Axolotl: Ingen salamander er bedre enn denne til å regenerere tapt vev som haler, lemmer og organer. Den samme mekanismen har Fortuna Fix utviklet for å regenerere sykt eller skadet nervevev i mennesker.
Axolotl: Ingen salamander er bedre enn denne til å regenerere tapt vev som haler, lemmer og organer. Den samme mekanismen har Fortuna Fix utviklet for å regenerere sykt eller skadet nervevev i mennesker. (Foto: LoKiLeCh Wikipedia)

REGENERATIV MEDISIN

Håper å kurere Parkinsons og nakkebrudd med ny stamcelle-teknologi

Norske investorer venter gjennombrudd i utnyttelse av stamceller.

Over hele verden forskes det på stamceller. Kroppens egne reparasjonsceller er de som kurerer skader vi pådrar oss gjennom livet. 

Knapt noe område innen moderne medisin er omfattet av mer interesse enn stamceller, ofte beskrevet som regenerativ medisin. Til enhver tid foregår det flere tusen ulike prosjekter, men det er langt mellom konkrete resultater. Det betyr ikke at interessen daler. Gevinstene er formidable når vi blir i stand til å mestre naturen egen reparasjonsteknologi.

Norske investorer er nå inne i et prosjekt som viser veldig spennende resultater. 

Nordmenn på eiersiden

Det klassiske eksemplet på bruk av stamceller er beinmargstransplantasjoner som har vært brukt siden 60-tallet. Her blir beinmarg fra en utvalgt biokompatibel donor overført til en pasient med f. eks. leukemi hvis egen beinmarg er bestrålt i stykker. Stamceller i den overførte beinmargen vil bygge opp en ny og kreftfri beinmarg.

De siste par tiårene har kunnskapen om stamceller eksplodert og visjonene rundt det å kunne kurere lidelser og skader har vært store. Lite har skjedd og de resultatene som har kommet har vært problematiske. Og dessverre hører det også til det store bildet at noen useriøse kvakksalvere prøver å selge den nye formen for «snake oil»

Men det betyr ikke at stamceller er en blindvei. Det betyr at det tar lang tid å utvikle teknologien som naturen så lett fikser.

I Norge har en gruppe norske investorer startet Salamander Invest A/S som i dag eier 24 prosent av britisk/kanadiske Fortuna Fix – et selskap med mål å kurere nevrodegenerative sykdommer og nevrotrauma-sykdommer på en etisk forsvarlig måte med neste generasjons regenerative medisinske løsninger.

Med seg som medinvestor i Fortuna har de fått med seg den farmasøytiske giganten Amgen, et selskap med dobbelt så stor markedsverdi som Statoil.

Vant Nobelpris

Livet begynner med stamceller. Tidlig etter at eggcellen og sædcellen smelter sammen dannes stamceller. De er så potente at de kan bli til alt mulig. De kalles totipotente eller omnipotente stamceller, og i dette tilfellet brukes de til å lage både morkake og foster.

Når utviklingen av fosteret går videre mister celleklumpen egenskapene som totipotente. De blir pluripotente. Det betyr at de fremdeles kan bli til alle cellene et menneske består av, men ikke til morkake.

Det var her det tok av for alvor. Historisk hadde mye av forskingen vært basert på stamceller fra fostre, men i 2006 klarte professor Shinya Yamanaka fra Universitetet i Kyoto i Japan å bygge om vanlige celler til pluripotente stamceller ved hjelp av noen spesielle transkripsjonsfaktorer – nå kalt «Yamanaka Factors». Det var viktig for å kunne fortsette forskningen på en etisk måte. Ingen så noen fremtid i å bruke fostre i menneskelig terapi og nå hadde forskere en måte å lage pluripotente stamceller fra vanlige celler (fra voksne mennesker). Yamanaka vant Nobelprisen for sin oppfinnelse i 2012.

