KOMMENTAR: Strømproduksjon fra havvind

Danmark seiler opp som Europas stormakt på strøm. Blir Norge akterutseilt?

Kjempeplanene for energiøy i Nordsjøen er akkurat hva Europa trenger. Men Norge er mer interessert i å elektrifisere oljeplattformer.

Fra byggingen av havvindparken Anholt utenfor Danmark. Nå har Folketinget i Danmark vedtatt å satse nesten 300 milliarder norske kroner på en energiøy som skal levere strøm fra havvind tilsvarende 30 prosent av Norges samlede strømproduksjon.
Fra byggingen av havvindparken Anholt utenfor Danmark. Nå har Folketinget i Danmark vedtatt å satse nesten 300 milliarder norske kroner på en energiøy som skal levere strøm fra havvind tilsvarende 30 prosent av Norges samlede strømproduksjon. (Foto: Poul Gerner, Ørsted)

Kjempeplanene for energiøy i Nordsjøen er akkurat hva Europa trenger. Men Norge er mer interessert i å elektrifisere oljeplattformer.

Et bredt politisk forlik sto torsdag bak vedtaket om den største industrielle utbyggingen i Danmarks historie. Ut fra dagens kronekurs skal nær 300 milliarder norske kroner brukes til å bygge en energiøy i Nordsjøen.

Danske politikere er ikke beskjedne når de omtaler perspektivene for avtalen, som betyr at det skal bygges en øy med en kapasitet på 10 GW i Nordsjøen. Ambisjonene er krystallklare: Danmark skal bli en storeksportør av grønn strøm til hele Nord-Europa. En «stormakt innen grønn energi», ifølge pressemeldingen som ble sendt ut.

Vinner Danmark den internasjonale kampen?

Energistyrelsen opplyser til TU at hver GW med vindkraft er beregnet å gi 4,6 TWh med strøm. Dette prosjektet vil fullt utbygd altså generere strøm tilsvarende 30 prosent av Norges samlede strømproduksjon. I tillegg kommer produksjon fra Bornholm, hvor et mindre anlegg skal bygges. Og dette er bare begynnelsen.

Det er all grunn til å juble over vedtaket i det danske Folketinget. Nord-Europa trenger enorme mengder strøm de neste tiårene, ikke minst fordi bruken av fossile brensler må reduseres drastisk om de europeiske landene skal oppfylle forpliktelsene de frivillig har inngått via den internasjonale klimaavtalen. 

Samtidig gir dette grunn til å spørre om ikke det kunne vært Norge som stilte seg i denne posisjonen? Er det slik at vedtaket i Danmark er første skritt på veien til seier i en ny internasjonal industrikamp? 

Norge på sidelinja

Norge sto i stor grad på sidelinja da vindturbinteknologien for alvor tok av. Vi har riktignok en del viktig leverandørindustri, men Danmark er også her i førersetet.

Da, som nå, var vi tilsynelatende mest opptatt av at olje- og gassektoren skulle klare seg bra. Som om tidenes norske industrisuksess skulle trenge hjelp for å klare seg. 

Derfor er det også typisk at det eneste havvindprosjektet Norge som nasjon har satset på, er et som skal elektrifisere fossil produksjon offshore – et prosjekt EU avviser å kalle «grønt».

Danske politikere har som ambisjon å bli Europas strømleverandør. Er det tenkelig at Norge om relativt kort tid – et par tiår – mister posisjonen som Europas energinasjon?

Les også

Enorme ambisjoner i EU

For norsk leverandørindustri var dessuten det danske vedtaket en nedtur. De vraket nemlig den plattformbaserte løsningen som kunne gitt oppdrag til oss nordboere.

Det illustrerer også hvor makten ligger i markedet: Leverandørene er bare relevante så lenge de tilbyr teknologien som etterspørres.

Tempoet i prosessen i EU er i alle fall langt større enn i Norge. Som TU fortalte for halvannet år siden, er ambisjonene enorme. 65 GW havvind skal bygges i Nordsjøen, kanskje mer. Altså 6,5 ganger det danske prosjektet. 

Hvordan kaprer vi en del av markedet?

Statnett deltar i et europeisk arbeid om teknologiutvikling, konsepter og standardisering av offshore-nett. Det er bra, men vi trenger mer.

– Et europeisk offshore-nett blir en sentral del av løsningen. Vi mener at det er viktig for nettselskap i hele Europa å lage nett for 90 GW havvind. Det er like mye produksjon som i hele Norden i dag, sa Håkon Borgen, konserndirektør for teknologi og utvikling i Statnett, på Nasjonalt kraftsystemmøte i fjor høst.

Danskenes vedtak torsdag er startskuddet for en voldsom industriell satsing på havvind som energikilde. Storbritannia er også svært aktive, og alle land rundt Nordsjøen har stadig større planer. Mens Norge ennå henger etter. Hvordan kan vi komme inn i det store strømmarkedet som er i ferd med å etablere seg?

Les også

Kommentarer (115)

Kommentarer (115)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå