KARRIERE

De har skrevet over 900 søknader om offentlige midler. Beholder en femtedel av pengene selv

Unødvendig konsulentbruk, mener Innovasjon Norge.

Søknader om offentlige midler kan være en omstendelig prosess. Men det finnes konsulenter for slikt.
Søknader om offentlige midler kan være en omstendelig prosess. Men det finnes konsulenter for slikt. Bilde: Simon Belcher / Alamy/All Over Press
Lars TaraldsenLars TaraldsenJournalist
18. jan. 2017 - 06:01

Hvert år deles det ut flere milliarder kroner til støtte for forskning og utvikling i Norge. Men det kan være ressurskrevende for både små og store bedrifter å utforme søknadene som utløser forskningspengene.

Dette har ført til fremvekst av en ny bransje: Konsulenter som skriver søknadene, og som tar en solid andel av de tildelte midlene.

Problematisk, mener noen. En viktig rolle, mener Esacon, ett av selskapene som har spesialisert seg på å utløse FoU-midler for sine kunder.

 Tar 20 prosent av kaka

– Vi tar ikke betalt før støtten faktisk er utbetalt. Det vil si at når vi har en kunde i dag, så får vi ikke betalt før i november 2018, eller når midlene er godskrevet firmaet.

Dette sier Espen Aass. Han er daglig leder og gründer av firmaet Esacon. Han startet firmaet etter å ha gjort suksess med andre selskaper han har startet opp og solgt videre.

– I den forbindelse skrev jeg en del søknader om støtte. Da jeg solgte mitt siste firma og lurte på hva jeg skulle gjøre videre, tenkte jeg at jeg kunne gjøre dette. I 2010, da jeg startet opp, gjorde jeg dette alene i ett år.

– Nå er vi over 30, både på heltid og deltid. Totalt er vi om lag 25 årsverk, sier Aass til Teknisk Ukeblad.

Deres forretningskonsept innebærer å skrive gode søknader på offentlige forskningsmidler for selskaper som av varierende årsaker ikke gjør det selv. Til gjengjeld tar selskapet en prosentandel av den tildelte støtten.

Dersom søknaden ikke går igjennom, tar firmaet heller ikke betalt. Aass ønsker ikke å fortelle hvor stor prosentandel firmaet tar ved tildeling av midler på grunn av konkurransehensyn.

Teknisk Ukeblad har dog sett kontrakter der avtalen tar utgangspunkt i 20 prosent av det tildelte beløpet. Det betyr en femtedel av forskningsmidlene.

– Uriktig at vi suger ut penger

Aass mener det ikke er problematisk at deler av forskningsmidlene går til konsulentvirksomhet.

– Det hevdes at dette tar av forskningen. Men det er en konkurranse på dette markedet. Den andre store konkurrenten vår gikk med underskudd i 2014. De har større omsetning enn oss. Hvis man da hevder at denne bransjen tjener og suger ut så veldig mye, hvorfor tapte da den aktøren med størst omsetning penger, spør Aass.

– Jeg synes det er helt uriktig at vi suger ut penger fra forskningsmidler, understreker han.

Esacon tilbyr blant annet hjelp på søknader rettet mot Innovasjon Norge. Men Innovasjon Norge er ikke ubetinget begeistret for konseptet.

– Vi mener det ikke er nødvendig å engasjere konsulenter for å sende inn søknad til Innovasjon Norge. Søknadspapirer foreligger lett tilgjengelig og vi veileder gjerne rundt spørsmål søkere måtte ha, sier talsmann Kjetil Svorkmo Bergmann.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Dette må man passe på

Uttalelsen fra Bergmann er hentet fra en veiledning Innovasjon Norge utarbeidet for en tid siden.

Her heter det videre:

– Dersom man likevel ønsker å engasjere konsulenter til å bistå med søknader, er det viktig å foreta en grundig vurdering av den avtalen som inngås med konsulentselskapet.

