Kaptein Tormod Karlsen på Nordstjernen ser breene krympe år for år. Han er bekymret over hvor raskt klimaendringene gir seg utslag på Svalbard.
Kaptein Tormod Karlsen på Nordstjernen ser breene krympe år for år. Han er bekymret over hvor raskt klimaendringene gir seg utslag på Svalbard. (Foto: Tore Stensvold)

Turisme på Svalbard

Cruiseskip- og turistboom til Svalbard: – Det kan ikke fortsette slik

Klimaendringene blir mer og mer merkbare i arktiske strøk. Selv de som lever av turisttrafikken krever tiltak og regulering. Fra 2026 kan det bli krav om nullutsslippskip.

SVALBARD: Det gamle Hurtigruteskipet Nordstjernen glir fra kai i Longyearbyen. Et 80-talls turister skal boltre seg i Svalbards alpine skiperler.

Ved roret står kaptein Tormod Karlsen.

Han har seilt det nå 63 år gamle skipet hver sommer siden 1994. Han har sett utviklingen gå feil vei – lenge.

– Det er ingen tvil om at klimaet har endret seg utrolig mye på de åra. Breene forsvinner fortere og fortere, sier Karlsen.

Han er smertelig klar over at Nordstjernen med sitt forbruk på rundt 2000 liter diesel i døgnet er med på å påvirke miljøet. Han prøver å kjøre så energieffektivt som mulig.

– Vi går med lav fart og bruker bare marin diesel. Det var faktisk mye verre her rundt Svalbard før vi fikk tungoljeforbudet. Da seilte det alle mulige skip og slapp ut enorme mengder sot, svovel og klimagasser, sier Karlsen.

Forbud fra 2015

Cruiseskipet MSC Meraviglia i Longyearbyen, Svalbard.Tonnasje: 171.598 bruttotonn Passasjerer: 4.488 (5.714 maks) Mannskap: 1.536
MSC Meraviglia med drøyt 4.400 passasjerer til kai i Longyearbyen i fjor. Inn Isfjorden er det tillatt med tungolje om bord. Foto:  Tore Stensvold

Han observerte at det ble bedre en periode etter tungoljeforbudet rundt Svalbard fra 2015. Unntatt fra HFO-forbudet er Isfjorden og innseilingen til Longyearbyen. Der kan store cruiseskip og andre fartøy med tungolje i tankene fortsatt ankomme. Fra 1. januar 2020 må de imidlertid ha drivstoff med maks 0,5 prosent svovel – alternativt scrubber som vasker eksosen.

Utenfor tungoljeforbudssonen er trafikken på vei opp, men uten de store cruiseskipene.

Nå er det et økende antall små turistbåter, luksusyachter og ekspedisjonsskip.

– Det kan ikke fortsette slik, sier Karlsen.

Les også

Rekord på rekord

I mars rapporterte Meteorologisk institutt at Svalbard har opplevde 100 måneder på rad med temperaturer over normalen. Klimaendringene i arktiske strøk går raskere.

Observasjoner på Svalbard lufthavn viser at temperaturen i gjennomsnitt har steget med 5,6 grader siden 1961. Til sammenlikning har temperaturen på Blindern i Oslo steget med 2 grader i samme periode. Globalt har den steget med 0,9 grader, opplyser Meteorologisk institutt.

Ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn i Svalbard-regionen.

Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen.

På fem år: 136 prosent økning

Tall fra Sysselmannen på Svalbard og Visit Svalbard bekrefter den økte turisttrafikken.

Antall hotellovernattinger økte med 9 prosent fra mars 2018 til mars 2019, ifølge SSB.

I 2012 hadde øygruppa besøk av vel 37.000 turister. Fem år senere var mer enn 67.000 turister innom.

Antall skipsanløp til Longyearbyen, totalt for alle typer fartøy, økte fra 1.268 i 2017 til 1.388 i 2018, det vil si 9,4 prosent. Siden 2012 har antall skipsanløp økt med hele 136 prosent, fra 558 til 1.388 anløp.