Men det har vist seg at også pluripotente stamceller er problematiske, selv om de er fremstilt av for eksempel hudceller. Det er vanskelig å «kommandere» dem til å bli til det man ønsker uten fare for at de vil utvikle andre typer celler eller svulster.

Men heldigvis er det flere trinn på stamcellestigen. Etterhvert som fosteret utvikler seg videre utvikles multipotente stamceller. De er mer spesialisert og kan bare bli til den celletypen de er laget for. Noen multipotente stamceller lager beinvev, noen lager levervev, noen lager muskler og noen lager nerver.

Taper evnen

Hvis et foster på tre måneder mister en finger, gror det ut en ny fra klumper av stamceller, såkalte blastemer. Men ikke etter det tidlige fosterstadiet. Da vil sår og andre skader reparere seg, men å regenerere alvorlige skader og tap av lemmer kan vi ikke lenger. Slik er det ikke for alle organismer. Selv noen utvokste virveldyr kan regenerere. Mister en salamander en fot, gror det ut en ny.

Så hvorfor kan ikke vi?

Vi har vel alle sett hvordan Hollywood ser for seg hvordan det meste gror tilbake etter en tur på legesenteret i romskipet. Det er nok langt dit. Men det forskes.

Svært engasjert: Fransk/Kanadiske Masha Strømme har selv en doktorgrad i genetikk og nevrovitenskap fra Oxford University. Hun flyttet til Norge med familien i 2007 og har blant annet etablert investeringsselskapet Salamander Invest med andre kjente norske investorer. Foto: ORV

Går det som det som selskapet Fortuna Fix tror, kan regenerering hos mennesker bli en realitet. Naturen trenger bare litt hjelp. Det har forskerne jobbet med i 18 år og resultatene kommer ikke med det første, men selskapet er bestemt på at deres valg og teknologi basert på omprogrammerte nervestamceller er veien å gå.

Fortuna Fix har sitt hovedkvarter i London, men har det meste av aktiviteten i Montreal i Kanada. Målet deres er å være ledende på regenerativ behandling. De vil bruke pasienters egne, omprogrammerte stamceller som på fagspråket kalles drNPC (autologous directly reprogrammed neural precursor cells) for å behandle pasienter med sykdommer på nerveceller som Parkinsons og ALS, eller skader ryggmargen. Med andre ord, dette er pasientenes egne multipotente stamceller for neuroner.

Selskapet er basert på forskning utført av vitenskapsmannen Jan-Eric Ahlfors og professor Michael Fehlings, som av mange regnes som verdensledende innen ryggmargsskader både som nevrokirurg og forsker. Professor Fehlings fikk blant annet kirurgiens nobelpris, Olivercrona-prisen fra Karolinska Instituttet i 2009. Fortuna har også knyttet til seg professor Ivar Mendez, som er verdenskjent for sitt arbeid som hjernekirurg og forsker innen stamceller og Parkinsons, en av mange sykdommer som degenererer funksjoner i hjernen.

Salamanderen

– Teknologien vi jobber med tar sitt utgangspunkt i den regenerative evnen til salamandere, og spesielt den mexicanske arten som heter Axolotl. De kan som kjent få hele lemmer til å vokse ut igjen om de mister dem. Denne arten kan også regenere mange andre deler av kroppen, som for eksempel deler av øyet, hjernen og indre organer. Axolotl representerer regenerering hos virveldyr på sitt beste og dette har vi studert gjennom en årrekke. Vi ser for oss at vi kan bruke den samme mekanismen brukt av Axolotl for å kurere skader i nervevev, sier Masha Strømme, som er både aksjonær i Salamander og ansvarlig for forretningsutvikling i Fortuna.

Det er også interessant at Axolotl er et dyr som ikke får kreft.

Sykdommer og skader som rammer hjernen er en av våre største medisinske utfordringer, og de rammer mange pasienter og deres familier hardt. Det er i dag få, gode behandlingsalternativer.

– Med vår metode vil det bli mulig å bruke pasientenes egne stamceller til å regenerere tapte nerveceller i hjernen. Det gjør at behandlingen kan gjennomføres uten bruk av immunsuppressive midler og fare for avstøting, og det har slik vi ser det ingen etiske utfordringer, sier hun.

Lager multipotente celler: Fortuna Fix har som de eneste i verden klart å lage en metode for å masseprodusere et individs multipotente celler. Det er celler som bare kan bli til en type vev. I første omgang vil de lage nerveceller for å kurere skader og sykdommer på nerver. Teknologien kan starte med hvilken som helst såkalt somatisk celle fra et individ, som blodceller eller hudceller, og den omprogrammeres til å bli en spesialisert nervecelle som deretter masseproduseres. Foto: Fortuna Fix

Strømme mener Fortunas kliniske studier kan bidra til å gi disse pasientene håp om mindre funksjonstap og et bedre og lengre liv. Selskapet er de eneste i verden som har utviklet denne teknologien for såkalte drNPC. Høsten 2017 fikk de Amgen som medinvestor og deres FoU-sjef innen nevrovitenskap, John Dunlop, er blitt en av selskapets rådgivere.

– Forskjellen på de ulike typene stamceller er hvordan de kan formidle såkalte epigenetiske egenskaper. Vi mener det er viktig at stamcellene ikke kan bli til hva som helst. Vi vil at de bare skal bli til nervevev og ikke til bein, muskler og andre vevstyper. Det vi gjør kan kanskje sammenliknes med å bytte ut programvaren til cellene. Det er den som skiller en hudcelle fra en omprogrammert nervestamcelle. Det gjør at vi kan bygge stamceller, som er forstadier til nerveceller, og som raskt vil bli til slike hvis de settes inn i områder som har alvorlige nevrodegenerative sykdommer eller nevrotrauma, sier hun.

Det virker

Kunnskapene om hva multipotente stamceller er i stand til er ikke ny. Problemet har vært å lage eller få tak i nok slike celler og ikke minst de riktige cellene. Et delvis vellykket forsøk med stamceller for å kurrere Parkinson tok utgangspunkt i fosterceller for over 15 år siden.  Tre pasienter viste fysisk bedring. En senere autopsi av hjernene deres viste at de nye stamcellene hadde hatt den ønskede effekten slik at de begynte å produsere dopamin, som mangler hos pasienter med Parkinson.

Problemet var at de trengte flere fostre per pasient for å få nok stamceller – noe som gjorde denne prosessen umulig å bruke som en medisinsk behandling.

– Det er åpenbare etiske betenkeligheter ved å bruke fostre til å kurere sykdommer og skader. Dessuten ble det introdusert vev fra andre individer og det reagerer immunsystemet mot. Dette forsøket, som ble gjort for mange år siden, krevde celler fra flere ulike fostre, og under selve forsøket måtte pasientene ha sterke immundempende medisiner hvilket var krevende.

Lager egne

For noen år siden utviklet Jan-Eric Ahlfors en teknologi for å bruke pasientens egne celler til å lage såkalte drNPCs. Teknikken er basert på samme regenereringsprosess som i Axolotl-salamandere og benytter en spesiell type molekyler for å åpne kromatinen og transkripsjonsfaktorer er brukt for å omprogrammere cellene. Etter omprogrammeringen er cellene «låst» inn i sin nye epigenetiske status som en neural stamcelle.

6 uker: Kliniske studier som planlegges for start i 2019 i USA og Canada legger opp til en personlig behandling. Planen er at en pasient med behov for behandling får høstet somatiske celler. Deretter vil det ta seks uker før de er omprogrammert og formert opp til mer enn 100 millioner drNPCs (directly reprogrammed neural precursor cells) som kan settes inn i pasienten igjen. Foto: Fortuna Fix

Dette gjør at de kan bruke hvilken som helst celle, gjerne hudceller fra pasienten, som utgangspunkt.