Her pekes det på følgende ting som bør gås igjennom før man inngår en avtale:

  • Hva skal konsulenten bidra med
  • Hva er konsulentens godtgjørelse
  • Hva er avtalens varighet og hvilke muligheter har bedriften til å komme seg ut av avtalen hvis den ikke fungerer som forutsatt?
  • Det bør detaljert vurderes og konkretiseres hva konsulenten forutsettes å bidra med. Videre bør det nøye vurderes hva konsulentens bidrag faktisk vil tilføre bedriften. Bedriften bør alltid stille seg spørsmålet om det forutsatte honorar er i rimelig samsvar med konsulentens bidrag og bedriftens nytte av konsulentbistanden

På spørsmål om Innovasjon Norge synes 20 prosent er for mye eller for lite, svarer de følgende:

– Folk som gjør en jobb skal ha en fornuftig betaling. Men vi mener at en prosentvis andel til en konsulent, uavhengig av innsats og uten at det er en begrensning på beløpet, blir feil. Vi oppfatter 20 prosent som en høy andel, i alle fall dersom beløpet ikke blir begrenset, sier Svorkmo Bergmann til Teknisk Ukeblad.

– Kun til forskning og utvikling

Forskningsrådet, som også er en del av virkemiddelapparatet, og som tildeler flere milliarder kroner hvert år, sier at det ikke nødvendigvis er problematisk med slik konsulentbistand. Men de tildelte midlene skal ikke brukes på slik konsulentvirksomhet.

– De pengene de får fra Forskningsrådet skal gå til forskning og utvikling. Dette må også rapporteres på. Men dersom de bruker av eget budsjett, for eksempel tilsvarende 20 prosent av beløpet de får av oss, til konsulenter, er dette noe vi ikke legger oss opp i, opplyser Forskningsrådet til Teknisk Ukeblad.

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik sier at de jobber med å gjøre søknadsprosedyrene enklere.

– Vi tilbyr også veiledning og informasjon til de som vurderer å søke våre ordninger. Målet er at det skal være så enkelt som mulig å søke Forskningsrådet, enten det er Skattefunn eller andre ordninger.

– For Skattefunn ser vi at godkjenning av søknaden er omtrent den samme for bedrifter som bruker slik hjelp, som for bedrifter som ikke gjør det. Men for noen kan det å kjøpe tjenester være nødvendig av kapasitetshensyn eller av andre årsaker, sier Fahlvik.

– Viktigere enn noen gang

Gründeren bak Esacon, Espen Aass mener på sin side at de kan være en inspirasjon til innovasjon og at de dermed er en slags inspirasjonskilde for innovasjon.

– Vi tar kontakt med en rekke bedrifter. Mange sier at de aldri ville ha søkt om støtte om ikke vi hadde tatt kontakt med dem. Det er mange som ikke kjenner mulighetene. Der har vi en viktig funksjon, ved å opplyse om dette. I tillegg slipper bedriftene kanskje å ansette folk for å læres opp til dette, sier Aass.

– Det er et effektivt område å yte bistand på. I dagens krevende tider der det bør skaffes nye arbeidsplasser i Norge, er det viktigere enn noen gang at forskningsmidler tildeles innovative bedrifter og det er det vi arbeider for, sier han.

Ifølge Esacon har de over 900 kunder. De vil ikke si konkret hvor mange søknader de har sendt inn, men peker på at det er minst én per kunde.

– Vi får også godkjent nærmere 90 prosent av alle søknadene vi sender inn. Dette er også en god funksjon vi har: Vi er gode på å identifisere de prosjektene vi tror kan utløse midler. Det betyr at vi fraråder en del om å gå videre med prosjektene sine dersom vi tror det ikke vil utløse støtte. Det betyr spart tid for bedriftene, sier han.

Aass ønsker ikke å si noe om hvor mye de har klart å utløse i offentlige midler. Regnskapstallene antyder at det er snakk om betydelige beløp. Fra 2011 til 2015 har de hatt driftsinntekter på om lag 70 millioner kroner totalt.

– 2016 viser også vesentlig vekst på resultat sammenlignet med 2015. Butikken går absolutt godt, sier Aass.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.