Oljejobbene komme ikke tilbake. Det kan føre til at Norge får et overskudd på 57.000 ingeniører og realister i 2035, med mindre de finner jobber i nye næringer. Velfersteknologi, marin teknologi, livsvitenskap og automatisering er aktuelle områder med behov for teknologisk kompetanse. (Bilde: NTNU/Berit Roald/NTB Scanpix/Ina Steen Andersen)

Om 20 år kan Norge ha 57.000 overflødige ingeniører

Med mindre de får innpass i nye næringer

Jobbene i oljenæringen vil i stor grad ikke komme tilbake, og behovet for et stort antall ingeniører forsvinner. 

I 2035 vil Norge dermed ha et overskudd på 57.000 ingeniører og andre med realfaglig bakgrunn, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

 – Bildet ser litt svart ut for ingeniørene og sivilingeniørene i denne framskrivingen, sier Victoria Sparrman i SSB til Teknisk Ukeblad. 

Samtidig er det klart hva som er motgiften: Ingeniørene må i større grad få innpass i nye næringer.  

Utdannes for mange

Framover vil petroleumsnæringen reduseres ytterligere og andre næringer vil vokse fram. Statistisk sentralbyrå har sett på hvordan arbeidsstyrken i landet vil utvikle seg fram mot 2035 med dette bakteppet. 

Fordi petroleumsnæringen har hatt en stor andel ingeniører og sivilingeniører kommer disse gruppene i særdeleshet uheldig ut. 

– Vi har i utgangspunktet vist med denne undersøkelsen at dagens situasjon med dårlige tider i petroleumsnæringen gjør behovet for ingeniører og sivilingeniører lavere i tiden fremover også, sier Sparrman. 

Utviklingen i sysselsettingen for yrkesgruppen vil være svakere enn den er for resten av arbeidsstyrken i Norge. 

– Litt utover i perioden vil veksten og behovet for ingeniører ta seg opp, men det er ikke nok til å lukke gapet, påpeker hun. 

I utgangspunktet vil det være behov for 21.000 flere utdannede ingeniører og sivilingeniører i 2035 enn i dag. Problemet er at det vil utdannes langt flere ingeniører enn som så.  

Teknologisk utvikling et lyspunkt

Heldigvis, kan man si, fanger ikke undersøkelsen opp hele bildet. 

Siden undersøkelsen baserer seg på den historiske utviklingen, tar den ikke hensyn til at ingeniører i større grad kan brukes i næringer som tradisjonelt ikke har ansatt ingeniører. 

Altså, hvis en næring ikke har sysselsatt mange ingeniører tidligere, så vil det ikke forutsettes at den vil sysselsette en større andel fremover.

Men med den teknologiske utviklingen vil dette i mange bransjer kunne være tilfelle. 

– Våre data fanger heller ikke opp at det kanskje kunne ha vært flere sysselsatt i andre næringer. Vi har jo hørt mye om bransjer og kommuner som ikke har fått tak i de ingeniørene de trenger, fordi de forsvinner til olje og annen industri hvor lønningene har vært høyere. Dette kan endre seg nå med utviklingen i markedet, forklarer Sparrman. 

Må inn i nye næringer

Et godt eksempel på at prognosen for ingeniørene kan være i overkant negativ, finner vi i tjenesteyrkene. Dette er blant dem som vil sysselsette en større andel mennesker de neste 20 årene. 

Samtidig er dette et område som vil ha behov for en teknologisk utvikling fremover, blant annet innen helse og omsorg, hvor det tradisjonelt ikke har vært ansatt spesielt mange ingeniører. 

– Potensialet for å utvikle teknologi her er stort, nettopp fordi det er et presserende behov for å øke produktiviteten. Vi har for få folk til å arbeide innen omsorg. Det vil kunne gi jobber i disse næringene til ingeniører, og bidra til at det blir flere jobber for yrkesgruppen enn vi har fått fram i rapporten, understreker Sparrman. 

