Den danske fjernvarmebansjen frykter konsekvensene av et lovforslag om å fjerne plikten til å bruke fjernvarme. På bildet ser vi Ørsteds fjernvarmeanlegg i Esbjerg, Esbjergverk.
Den danske fjernvarmebansjen frykter konsekvensene av et lovforslag om å fjerne plikten til å bruke fjernvarme. På bildet ser vi Ørsteds fjernvarmeanlegg i Esbjerg, Esbjergverk. (Foto: Ørsted)

Fjernvarme - tilkoblingsplikt

Den danske fjernvarmebransje skjelver: Ny lov vil fjerne plikt til å bruke fjernvarme

– Den grønne omstillingen vil gå i stå øyeblikkelig.

  • energi

Hvis den danske tilkoblingsplikten oppheves, kan lån til danske fjernvarmeselskap bli i strid med EUs statsstøtteregler.

Et nytt lovforslag om opphevelse av tilkoblingsplikt vil sannsynligvis fjerne fjernvarmeselskapers muligheter til å ta opp kommunegaranterte lån

Dette advarer danske storbyborgermestre og fjernvarmeselskaper om i en kritikk av lovforslaget, som ble sendt ut til høring av energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt (V) i slutten av september.

(Norge har ingen tilsvarende låneordning, se undersak om norske forhold nederst, red. anm).

Det danske forslaget vil oppheve kommunenes mulighet til å innføre nye forbrukerbindinger for fjernvarme fra 1. januar 2019. Dermed må fjernvarmeselskaper konkurrere med andre varmeleverandører. Og siden det ikke lenger vil være snakk om et monopol, kan de kommunegaranterte lånene til selskapene bli i strid med EUs statsstøtteregler.

Stoppes lånene, vil fjernvarmeselskapernes grønne omstilling gå i stå, mener visedirektør Kim Behnke i Dansk Fjernvarme.

– Den grønne omstillingen vil umiddelbart gå i stå, siden ingen beslutningstaker ved sine fulle fem vil godkjenne nye prosjekter. Uten lånene blir det slutt på å investere i ting som solvarme, som har en lang tilbakebetalingstid, sier han.

– Dette går på tvers av den fornuftige klimapolitikken som Folketinget ellers har vedtatt.

Ikke lenger monopol

Når fjernvarmeselskaper i dag begynner på nye prosjekter, kan de ta opp kommunegaranterte lån til lave renter av kommunenes og regionenes kredittforening Kommunekredit.

Dette har de kunnet gjøre under EUs regler om statsstøtte, siden det er snakk om en «offentlig oppgave», og fordi fjernvarmeselskapene ikke har vært i «direkte konkurranse» med andre selskaper.

Men fjernvarmeselskapenes monopol på varmeleveranser forsvinner hvis muligheten for å pålegge ny tilkoblingsplikt oppheves, og det kan gjøre lånene i strid med EU-reglene, forteller Kim Behnke.

– Hvis fjernvarmen helt plutselig er i fri konkurranse med varmepumper, panelovner og alt mulig annet, kan man jo ikke lenger hevde at det er en monopolaktivitet. Og dermed kan ikke kommuner lenger gi garantier, siden det vil være i strid med reglene, sier han.

Under punktet «Forhold til EU-retten» i lovforslaget står det ellers at lovforslaget «ikke inneholder noen EU-rettslige aspekter». Men det er feil, mener Kim Behnke.

– Det er ganske enkelt helt feil. Vi er fullstendig enige med kommunene i at det er en risiko i forhold til statsstøttereglene, sier han.

Kan påvirke eksisterende milliardlån

I et høringsbrev fra Københavns overborgermester Frank Jensen (S) foreslår han på vegne av borgermestre i landets seks største byer og KLs Miljø- og Forsyningsudvalg, at lovforslaget «stilles i bero inntil de fulle konsekvensene er belyst i en åpen prosess».

Her henviser han blant annet til Kommunekredits høringssvar.

– Av dette går det fram at Kommunekredits mulighet for å yte finansiering må forventes å forsvinne hvis lovforslaget gjennomføres i sin nåværende form. Vi bemerker at det potensielt sett vil innebære refinansiering av lån for 25 milliarder danske kroner (32 milliarder norske) på helt ukjente vilkår, skriver Frank Jensen i høringsbrevet.

I høringssvaret fra Kommunekredit skriver foreningens administrerende direktør, Jens Lundager, og foreningens styreformann, Lars Krarup, dette:

«En politisk beslutning om å endre reguleringen av kollektiv varmeforsyning kan få den vidtgående konsekvensen at Kommunekredit – som følge av EUs statsstøtteregler – ikke lenger kan yte lån til dette området. Kommunekredit må dermed stoppe nye utlån og vil se seg nødt til å kreve utestående lån innfridd, dersom det ikke legges inn en klar hjemmel til videreføring av de eksisterende lånene.»

De utestående lånene på til sammen 24,8 milliarder danske kroner er fordelt på 332 selskaper og 990 lån, går det fram av høringssvaret.

Fjerner ikke risiko

Kommunekredit foreslår i høringssvaret at det presiseres i lovforslaget at investeringer i kollektive varmeforsyningsanlegg fortsatt «er en offentlig oppgave og et kommunalt formål som Kommunekredit kan yte finansiering til.»

Men risikoen for at EU vil oppfatte lånene som konkurransevridende og i strid med statsstøttereglene, forsvinner ikke nødvendigvis med en slik presisering, mener Kim Behnke.

– Når fjernvarme ikke lenger er den eneste varmeforsyningen i et område, men bare noe som skal konkurrere med andre oppvarmingsformer, vil det være en risiko for at EU kan si «nei, dere skal ikke lenger ha en fortrinnsrett, for det er ikke lenger et monopol.» Den risikoen løper vi selv med presiseringen, sier han.

Kommunernes Landsforening har også sendt inn et høringssvar der foreningen oppfordrer til at forslaget settes i bero på grunn av omfattende konsekvenser for forbrukerne.

Lovforslaget har hatt som formål å iverksette deler av energiavtalen fra 29. juni 2018.

Ingen planer om å endre norsk tilkoblingsplikt

Av Adrian Broch Jensen

I Norge er det ingen tilsvarende låneordning som den i Sverige. Her til lands er det Enova som i hovedsak gir eventuelle tilskudd til fjernvarmeselskaper som satser på nye energiløsninger. Det gis ikke tilskudd til rene fjernvarmeutbygginger lenger.

I likhet med Danmark er kommunens rett til å kreve tilkoblingsplikt i områder som har fått konsesjon for fjernvarme hjemlet i norsk lov.

Debatt om når utbyggere skal få dispensasjon fra tilkoblingsplikten blusser opp fra tid til annen, men foreløpig ligger det ingen forslag på bordet om å endre loven om tilkoblingplikt.

Hovedregelen i dag er at utbygger kan få dispensasjon hvis de foreslår en energiløsning som er bedre for miljøet enn fjernvarme.

Artikkelen ble først publisert på ing.dk

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå