Denne livbøyen kommer og henter deg

FREDRIKSTAD: Fjernstyrt vannjetdrevet livbøye, droner til sjøs og i lufta, bedre datanett til havs, varmesøkende kamera i ballong og vannjetdrevet redningsscooter. Det er noen av innovasjonene Redningsselskapet jobber med.

Redningsselskapets visjon om at ingen skal drukne, krever mer enn livbøyer og raske redningsbåter som "Idar Ulstein".

Redningsselskapet har derfor satt i gang prosjekt «Prøveskudd». Fem millioner kroner er satt av til å støtte innovasjonsprosjekter i en tidlig fase. Målet er å få fram enda bedre hjelpemidler, enten tekniske eller organisatoriske, for å finne og redde folk til sjøs. Hittil i 2015 har 12 prosjekter fått støtte.

• Ny kran vekker oppsikt: – Det sa «pling» da jeg så den. Den krana må vi bare ha

Prøver ut i småskala

– Vi skal være en ledende innovasjonsbedrift. Vi skal ikke selv ha alle ideer, men støtte dem vi har tro på at kan fungere. Ideene må testes ut i mindre skala før vi eventuelt implementer dem i full størrelse, sier Martin Fuhr Bolstad, «innovasjonssjef» i Redningsselskapet.

Han tar oss med på «Horn Rescue», som fram til RS 158 «Idar Ulstein» som kom i tjeneste i midten av november, var det nyeste fartøyet i Redningsselskapet. Horn Rescue er spekket med det som allerede er tilgjengelig på markedet. Varmesøkende kamera (FLIR), søkelys og radar.

Poenget med innovasjonsprogrammet er å finne fram til teknologier og metoder som kan fylle ut der større fartøy med dets systemer kommer til kort.

– Vi utvider kapasiteten til fartøyene, sier Bolstad.

• RS 158 Idar Ulstein: Norges nyeste redningsskip «bikker enkelt 40 knop»  

Oversikt fra høyden

Skipsfører Torgeir Nilsen savner ikke noe spesielt, men opplever at det hadde vært en fordel å være noe høyere over vannet.

– Hjelpemidler er bra, men øynene er det viktigste, sier Nilsen med oppriktig stemme. Til det siste er det et lite problem.

– Styrehuset er såpass lavt at vi ikke ser så langt. Men vi har FLIR-kamera på taket og radaren kan fange opp selv små objekter i godt vær, sier Nilsen.

Et par av prosjektene Bolstad og hans team har plukket ut til støtte i «Prøveskudd» kan løse kaptein Nilsens behov for oversikt.

• Fulgte magefølelsen og skiftet baug: Fulgte magefølelsen, skiftet baug - og sparte masse drivstoff

Drone

– Vi tester ut en drone som tåler opp til 12–15 sekundmeter vind og montere varmesøkende kamera på den. Dronen kan gå i 85 km/h og være i lufta i opptil 40 minutter. Dette er fortsatt på forsøksstadiet, og vi har i tillegg en papirmøllejobb å gjøre, sier Bolstad litt kryptisk.

– Det er en jobb å få alle tillatelser i orden. Regelverket er ikke tilpasset redningstjenester. Vi får lov til å fly, men foreløpig ikke med kamera. Alle tillatelser må på plass før vi kan bruke droner operativt, sier Bolstad.

Han er sikker på at en drone med kamera vil bli uvurderlig, også for Redningstjenesten.

– Vi har en lang og til dels vanskelig tilgjengelig kyst med lite bosetting. Droner kan dekke store områder på kort tid, påpeker Bolstad.

Drage

For skipsfører Nilsens del kan ett av de andre prosjektene være mer enn nok. Ideen er å plassere video- eller varmesøkende kamera på en heliumballong og sende opp fra akterdekk, eventuelt sende kamera i en «kite», eller drage. Redningsselskapet skal teste ut en «kite» som tåler 22 sekundmeter vind.

– Fra 80 meters høyde dekker man et veldig stort område, sier Bolstad.

Når den forulykkete er lokalisert, kan et nytt påfunn komme til unnsetning. En fjernstyrt livbøye med en liten vannjet er på teststadiet.

Redningsselskapet er kommet lenger med en undervannsfarkost (ROV- remotely operated vehicle) som kan benyttes til å lokaliserer druknete eller utstyr man har mistet på dyp som ikke er egnet for dykkere. ROV-en av merket VideoRay, har både kamera, sonar og gripeklo.

• BILDESERIE: Katastrofeøvelse i Oslofjorden  

Fikse løsninger

En «selfie»-drone utviklet for forbrukermarkedet, kan også benyttes til noe fornuftig. Dronen kan låses på et objekt og følge med personer under øvelser og brukes til opplæring i ettertid.

Verken mobilsignaler eller datanettverk er beregnet på bruk langt ute på sjøen. En smart «router-boks» kan finne signaler fra mange ulike operatører og slå dem sammen slik at redningsskøyta til enhver tid har godt nettverk både til telefoni og data. Det kan også muliggjøre live-video-streaming til politi og andre etater på land under større aksjoner.

En svensk redningsvannjet, Rescuerunner, er allerede tatt opp i Redningsselskapets tjeneste og plassert om bord på noen av fartøyene. RS vil også sette den på henger slik at de kan flyttes raskt og brukes også på innlandsvann.

• Cruiseskipet er 347 meter langt: Cruiseskipet er 347 meter langt. Det kan navigere med 4 centimeters margin

Ikke bare teknikk

Redningsselskapet må ha inntekter ut over bidrag fra staten og gaver. Nye fartøy finansieres med 60 prosent av donasjoner fra enkeltpersoner, rederier, bedrifter og organisasjoner med tilknytning til og interesse for sjø og livredning.

– Vi får også inn ideer som ikke har med teknologi. Det gjelder både svømmeopplæring, skattejakt for å lære navigasjon og nye måter å drive pengeinnsamling. Vi skal fostre innovasjon og er villige til å bruke penger til å prøve ut og hjelpe fram de beste, understreker Bolstad.

I første omgang er det ansatte og de frivillige knyttet til Redningsselskapet som kan komme med forslag og motta støtte fra «Prøveskudd».

• Setter verdensrekord: Wärtsilä setter verdensrekord med splitter ny firetaktsmotor