Bastø Fosen fikk fornyet tillit av Statens vegvesen og skal drifte Moss-Horten-sambandet i ytterligere en periode, den tredje – fra 2017–2026.
For å innfri kravene i kontrakten, må Bastø Fosen bygge tre nye ferger med kapasitet på 600 passasjerer, 200 biler og mellom 24–30 vogntog. Hver av fergene blir 142 meter lange og 21 meter brede.
Se video av de nye fergene øverst i artikkelen.
To+en
Verftet Sefine Shipyard skal bygge to av fergene, og Cemre Shipyard en. Fergene skal leveres i fjerde kvartal 2016. Kontraktsverdiene er ikke kjent.
Fergene er designet av Multi Maritime i Førde.
Skipsdesignerne har fått en mer omfattende jobb enn vanlig. Det er lite som overlates av ingeniørarbeid til verftene.
Les også: Ulstein verft feirer 100 skip med X-Bow
Stor designkontrakt
Multi Maritime skal ikke bare levere designtegninger, men også komplette klasse- og byggetegninger, opplyser salgs- og utviklingsdirektør Arvid Holsen i Multi Maritime til Teknisk Ukeblad.
– Dette er en betydelig kontrakt for oss og gir arbeid for ca. 15 ingeniører og sivilingeniører rundt et år, sier Holsen.
Multi Maritime har sammen med rederiet satt opp en «makers list» med to-tre godkjente leverandører av utstyr. Der står det en del norske alternativer.
Bastø Fosen har allerede valgt GEs nyutviklete motor som tilfredsstiller IMOs Tier III-utslippskrav. Rolls-Royce skal levere sine azipullpropeller. Skipene skal klasses av DNV GL.
Multi Maritime er eid av verftsgruppen Fiskerstrand BLRT, som også bød på de tre fergene, men tapte anbudet.
Les også: Dette er verdens største containerskip
Utslipp
På grunn av bedre skrog og design, nye motorer og andre tiltak, vil de nye fergene samlet ha 30–40 prosent lavere utslipp enn dagens ferger, opplyser Arvid Holsen.
De nye motorene fra GE tilfredsstiller både de nye IMO Tier III- og Tier IV-kravene og skal ha utslipp som nærmer seg LNG-motorer, uten å bruke katalysatorer eller urea.
Holsen karakteriserer dem som å falle inn under begrepet lavutslippsteknologi.
– De er noe dyrere, men har utslipp av NOx på 1,7 g kW/h, mens de beste LNG-motorer har 1,3 g kW/h. LNG-motorer har i tillegg metanutslipp, sa Holsen til TU før nyttår, da Statens vegvesen ble kraftig kritisert for ikke å stille strenge miljøkrav til da de hadde muligheten.
Les også: Kystverket har lett og lett etter argumenter mot skipstunnel – finner ingen
Trosser lavutslippskrav
Både i Nasjonal transportplan, i regjeringserklæringen og i budsjettforliket med KrF og V rett før jul, blir det presisert at null- eller lavutslippsteknologi skal velges.
I anbudet på Moss-Horten-sambandet ble pris veid 85 prosent og miljø 15 prosent av Statens vegvesen. Det fikk både miljøbevegelsen Zero og Venstre til å reagere.
– Jeg mener det er oppsiktsvekkende at Statens vegvesen legger opp til en anbudskonkurranse der de miljøvennlige aktørene ikke har mulighet til å vinne anbud, sa Abid Q. Raja i Venstre til Teknisk Ukeblad. Han er nestleder i transportkomiteen på Stortinget.
Tar opp spørsmålet
Raja varslet et oppgjør med regjeringen.
– Vi i Venstre vil gå i dialog med regjeringen for å få rettet opp i dette. Både regjeringsplattformen og budsjettavtalen i høst må forplikte regjeringen til å følge opp, sa han til TU rett før jul.
Også miljøbevegelsen Zero reagerte.
– Teknologien for null- og lavutslippsferger finnes. Om ikke helelektrisk batteridrift passer, kan lavutslippskrav bidra til veldig mye mer miljøvennlige løsninger, sier Zero-leder Marius Holm.
Han peker på både LNG og ladbare hybridløsninger med bioenergi, enten biogass eller biodiesel, som lavutslippsalternativer.
Statssekretær Bård Hoksrud lovet etter all kritikken at departementet vil ta dette opp med Statens vegvesen slik at kravene skal skjerpes ved nye anbud.
Les også:
Her tester de verdens lengste og mest avanserte teleskopbru