Småbåttrafikken rundt Svalbard er sterkt økende. Fartøy under 15 meter trenger heller ikke melde fra til havnemyndighetene i Longyearbyen. Foto:  Tore Stensvold

Føler på kroppen

Turguide Hilde Fålun Strøm brenner for Svalbard, Arktis og det polare livet. Hun har bodd på Svalbard i mange år ser at det går gal vei.

– Det må reguleres. Men samtidig ser jeg på turisttrafikken som en gyllen mulighet til å bevisstgjøre flere, sier hun.

Miljøvernsjef Morten Wedege ved Sysselmannens kontor på Svalbard er i likhet med de fleste andre bekymret over miljøbelastningen fra økt turisme og klimaendringer. Sysselmannen har fått i oppgave av Klima- og miljøverndepartementet å se på en ny forvaltningsplan som regulerer ferdsel og miljøpåvirkning.

Skiturister på toppen av Dronning Maudfjell på Svalbard. Foto:  Tore Stensvold

I tildelingsbrevet for 2019 til Sysselmannen på Svalbard, legges det vekt på at det skal prioriteres å jobbe med en forvaltningsplan ut fra overordnete Nasjonale mål:

  • Omfanget av villmarkspregete områder på Svalbard skal opprettholdes, og naturmangfoldet bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet.
  • De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning.

– Det dreier seg om regulering av lokale og regionale miljøavtrykk, vurdering av hvor mange, og hvor besøkende kan gå i land, sier Wedege.

Ingen skipsbegrensning

Hvor mange skip og fartøy som kan besøke øygruppa, ligger ikke i Sysselmannens myndighet.

Havnemyndighetene i Longyearbyen kan heller ikke regulere skipstrafikken.

Passasjerer fra Nordstjernen settes i land med tenderbåter i Signehamna i Lilliehöökfjorden. Foto:  Tore Stensvold

– Vi har tekniske begrensninger på hvor store fartøy og hvor mange vi kan ta til kai, men kan ikke nekte noen å droppe anker i Adventsbukta, sier assisterende havnedirektør Richard Olsen Ingerø til TU. Han sier at antall store cruiseskip, det vil si over 150 meters lengde og mer enn 200 passasjerer, har ligget jevnt på mellom 25-35 de siste årene.

– Den store veksten kommer i ekspedisjonsskip på inntil 200 passasjerer. Vi har langt høyere etterspørsel etter kaiplass enn det vi har kapasitet til, sier Ingerø.

Flere av ekspedisjonskipsoperatørene ønsker Longyearbyen som snuhavn, det vil si at de tar opp nye og slipper av passasjerer som reiser med fly til og fra Svalbard.

– Vi kan ikke nekte noen det, men da må de belage seg på å ankre opp og sende bagasje, forsyninger og turister med småbåter ut til ekspedisjonsfartøyene.

Les også

Flere, men mindre

Store deler av øygruppa som utgjør Svalbard er naturreservat eller nasjonalpark. Her er det strenge regler for å beskytte naturen mot påvirkning fra mennesker. Reglene gjelder ikke bare dersom man går i land, men også til sjøs. Det betyr tungoljeforbud og maks 200 passasjerer, et nivå som er satt av hensyn til beredskap og eventuell evakuering i tilfelle havari.

Nærkontakt med isbre på Svalbard. Foto:  Tore Stensvold

– Vi ser sterkest økning i skipssegmentet 100-200 passasjerer. Nå er det over 30 nye ekspedisjonscruiseskip under bygging, så dette vil øke, sier Ingerø.

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet er bekymret for den belastningen økt turisme har på Svalbard.

På spørsmål om det er behov for begrensinger og tiltak, sier han at all aktivitet på Svalbard må skje på en bærekraftig måte, og at ytterligere regulering kan være nødvendig. En mulighet er å legge same begrensning på skipstrafikken rundt Svalbard som i Unescos verdensarvfjorder på Vestlandet.

Nullutslipp fra 2026

Stortinget har vedtatt at kun skip med nullutslipp får seile inn i Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden fra 2026.

Sjøfartsdirektoratet jobber med utforming av regelverket.