– I laboratoriet tar det rundt en uke å omprogrammere en persons vanlige celler til neurale stamceller. Deretter brukes fire til fem uker til å formere dem opp til et tilstrekkelig antall. Dette kan altså bli en helt personlig form for medisin for det er pasientens egne celler som vil bli brukt til å lage neurale stamceller. Dermed kan vi unngå avstøtningsreaksjoner og slippe behandling med immunundertrykkende behandling. Slik behandling kan ha svært alvorlige konsekvenser i seg selv, sier Strømme.

Testet på mus, rotter og rhesusape

Behandlingen med multipotente stamceller er foreløpig testet ut med oppmuntrende resultater på mus, rotter og rhesusape i flere forskjellige pre-kliniske forsøk. Forsøkene som inkluderer ryggmargskade, Parkinsons og traumatisk hjerneskade er utført av uavhengige laboratorier med støtte fra blant kanadiske helsemyndigheter.

De første kliniske menneskestudiene forberedes nå i USA og Kanada. Fortuna planlegger å søke om IND hos amerikanske FDA for å starte forsøkene i 2019 på ryggmargskader og Parkinsons, det vil si en nevrotrauma-skade og en nevrodegenerative sykdom.

– Vi tror at hvis en pasient med skadet ryggmarg blir behandlet tidsnok, før det dannes for mye arrvev, kan nervebanene regenereres. Men det må være en fersk skade. Etter hvert danner det seg arrvev som gjør at den samme behandlingen ikke fungerer. Det jobbes også med teknikker for å løse opp arrvevet som gjør at man kanskje kan behandle gamle skader i fremtiden, men det vil nok ta lenger tid, sier Strømme.

Selskapet vil først og fremst jobbe med skader mellom femte og åttende ryggvirvel. Slike pasienter kan puste selv, men ikke bevege armer og ben.

Det andre satsingsområdet er pasienter med Parkinson, og de er det mange flere av.

– På samme måte som med ryggmargstrauma, vet vi hva disse pasientene mangler av nerveceller og hvor de mangler det. Parkinsons pasienter trenger celler som produserer dopamin og de finnes på et veldig bestemt lite sted i hjernen, sier hun.

– Dersom de kliniske studiene gir gode, etterprøvbare resultater, er det all grunn til å være optimistisk. Slik stamcellebehandling kan potensielt hjelpe pasienter vi ikke har hatt noen behandling for tidligere. Samtidig er det viktig å være litt forsiktig på dette feltet, sier seniorrådgiver at Bioteknologirådet, Sigrid Thoresen.

Norge som bruker

Selv om Fortuna Fix er, og vil være et britisk/kanadisk selskap, har norske interesser etablert investeringsselskapet Salamander Invest her i landet som i dag eier litt over 24 prosent av Fortuna.

– Det er naturlig nok stor interesse for arbeidet vårt. Det planlegges nå flere samarbeidsprosjekter på andre nevrotrauma skader og en nevrodegenerative sykdommer. Dette er jo behandling med mange typer effekter. Først og fremst, og aller viktigst, vil dette kunne bli viktig for pasientene. Det å gjenskape kroppslige funksjoner som at gjør at skadede mennesker vil kunne slippe å sitte i rullestol resten av livet, og trenge hjelp hver gang de skal gå på toalettet, er umåtelig viktig. Men det er selvfølgelig viktig for samfunnet også. En pasient med slike lammelser representerer store utgifter som heller kan brukes på andre behov. Det samme gjelder også alle som lider av Parkinson, sier hun.

Strømme er klar på at dette er en teknologi som skal fortsette å bli utviklet i Storbritannia og Kanada, men hun håper at Norge i fremtiden kan utvikle et europeisk kompetanse- og behandlingssenter for regenerativ teknologi her i landet med hjelp av Salamander Invest og Fortuna.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)