Typisk kreosotimpregnert tre, her fra Kjøllsæterbrua på Rena leir. Kreosot er i dag det overlegent beste impregneringsmiddelet, men kreftfremkallende og giftig. (Bilde: Joachim Seehusen)

CREOSUB

Det beste impregneringsmiddelet blir forbudt

Kreosot

  • Kreosot er en fellesbetegnelse for produktene trekreosot og kulltjærekreosot. Trekreosot fremstilles av høytemperaturbehandling av bøk og andre tresorter, eller fra kvae fra kreosotbusken (Larrea tridentata).
  • Benevnelsen kreosot henviser vanligvis til kulltjærekreosot. Dette er et trekonserveringsmiddel brukt siden 1800-tallet.
  • Kulltjærekreosot destilleres fra rå koksovnstjære, og består hovedsakelig av flere hundre stoffer som har høy andel av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Kreosot inneholder også benzen, fenoler og kresoler.
  • Det er kreftfremkallende og fototoksisk, som betyr at det ved hudkontakt kan føre til at huden mister evnen til å motstå sollys.
  • Noen av stoffene i kreosot er vanskelig nedbrytbare og kan hope seg opp i næringskjeden.
  • Kreosot er i dag inkludert i EUs Biocidal Products Directive som gir tillatelse til noen bruksområder ut 2017.
  • All privat bruk av kreosot er forbudt. Forbudet mot bruk av kreosot strekker seg i dag langt, i praksis er det kun i brokonstruksjoner, kraftmaster og jernbanesviller kreosot er tillatt.
  • Kilde: Wikipedia, Treteknisk og Mijødirektoratet

Bruksområder

  • Kraftmaster: Kreosotimpregnert tre er i ulendt terreng det foretrukne materialet. Transporten er både lettere og rimeligere enn for stålmaster. Dessuten har kreosotimpregnert tre lave kostnader.
  • Jernbanesviller: Kreosotimpregnerte sviller er lettere å transportere og håndtere enn betongsviller. De er også mer fleksible enn betongsviller og går ikke så lett i stykker. De er spesielt egnet der det er tynt eller ikke noe pukklag, eller andre steder der treets elastisitet er viktig. Tresviller bygger også noe lavere enn betongsviller, det kan være viktig i gitte situasjoner.
  • Trebruer: Uten kreosot må enten trebruer konstrueres for langt kortere levetid eller de må få omfattende og kostbart vedlikehold. En brukonstruksjon prosjekteres gjerne for en levetid på 100 år, uten impregnering er det knapt oppnåelig.

Norsk Treteknisk Institutt har prosjektledelsen i et samarbeid der også Finland, Tyskland og Storbritannia er med.

Sammen med industrien er målet å utvikle treimpregnering som er like god som kreosot, som ikke er helseskadelig og som ikke blir for kostbart. Forskningsprosjektet er gitt navnet CreoSub, som beskriver målet: å finne et substitutt for kreosot.

EU stiller med 1,5 millioner euro, eller om lag 11,3 millioner kroner med kursen i skrivende stund.

Det ser ut til at kreosot blir totalforbudt fra og med 2018. Til da må de nye impregneringsmidlene gjennom labforsøk, pilotforsøk, godkjenning og industrialisering.

– Ja, vi har det travelt, bekrefter seniorforsker Ulrich Hundhausen ved Treteknisk.

Han skal koordinere forskningen, og han er optimist.

Les også: Kjemikalier med alvorlige helse- og miljøeffekter blir mer brukt i byggenæringen

Kostnader en utfordring

– Det er ganske sannsynlig at vi finner frem til gode materialer som kan erstatte kreosot. Spørsmålet er om de vil klare seg på markedet med tanke på kostnad, det vet vi ennå ikke. Kreosotimpregnert tre er rett og slett billig.

Fokuset blir delt mellom deltakerlandene. Finnene er mest interessert i jernbanesviller av furu, mens tyskerne bruker sviller av bøk. I Norge er limtre og impregnering til trebruer viktig. Stopler står sentralt for alle.

Treindustrien over hele Europa er på jakt etter nye impregneringsprodukter. Bare i Finland ble det i 2012 lagt 10.000 m2 tresviller og 55.000 m3 stolper til å bære kabler. I Tyskland skiftes 80 000 tresviller ut hvert eneste år og i Norge jobbes det intenst med å øke bruken av limtre i brukonstruksjoner.

Les også: Byggebransjen vokser, tross stopp i salg av nybygg  

Seniorforsker Ulrich Hundhausen ved Treteknisk leder arbeidet med å finne miljøvennlige erstatninger til kreosotimpregnering. Her ved en impregneringstank på laboratoriet til Treteknisk. Joachim Seehusen

Bruker tallolje

Hundhausen forteller at tallolje, som er en viktig råvare for kreosot fortsatt vil være viktig.

Forskerne skal se på mulighetene for å trekke ut noen stoffer fra tallolje ved hjelp av pyrolyse, for så å tilsette dem til tallolje. Avhengig av hva slags pyrolytiske prosesser som benyttes får man ut forskjellige kjemikaliegrupper med forskjellige egenskaper.

De skal også se på mulighetene for å benytte derivater av tallolje. 

I tillegg skal forskerne forsøke å videreutvikle royalimpregnering. Den egner seg godt for limtre, men trenger kun få millimeter inn i treet og egner seg derfor dårlig til en trebru som skal stå i 100 år.

– Den britiske industripartneren kom sent med i prosjektet og har sagt lite om egne produkter. De opererer med vann og oljebaserte impregneringer i kombinasjon med kopper og organiske trebeskyttelsesmidler som allerede er godkjent.

Les også: Nanokuler kan bli fremtidens isolasjon

Fra Sørkedalen til Florida

På Treteknisk starter de med labforsøk og sopptester som skal gi indikasjoner på virkning, og nødvendig konsentrasjon. Deretter skal trebeskyttelsen testes under feltforsøk i Sørkedalen, og også i Tyskland og i Finland.

– Det er fordi både jord- og klimaforhold varierer. Vi skal også plassere ut prøver i jorden i Florida. Det sub-tropiske klimaet vil provosere frem raskere reaksjoner.

Så snart forskerne er på sporet av de rette midlene må de utvikle impregneringsprosesser som passer for de forskjellige produktene.

Det haster, for industrien må være klar til å levere om få år når kreosot blir forbudt.

Til limtre tror Hundhausen royal-prosesser vil egne seg godt, da kan treet impregneres før det limes, og deretter bli oljebehandlet når det er limt.

– Så må vi se på de mekaniske egenskapene og gjennomføre testing. Kreosot påvirker de mekaniske egenskapene lite, men jeg tror ingen vil bruke nye produkter uten at de er godt dokumentert. Det er også, spesielt for stolper, viktig å finne produkter som ikke øker ledningsevnen. Saltbasert impregnering øker den elektriske ledningsevnen og det er ikke ønsket.

Les også:  Jakter forbilder for trebygg

Bygger bru

Når forskerne er kommet langt nok ser Hundhausen for seg en gangbru i tre bygget med limtre impregnert uten kreosot. Programmet CreoSub har en varighet på kun tre år, for bruprosjektet ser Hundhausen lenger frem.

– Vi må utstyre brua med målere og sensorer og følge den over år. Vi håper å få til et samarbeid med Vegvesenet også, allerede i dag har vi plassert ut sensorer på en rekke av deres bruer.

Les også:

– Vi får inn tegninger av trebruer som ser ut som betongbruer

Gress på taket kan bli påbudt

– Vi ser for oss et slags Altinn for byggsektoren