MS Bard skal fra 2020 brukes på Svalbard i somemermånedene. Den tar 140 passasjerer og seiler i 10 timer med en batteripakke på 800 kWh. Illustrasjon: Brim Explorer

– Tungoljeforbudet var svært viktig for å begrense cruiseskipstrafikken i sårbare områder på Svalbard. Det er naturlig at Sjøfartsdirektoratets regler for Verdensarvfjordene også skal gjelde  Svalbard og arktiske farvann fra 2026, sier Hamar.

Han er sikker på at det er utviklet nullutslippsløsninger innen den tid.

– Se hvor fort det er gått med batteriferger og skip siden Ampere ble satt i drift i 2015. Det er bare fire år siden, og det er syv år til 2026, sier Hamar.

Les også

Elektrisk scooter og båt

Turistguide Hilde Fålun Strøm jobber for blant andre Hurtigruten, den største turoperatøren på Svalbard.

Fra sommeren 2020 og fem år framover skal Hurtigruten leie inne et 100 prosent elektrisk turistfartøy, MS Bard, utviklet av  Brim Explorer. Fartøyet skal gå i turisttrafikk fra  Longyearbyen til blant annet Barentsburg og det nedlagte russiske gruvesamfunnet Pyramiden.

Hilde Fålun Strøm har bodd på Svalbard og guidet turister i en årrekke. Foto: Tore Stensvold

Selv skal Hilde og en canadisk venninne, Sunniva Sorby, overvintre i en 20 kvadratmeters jakthytte, langt fra bebyggelse og folk sør på Svalbard.

Søppel og snus

De skal leve mest mulig i pakt med naturen og bruke solceller og vindkraft for å lage strøm.

– Vi skal også teste ut sol- og vinddrevne produkter, deriblant en elektrisk snøscooter. Vi håper vi kan bidra til mer miljøvennlig og bærekraftig turisme, sier Strøm.

I tillegg til å teste utstyr, skal de samle inn data for flere forskningsprosjekter og formidle til flere skoleklasser og andre interesserte om hvordan klimaet påvirkes ekstra mye i arktiske strøk.

Om bord i Nordstjernen forteller Hilde Fålun Strøm de rundt 80 skituristene hvor sårbart miljøet er. Budskapet går hjem.

– En av passasjerene kom bort til meg og fortalte at en plastbit falt av utstyret. Han plukket det opp og tok det med. Hadde han vært hjemme, ville han latt den ligge. Snusbrukere tar med snusposene hjem. Det nytter, sier Strøm med håp i stemmen.

På brua står kaptein Tormod Karlsen og skuer ut på krympende isbreer.

Kaptein Tormod Karlsen har seilt Nordstjernen siden 1994. Det gamle Hurtigruteskipet fra 1956 er vernet. Foto: Tore Stensvold

– Det er vanskelig å navigere her. Det er dårlig med oppdaterte sjøkart. Nye øyer dukker opp når breene trekker seg tilbake og ingen vet hvor dypt det er i de nye fjordarmene, sier Karlsen.

Vernet klenodium

En ombygging til nullutslippsseilas er ikke aktuelt for Nordstjernen, som ble bygget i Hamburg i 1956 og har en åtte-sylindret MaK-motor på 2800 HK. Den kunne i sin tid få skipet opp i over 20 knop, men er nå plombert.

Maskinsjef Josetito Reoma har stelt motoren siden 2002.

– Jeg har seilt på moderne tank og bulkskip. Da sitter man bare i et kontrollrom og styrer maskineriet via en PC. Det er ikke noe liv, sier «Tito» til TU.

Noe kontrollrom med PC vil det aldri bli på Nordstjerne. Heller ikke batterier eller brenselcelle for et liv på Svalbard etter 2026.

– Skipet er vernet. Her er det ikke lov til å endre på noe. Det nyeste her er autopilot og elektroniske kart, sier Karlsen, som allerede har passert pensjonsalderen med god margin og neppe står til rors i 2026 uansett.

Statssekretær Atle Hamar er også nådeløs.

– Ja, fra 2026 er det slutt også for Nordstjernen og den type skip på Svalbard, sier Hamar.

Nordstjernen har en MaK-motor på 2.800 HK. Foto: Tore Stensvold
Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå