Slik er det omstridte forbudet
9.2.5.3 Tverrspente brudekker
Tverrspente brudekker skal ikke benyttes på vegbruer i riksvegnettet. Over veg, gang- og sykkelveg, jernbane, parkeringsarealer eller områder med andre former for aktivitet, skal dekketypen heller ikke benyttes.
"Røverhistorier"
"Siden jeg har forstått at det heller ikke finnes noen skriftlig begrunnelse noe sted, må en bare gjette seg til bakgrunnen. Først trodde jeg at dette kom av den meget uheldige kreosotdryppingen som har forekommet på enkelte trebruer.
Men bruken av tverrspente dekker er ikke avhengig av kreosot (tverrspente tredekker benyttes uten impregnering i mange land i Europa), så da velger jeg å tro at det at det er fordi det kan falle ned deler av oppspenningssystemet hvis det skulle bli brudd i et stag.
Mange av oss har hørt noen ville historier fra USA (“Ville Vesten”) hvor det er blitt brudd i et stag som så har kommet ut som et prosjektil og blitt funnet igjen flere hundre meter ute i terrenget.
Men jeg hadde ikke regnet med at slike røverhistorier skulle danne grunnlaget for en håndbok i Statens vegvesen."
Åge Holmestad, administrerende direktør Moelven Limtre.
"Det beste brudekket skal forbys uten at grunn er oppgitt."
Det skriver Otto Kleppe i sitt høringsbrev knyttet til ny Håndbok 185, Bruprosjektering.
Kleppe var fra Statens Vegvesen gitt ansvaret for kapittelet om trebruer. I forslaget han leverte var det ingen forslag om å forby tverrspente dekker.
Uten at Kleppe ble varslet ble store deler av kapitlet skrevet om. Nå reagerer både han og andre med ekspertise på trebruer.
Uforståelig
Kleppe er sterk i sin kritikk, og han skriver at det ble gjort over 40 endringer i forslaget han leverte.
"...de aller fleste uforståelige eller uforsvarlige uten at fagkompetansen ble involvert i endringene. I flere tilfeller medfører det at trebruene får kortere levetid, høydere vedlikeholdskostnader eller at alternativene begrenses. Andre punkter medfører at det blir bygd langt færre trebruer fordi det settes forbud mot bruk av den beste dekketypen uten at de vil dokumentere behovet for dette forbudet."
Mest spenstig er kritikken fra Åge Holmestad, adminstrerende direktør i Moelven Limtre, som skriver at Statens Vegvesen har lyttet til røverhistorier, og at man bare kan gjette seg frem til begrunnelsen (Se røverhistorien i faktaboks).
Les også: Her er løsningene som kan få vegvesenet til å snu om trebruer
Havneingeniørene steiler
Havneingeniørforeningen ved leder Roar Johansen har også reagert sterkt. Johansen peker på at spennlaminerte dekker er tenkt brukt i industrikaier av tre.
– Spennlaminerte dekker er en dominerende teknikk som er brukt mye over lang tid, og så kommer dette, det er et dramatisk og uventet forbud, sier Johansen.
Han sitter selv i en styringsgruppe for en nasjonal satsing for økt bruk av tre i infrastruktur, Trebasert innovasjonsprogram.
– Det er jo en stor nasjonal satsing som flere regjeringer står bak. At en fagetat plutselig skal slå beina vekk under dette er alvorlig. Nå håper jeg Vegvesenet involverer de som er gode på bruk av tre og tenker på nytt. Saksbehandlingen har ikke vært tilfredsstillende, sier Johansen.
Bør strykes
NTNU er mer kort og konsis i sitt høringsbrev og skriver kort og godt at avsnittet med forbudet mot tverrspente dekker bør strykes.
NTNU omtaler forslaget om forbud som kategorisk og utforståelig og skriver at det ikke er kjent noen svakheter med slike dekker som skulle gi grunnlag for en slik begrensning.
Norconsult stiller seg helt på linje med NTNU og skriver at "Vi lurer på hva den faglige begrunnelsen er."
Les også: Vegvesenet vil forby rusttregt stål
Undrende
Det ene høringsbrevet etter det andre har de samme innvendingene med litt forskjellig ordlyd: Tversspente dekker regnes som en god og sikker konstruksjon og ingen forstår hvorfor de skal forbys.
Jernbaneverket stiller seg undrende til forbudet og viser til at de har bygget flere slike bruer.
Jernbaneverket skriver at trebruer med tverrspente dekker gir flere fordeler, de gir lav byggehøyde, de har kort byggetid og det estetiske uttrykket er meget bra.
"Så vi håper det forsatt skal være mulig å bygge slike bruer med tverrspente brudekker", skriver enheltsleder Tond Børsting i Jernbaneverket.
Les også:
Helgeland kan få Norges lengste bru
