Barrierer designet som gatemøbler utenfor Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i Grubbegata i Oslo.
Barrierer designet som gatemøbler utenfor Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i Grubbegata i Oslo. (Foto: Tuva Strøm Johannessen)

Riksrevisjonens rapport om terrorsikring

Bygninger er ikke sikret godt nok mot terror: – Eier har ansvaret

Sikringen av Forsvarets og politiets egne bygninger får gjennomgå i Riksrevisjonens rapport.

I juni kom Riksrevisjonen med en rapport som sier at Justis- og beredskapsdepartementet har gjort svært lite for å bedre Politidirektoratets og Forsvarets objektsikring.

Feil, mangler og svakheter ved sikring av utsatte bygninger og infrastruktur som Riksrevisjonen påpekte i 2015, er i liten grad gjort noe med, er rapportens konklusjon. 

KrFs Hans Fredrik Grøvan mener det er «svært sannsynlig» at Stortinget retter kritikk mot regjeringen etter Riksrevisjonens slakt av terrorsikringen.

Stortinget skal i slutten av august holde kontrollhøring om regjeringens arbeid med terrorsikring etter enda en knusende rapport fra Riksrevisjonen.

Les også

Objektene det vises til er Forsvarets og politiets egne bygninger, men akkurat hvilke bygninger det gjelder, er fortrolig informasjon, forteller Riksrevisjonens ekspedisjonssjef Tor Digranes på telefon til TU Bygg.

Byggeier har ansvaret

– Den som eier objektet har ansvaret for å sikre sine egne bygg, det betyr at det er politiet og Forsvaret som skal sørge for at deres bygg er sikret med barrierer og gjerder, sier han.

Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB) er en oppdragsfinansiert avdeling underlagt Forsvarsbygg. De er rådgivere for beskyttelse og sikring av eiendom, bygg og anlegg både i forsvarsektoren og staten for øvrig.

Illustrasjon som viser grunnsikring av skjermingsverdige objekter. Illustrasjon: Riksrevisjonen

– Det første vi gjør når vi får et oppdrag, er å foreta en risikoanalyse. Vi kartlegger verdien i bygget og finner ut hva slags trusler det kan være mot bygget. Vi ser også på hva slags tiltak som finnes allerede, og hva som er byggets sårbarheter, sier Helge Langberg, leder for NKSB.

Han forteller at de i løpet av de siste tre årene har gitt råd til Forsvarsbygg og andre statlige etater etter spørsmål om hvordan deres skjermingsverdige bygg kan sikres mot ulike trusler. Et skjermingsverdig bygg kan være et bygg som for eksempel inneholder en dataserver med sikkerhetskritisk informasjon, eller personer som trenger beskyttelse.

– Et annet eksempel er regjeringskvartalet. Her er kjøretøysperrer et sikkerhetstiltak som kan hindre at kjøretøy med bomber kommer nærme bygget, sier han.

Kjøretøysperrer kan være pullerter som kan heves og senkes, eller stillestående betongelementer.

Sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet

  • Sikkerhetsloven legger forholdene til rette for å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet.
  • Sikkerhetsloven setter krav til grunnsikring av informasjon og objekter av spesiell verdi for samfunnet.
  • I objektssikkerhets-forskriften, som trådte i kraft i 2011, ble det stilt strengere krav til forebyggende sikkerhet mot terror, sabotasje og spionasje rundt bygg, anlegg og andre objekter.
  • Skjermingsverdige objekter er eiendom, områder, bygninger og anlegg som må beskyttes mot sikkerhetstruende virksomhet av hensyn til rikets eller alliertes sikkerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. 
  • Forsvarsbygg forvalter forsvarssektorens eiendom, bygg og anlegg, og er totalleverandør av eiendomstjenester for Forsvaret, herunder grunnsikring av skjermingsverdige objekter.

Kilde: Riksrevisjonen.no og Forsvarsbygg.no

Deltar i design av gatemøbler

Avdelingen til Langberg består av 50 medarbeidere med ulik bakgrunn, blant annet ingeniører, arkitekter og fysikere. 

– Arkitekter hos oss tenker litt annerledes enn bare å tegne inn enkle betongsperrer. De deltar i design av blant annet gatemøbler som sikrer mot kjøretøy og samtidig estetisk passer inn i byrommet, sier han.

Helge Langberg er leder for Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB). Foto:  NKSB

Et vanlig tiltak for å hindre personer fra å komme inn i skjermingsverdige bygg, er å sette opp resepsjoner som har sikkerhetssluser og rotasjonsporter. Langberg forteller at betong er et godt valg av byggemateriale. Ellers kan de også gi anbefalinger om valg av vinduer.

– Skuddsikre vinduer som hindrer prosjekttiler å trenge gjennom eller vinduer med beskyttelse mot eksplosjoner, sier han, og legger til:

Les også

– Men dette er kostbare tiltak, så man bør være sikker på at tiltaket er nødvendig.

Sikkerhetsfilm på vinduer

Pål Andreassen fra Solfilmsgruppen forteller at de ofte leverer vinduer som beskytter mot eksplosjonsfare til Forsvarsbygg. Han forklarer at vinduene ikke stopper selve eksplosjonen, men at en sikkerhetsfilm på vinduene hindrer at glassplinter fyker til alle kanter og gjør skade.

I et faktaark forklarer de hvordan sikkerhetsfilm på vinduer fungerer.

For å øke den totale motstandstyrken til hele glassflaten er sikkerhetsfilmen  festet til vinduskarmene for å øke den totale motstandstyrken til hele glassflaten.

Faktaarket illusterer to typer festemetoder for sikkerhetsfilmen. En mekanisk installasjon og en våtinnstallasjon. De vises i illustrasjonene under.

Mekanisk installasjon

«Den mekaniske forankringsteknikken gjelder for sikkerhetsfilm montert på hele glassoverflaten til vinduet, samt montasjeteknikken på rammen. Filmen er da festet til rammen ved hjelp av en egen skinne og et listesystem. To forskjellige metoder benyttes til å feste filmen og enten fra topp til bunn, i begge sideflater, eller alle fire sidene av rammen.» Illustrasjon og tekst: Solfilmsgruppen

Våtinstallasjon

«Den våte metoden bruker ikke en ekstern festemekanisme. I stedet festes sikkerhetsfilmen på et glass som er forankret med en gummilist. Deretter påføres en spesiell tetningsmasse rundt hele kanten av glassystemet som låser filmen til glasset og innrammingsystemet. Denne tetningsmassen må strekke seg inn på glass og ramme med minst 3/16". Metoden er skissert nedenfor.» Illustrasjon og tekst: Solfilmsgruppen

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå