Her blir tverrspente dekker testet med spenntau i stedet for stenger. Spenntau er vaier, ikke ulikt slike som benyttes i hengebruer. Løsningen på bildet er nå valgt til to trebruer med tverrspente dekker som Statens vegvesen har bestilt og som nå er under bygging. Den ene er Åsta bru, se bildet under. (Bilde: Åge Holmestad, Moelven Limtre)

TVERRSPENTE DEKKER

Her er løsningene som kan få vegvesenet til å snu om trebruer

98 prosent av norske trebruer bruker dekketype som vegvesenet vil forby.

  • Samferdsel

Tverrspente dekker

  • Et tverrspent dekke, også kalt spennlaminert dekke, kan sammenlignes med en stor limtrebjelke som ligger på siden eller på flasken. Men i stedet for å holde lamellene sammen med lim, holdes de sammen av friksjonskrefter.
  • Dette oppnås ved at en borer tverrgående hull gjennom samtlige lameller, trer stag av høyfast stål gjennom hullene, for så å spenne opp disse stålstagene.
  • Ved tilstrekkelig høy oppspenningskraft vil friksjonen som blir etablert mellom de enkelte lamellene, være stor nok til at konstruksjonen fungerer som en plate med stor stivhet både i lengderetningen og tvers på denne.
  • På denne måten har en både dekke- og bærekonstruksjon på en gang. Lamellene som spennes opp, kan for mindre broer være trebjelker, og for større broer er hver lamell en limtrebjelke.
  • Et tverrspent dekke har tilstrekkelig stivhet i begge hovedretninger til å utgjøre hovedbæring for mindre bruer, også kjørebruer. Et tverrspent dekke kan være massivt, som T-profil (ribber) eller som kasseprofil.

Kilde: Trefokus

Det foreslåtte forbudet mot å bruke tverrspente dekker i trebruer har vakt både sinne, frustrasjon og undrende hoderysting i fagmiljøene.

Det er i et nytt utkast til Håndbok 185, om brukonstruksjoner, at Statens Vegvesen helt overraskende tok inn en setning om at den dekketypen som 98 – 99 prosent av kjørebruer i tre er konstruert med, skal forbys.

Overfor Teknisk Ukeblad sier sjefingeniør Olav Grindland at det er bekymring fra de med ansvaret for drift og vedlikehold som ligger bak det foreslåtte forbudet.

Det skal primært være korrosjon i strekkstengene og at kreosotimpregneringen ser ut til å ødelegge membranene som er de sterkeste ankepunktene.

Glassfiber bedre enn stål

Men nå viser det seg at fagfolk ser løsninger på begge disse utfordringene.

Sammen med Moelven Limtre AS er Statens vegvesen involvert i et prosjekt der man ser på glassfiberstenger som erstatning for de korrosjonsutsatte stålstengene.

– Det ville blitt for kostbart å utvikle slike kun for brudekker, men slike stenger er allerede i produksjon og brukes blant annet i fjellsikring, sier Åge Holmestad, administrerende direktør i Moelven Limtre.

Holmestad forteller at de fortsatt ikke er i mål med løsningen, men at den virker lovende. Glassfiberstagene er sterke nok.

– Glassfiberstagene har høy fasthet og lav e-modul, det er helt ideelle egenskaper for slik bruk og glassfiber er faktisk bedre enn stål.

Les også: Norges nest lengste hengebru støpes nedover

Her fra et forsøk med å bruke spennstenger av glassfiber i stedet for de korrosjonsutsatte typene av stål. Bildet viser forsøk med utenpåliggende hylser for etterspenning. Åge Holmestad forteller at dette forsøket ikke ble vellykket og at de nå forbereder nå nye forsøk med syrefaste lange muttere.
Her fra et forsøk med å bruke spennstenger av glassfiber i stedet for de korrosjonsutsatte typene av stål. Bildet viser forsøk med utenpåliggende hylser for etterspenning. Åge Holmestad forteller at dette forsøket ikke ble vellykket og at de nå forbereder nå nye forsøk med syrefaste lange muttere. Åge Holmestad, Moelven Limtre

Innfestingen problematisk

Utfordringen er innfestingen. Det er ingen problemer med å spenne opp med muttere, som med dagens stålstenger, men deretter vil mutteren sitte så godt at etterstramming blir vanskelig.

Holmestad forteller at de nå jobber med en løsning der glassfiberstengene spennes opp på ordinært vis og at det deretter blir montert en rustfri stålhylse på utsiden, med gjenger. Denne stålhylsen kan så benyttes til nødvendige justeringer av oppspenningen.

Glassfiberstengene har en bruddstyrke på opptil 50 tonn og de produseres i lenger opp til 12 meter.

Låner fra hengebruer

Holmestad har mer på lager som erstatning for korrosjonsutsatte stålstenger. I stedet kan dekkene spennes opp med spenntau, stålkabler av samme type som benyttes i hengebruer.

Disse kan legges i plast.

Spenntau er kommet lenger enn løsningen med glassfiber og Statens vegvesen har allerede bestilt denne løsningen for to trebruer som skal bygges på Åsta, blant annet Åsta bru som blir nær 100 meter lang.

Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer

Politikere vil ha trebruer

Da arbeidene på Åsta bru startet sent i oktober i fjor deltok daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum, og pressen ble invitert.

I presseinvitasjonen skrev regjeringen følgende: "Trebruer er også et område som har utviklet seg positivt de senere årene. Man forventer at denne utviklingen vil fortsette og at markedsandelen for ulike segmenter som for eksempel boligblokker, skoler, næringsbygg og broer vil øke. Den økende interessen for trebaserte løsninger i byggenæringen har bidratt til utvikling av nye konsepter og løsninger."

Slik blir Åsta bru når den står ferdig senere i år. Brua er en limtrekonstruksjon med tverrspent dekke. Den forrige landbruksministeren var så begeistret at han inviterte pressen til byggestart. Nå  ønsker Statens vegvesen å forby slike konstruksjoner, til tross for at det er valgt en løsning som fjerner det ene av to påståtte problemer med slike konstruksjoner.
Slik blir Åsta bru når den står ferdig senere i år. Brua er en limtrekonstruksjon med tverrspent dekke. Den forrige landbruksministeren var så begeistret at han inviterte pressen til byggestart. Nå ønsker Statens vegvesen å forby slike konstruksjoner, til tross for at det er valgt en løsning som fjerner det ene av to påståtte problemer med slike konstruksjoner. Statens vegvesen

Kritiserer forbudet

Utviklingen av nye løsninger er noe som også professor i konstruksjonsteknikk, Kjell Arne Malo ved NTNU er opptatt av.

– I en håndbok burde man sette krav til funksjon, noe annet er å stanse all utvikling. Det finnes alternative løsninger som er bedre enn de vi bruker i dag. Med funksjonsbaserte krav vil arkitekter, rådgivere og entreprenører få muligheten til å utvikle nye og bedre løsninger, sier Malo.

NTNU-professoren peker på at svenskene ikke benytter kreosotimpregnering i dekkene, og at de ikke får fuktproblemer av den grunn. Uten kreosot blir ikke membranen ødelagt.

– De har valgt en litt annen konstruksjon, og på svenske bruer er det ikke eksponerte sidekanter og heller ikke eksponerte spennstenger.

Malo mener det finnes en rekke forskjellige løsninger og materialvalg som vil kunne bidra til å løse problemet med korrosjon og ødelagte membraner.

Les også:

Denne kan bli åtte ganger så lang som dagens verdensrekord

Denne brua blir den første av sin sort

Det beste impregneringsmiddelet blir forbudt