredigering: - Er ikke noe alternativ å stanse utviklingen

Genteknologiloven er 25 år gammel og situasjonen er en helt annen i dag enn da den ble innført.

De fleste er enige om at vi kommer til å bli 10 milliarder mennesker på jorda innen 2050. Et slikt antall av en så krevende art som Homo Sapiens er mildt sagt slitsomt for planeten vår.

Avtrykket vi setter på alle mulige ressurser er allerede alt for stort, og det vil bli større. Ikke minst innen matproduksjon.

Vi trenger å produsere mye mer mat enn i dag, helst med mindre ressursbruk enn nå. I de 10 000 årene som har gått siden vi begynte med jordbruk har det skjedd veldig mye. Det finnes knapt en plante- og dyreart som ikke er mye mer effektiv nå enn i starten. Det er et resultat av målbevisst avl gjennom tusenvis av år.

Men akkurat som antallet mennesker nå øker eksponentielt, trenger vi en eksponentiell videre utvikling av de planter og dyr vi lever av.

Det er vanskelig å se for seg at dette kan løses med avl alene. Den grønne revolusjonen som startet på 50-tallet var basert på mange elementer hvor avl var bare én. Den handlet også om kunstgjødsel, sprøyting, lagring av mat og andre ting som ikke har det samme potensialet i dag.

GMO

Siden har vi fått GMO, som i mange land har fått et fy-stempel, men som også har gitt oss planter og dyr som produserer mer og som er naturlig immune mot sykdommer. Eller planter som bedre tåler sprøytemidler og har andre ønskede egenskaper slik som holdbarhet.

– Genteknologier som CRISPR kan gi mange muligheter for bedre matproduksjon, også for norske aktører. Det er imidlertid mange tekniske og politiske problemstillinger rundt GMO. Loven vi har nå er fra 1993 og ikke laget med tanke på dagens genteknologi, sier seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie.

Hun viser til at Bioteknologirådet jobber med en uttalelse om en endring av lovverket for å gjøre det mer tidsriktig og tilpasset den nye genteknologien.

– Det er ikke lenger slik at «one size fits all» på dette området. Vi risikerer å gå glipp av mange muligheter, både til å gjøre matprodukter sikrere og bedre, sier hun.

Vil ha likestilling

Utkastet det jobbes med tar utgangspunkt i dagens teknologi og hvordan den benyttes for å få frem nye egenskaper. I dag utsetter man organismer og celler for stråling eller kjemisk påvirkning for å endre DNAet. Av og til gir det nye egenskaper som er ønskelige, men det kan også medføre at man trekker med seg andre man ikke vil ha i en ny stamme av dyr, planter eller mikroorganismer.

Da må man bruke mye tid gjennom generasjoner av rettet avl for å fjerne disse, men beholde de ønskede.

– Når man jobber på denne måten er det ikke klassifisert som GMO. Men det er dyrt og det tar lang tid. I dag har vi verktøy, slik som CRISPR, som målrettet kan gjøre akkurat den ønskede endingen i DNAet uten å trekke med alle de uønskede egenskapene. Flertallet i Bioteknologirådet mener at to metoder som fører til samme genetiske resultat må likestilles, sier hun.

Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Ph.D Sigrid Bratlie, mener tiden er inne for å revidere den gamle lover til ny virkelighet. Foto: Odd Richard Valmot

Hvis vi ikke vedtar å gjøre en slik likestilling spiller vi ballen i retning av de store industriselskapene, mener hun.

- De har penger nok til å få frem de ønskede egenskapene uansett, og det vil hindre små og mellomstore bedrifter og akademia å få uttelling for sine ideer.

Haster

– Det er viktig at norske miljøer bygger kompetanse og er med på ny innovasjon på dette området. Genteknologi vil være et viktig verktøy i verktøykassa, og da må lovverket legge til rette for at det kan tas i bruk til ønskede formål, sier Bratlie.

Hun peker på at dette ikke bare handler om mer utbytte, men også om aspekter som dyrevelferd. I dag må storfe avhornes når de er kalver og det er smertefullt og arbeidskrevende. Har de horn må de holdes mye mer innendørs i bås ellers kan de skade hverandre, eller mennesker. Alternativet er å krysse avlsdyra med hornløse raser.

Imidlertid får man med dårligere egenskaper på kjøpet.

– Det tar rundt 20 år å få en hornløs kvegrase for du må også avle ut uønskede egenskaper som følger med. Med CRISPR kan man derimot redigere inn det ønskede genet for hornløshet uten at det påvirker andre egenskaper.

Tilsvarende problemstillinger har man når det gjelder såkalt mutagenese på planter hvor man stimulerer til mutasjoner med ståling eller kjemisk behandling. Slik har man fått frem rosa grapefrukt og mange nye kornsorter som bygg og havre. 

– Dette kan vi nå gjøre raskere og med færre utilsiktede bivirkninger med CRISPR. Vi bør fremme slik forskning for å unngå at vi bruker dårligere metoder som gir tilfeldige utfall, sier hun.

Steril laks

For å unngå problemene som oppstår når oppdrettslaks rømmer fra merdene og krysser seg med villaks, benyttes det i dag en teknologi for å gjøre oppdrettslaksen steril. Ved å trykkbehandle rognen klarer man å lage såkalt triploid laks. Det vil si at den får en ekstra kopi av hele DNAet, altså tre i stedet for to kopier av alle kromosomene.

Ulempen er at dette slår ut på mer enn formeringsevnen og kan gi en del velferdsproblemer for laksen.

Økonomi handler ikke alltid om å øke produksjonen. Fravær av sykdom er også lønnsomt

Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie

– Triploid laks har det ikke like bra som annen laks. Blant annet er de mer temperaturfølsomme og har høyere dødelighet. Men med GMO kan vi nå lage steril laks på en mer skånsom måte, ved å endre kun ett gen. Denne laksen ser ut til å være en glad laks, sier hun.

Bratlie sier at det er en ny tid for GMO. Før har det vært noe vi har hatt et veldig sort-hvitt bilde av, men slik er det ikke lenger. Nå er konferanser rundt om i verden fulle av innlegg om de nye og mye tryggere mulighetene som åpner seg.

Diskusjonen er hvordan dette kan gjenspeiles i lovverket, både i Norge og internasjonalt.

Det er en ny giv i forskningen på dette området. Også her i landet. Forskningsrådet støtter mange prosjekter på både planter og dyr. Hovedmålet med prosjektene er å lage produkter som er bærekraftige, samfunnsnyttige og etisk forsvarlige.

– Det kan dreie seg om slike ting som å gjøre norske potetsorter immune mot tørråte. På den måten unngår vi å bruke så mye sprøytemidler. Eller utvikle griser slik at hanngrisene ikke får såkalt rånesmak når de vokser til. Det gjør at vi slipper å kastrere alle hanngrisungene. Det er bra for dem og for bøndenes økonomi. Forskere jobber også med hornløshet og fruktbarhet i storfe, og sykdomsresistens i laks. Det gir bedre dyrevelferd og økonomi samtidig. Økonomi handler ikke alltid om å øke produksjonen. Fravær av sykdom er også lønnsomt, sier hun.

Stort potensial

I USA har man ved hjelp av genteknologi utviklet hvetesorter som er resistent mot meldugg og i England har forskere klart å finjustere fotosyntesen i plantene slik at de gir 20 prosent mer utbytte.

Den ultimate utfordringen i landbruket er å utvikle planter som kan fiksere nitrogen selv, slik erteplanter har utviklet i naturen. Får man til det vil behovet for kunstgjødsel reduseres, noe som vil være en kjempegevinst fra et bærekraftsperspektiv.

– Det er masse potensial for å forbedre matforsyningen i u-land, og det foregår mye for å hjelpe småbønder rundt om i verden. Stiftelsen til Bill og Melinda Gates jobber for å gjøre kyr resistente mot sovesyke og å forbedre genetikken til kassava slik at den blir immun mot de vanlige sykdommene, sier hun.

I et internasjonalt perspektiv er konkurransesituasjonen viktig.

– Norsvin er en stor aktør på gris og eksporten til USA er viktig. Nå har en amerikansk konkurrent brukt CRISPR til å lage en gris som ikke blir syk av PRRS-viruset som er en stor årsak til tap i landbruket. Dette kan få betydning for Norsvins konkurransekraft på det amerikanske markedet.

Føre var

Bratlie peker på at genredigering er kraftfull teknologi, og at føre var-prinsippet derfor bør stå sterkt. Men å være for forsiktig kan også ha en kostnad, fordi vi går glipp av mulighetene.

Derfor anbefaler Bioteknologirådet at lovverket bør legge til rette for å kunne bruke CRISPR og annen genteknologi til ønskede egenskaper.

– Forskningen tyder på at de GMO-ene som så langt har vært produsert, ikke har hatt store negative konsekvenser for helse og miljø. Likevel er og blir føre-var et godt prinsipp, fordi vi ikke alltid kan overskue konsekvensene av våre handlinger. Vi kan heller ikke være blinde for at noen vil utnytte slik teknologi med dårlige hensikter. Det er imidlertid ikke noe alternativ å stanse den genteknologiske utviklingen, og da er det viktigste spørsmålet hvordan vi kan bruke den til gode formål mens vi holder stramme tøyler på uønsket bruk. For å svare på det trengs en nyansering av GMO-debatten, sier hun.

I EU går diskusjonen om noen produkter som er laget med CRISPR-teknologi skal kalles genmodifisert i det hele tatt når det ikke er satt inn nye gener. Har man bare snudd på en base eller tatt bort en uønsket egenskap, som like godt kunne skjedd naturlig, er det mange som mener at det å kalle det GMO bare introduserer frykt.

Debatt blir det nok uansett.

– Kritikerne vil nok si at det ikke er grunn til å mene at dette er helt trygt og at det ikke kan få farlige konsekvenser. Jeg tror imidlertid kostnadene ved ikke å ta i bruk denne teknologien kan være store når vi sårt trenger nye metoder for å produsere nok, trygg og sunn mat på bærekraftig vis til en raskt voksende befolkning. sier Sigrid Bratlie.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)