– Å nyttiggjøre seg i andre næringer blir viktig for ingeniørene og sivilingeniørene fremover, konkluderer hun. 

Ligger bak andre land

Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, er ikke bekymret for at Norge skal få et stort antall overflødige ingeniører i tiårene fremover.

Han peker på at medlemsbedriftene deres alt i et kort og mellomlangt perspektiv vil ha et stort behov for flere ingeniører og realister.

I internasjonal sammenheng har Norge dessuten en svært lav andel kandidater med teknologisk bakgrunn, langt bak andre OECD-land og EU-land. 

– Skal vi klare å være konkurransedyktige, så må Norge har mer høyteknologisk kompetanse enn det vi har i dag. Hadde vi allerede hatt en høy andel ingeniører og realister sammenlignet med andre, så hadde vært noe annet. Dette er en ambisjon vi må ha, teknologisk kompetanse må komme mer i bruk enn det vi ser i dag, sier han til Teknisk Ukeblad.  

Ingeniørjobber i automatisering

Og han ser flere områder hvor ingeniører vil bli tatt i bruk mer enn i dag. Noe som vil kunne veie opp for de enorme overskuddstallene i framskrivingen til SSB. 

Først og fremst nevner han automatisering og robotisering. 

– Dette er noe som vil slå an for fullt i løpet av kort tid. Vi ser at dette er noe som vil komme på mange områder, og som vil være en gjennomgripende trend i mange bransjer og sektorer. Det vil øke behovet for teknologisk kompetanse mye, poengterer Turmo. 

I tillegg trekker kompetansedirektøren frem marin teknologi, livsvitenskap og velferdsteknologi, som teknologiske områder med vekstpotensial.

Han har dermed ingen kvaler ved å fortsette å fremme teknologiske fag, for unge som skal velge yrkesretning. 

– Vi synes absolutt at å studere ingeniørfag og realfag fortsatt er et trygt valg. Og ikke minst er det et samfunnsøkonomisk viktig valg, understreker Turmo. 

– Krystallkulen trenger ikke være blank en gang

Heller ikke i ingeniørfagforeningen Nito er de spesielt bekymret for tallene fra SSB. President Trond Markussen påpeker at en framskriving bygger på hvordan verden har sett ut og bruker det til å predikere hvordan skal være om noen år.

– Verden nå er i en rivende utvikling, ting skjer fort, mye nytt dukker opp. Mange av jobbene vi skal ha fremover aner vi ikke noe om ennå. Det som er sikkert er at mye vil være knyttet opp mot teknologi. Og for å se det trenger ikke krystallkulen være spesielt blank en gang, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Teknologi krever teknologisk kompetanse, teknologisk kompetanse det er oss, ingeniørene, legger han til.

Markussen mener det ikke er noen fare for at ingeniører skal bli overskuddsvare, heller motsatt – en mangelvare.

– Ja, det er mange ingeniører som i dag er rammet hardt av oljenedturen. Men fremover vil vi både ha bruk for de klassiske ingeniørene som vi har nå, som jobber i en kommune eller i byggebransjen og lignende. Men vi får også ingeniørretninger vi ennå ikke har tenkt på en gang, forklarer han.

– Fantasien som setter grenser

Markussen trekker frem konsept som Uber og Airbnb, som få forutså, men som virket selvsagte da de først var her. 

– På samme måte ser vi også hvordan vi fremover kan fortsette å forenkle, forbedre, gjøre smartere. Vi gjør husene våre mer intelligente. Oslo kommune jobber med et system for at parkeringsplassen selv skal fortelle deg at den er ledig. Det er ikke teknologien, men fantasien vår som setter grensen, påpeker Nito-presidenten. 

Da vil det trengs ingeniører og teknologer både til å drifte og vedlikeholde disse systemene, men også til å tenke ut nye løsninger. 

– Derfor er jeg ikke så redd for tallene fra SSB. Det som er viktig er å si til unge at det er lurt å velge teknologiutdanning. Fremtiden vil skapes av de som går på videregående skole nå, poengterer Markussen. 

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)