Horten: Forsvarsbygg har bygget Nord-Europas største testrigg for sprenging av bygningsdeler. TU fikk bli med da Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg, en underavdeling i Forsvarsbygg, skulle teste hvor stor eksplosjonslast et vanlig to-lags laminert vindusglass tåler.
Testen er en del av et FoU-prosjekt finansiert av midler fra Forsvarsdepartementet. Hensikten med prosjektet er å lære mer om laminert glass, usikkerheter ved bruk og komposittens sårbarheter, forteller prosjektleder Tormod Grue:
– Vi har som mål å utvikle en forenklet beregningsmodell der vi kan utforske ulike prototyper som tåler ulike ekstreme laster for å minimere behovet for testing, sier han.
I videoen øverst i artikkelen viser han hvordan et sporingsmønster på vinduet gir data som brukes til å kalibrere og verfisisere FE-beregningsmodellen (se faktaboks).
Sammen med en laser som måler forskyvning av midtpunktet filmer to høyhastighetskameraer glassets reaksjon fra to ulike vinkler. Trykklasten og forskyvninger i mønsteret, både i planet og ut av planet, gir måledata som legges inn i et dataprogram.
Det er målemetoden 3D Digital Image Correlation (3D DIC) og forskyvninger målt fra laseren som brukes til å kalibrere og verifisere beregningsmodellen. Grue forteller at metoden er kopiert fra oppsettet for eksplosjonstesting av laminerte glass som brukes på SIMlab på NTNU.
Over i løpet av 200 millisekunder
Overingeniør Knut Ove Hauge er ansvarlig for det instrumentelle knyttet til testingen. Han rigger til kameraene, fester eksplosivene i røret og generer strømmen som setter i gang detonasjonen. I dette testforsøket er det 200 gram sprengstoff som skal avfyres, Hauge beskriver hvordan eksplosjonen fortoner seg:
– I sprengstoffet er det en pyrosats som blir satt i gang av strøm. Den begynner å brenne og så starter detonasjonen. Etter det pyrotekniske ligger det et tog av eksplosiver, som gir en rolig detonasjonsbølge som til slutt forplanter seg ut i hovedsprengstoffet.
Der vanlig militært sprengstoff detoneres på cirka 6000 m/s, vil dette sprengstoffet detoneres relativt sakte, med en fart på 4000 til 5000 m/s, forklarer Hauge videre.
– Riggen skal utsettes for såpass mange tester, så vi bruker dette sprengstoffet for å minske belastningen over tid, sier han.
Etter eksplosjonen vil en trykkbølge treffe vinduet som står montert fast i en forsterket container i enden av riggen.
– Vinduet vil blåse seg ut som en ballong, og deretter trekke seg noe tilbake på grunn av elastiteten i plastfilmen, sier han og konstaterer at hele reaksjonen vil være er over på 200 millisekunder.
Bygninger er ikke sikret godt nok mot terror: – Eier har ansvaret
– Flere lag gir bombesikkert glass
Testen TU fikk være med på var første testserie i prosjektet. Videre skal flere ulike tykkelser av laminerte glass bli testet for eksplosjonslast slik at de får et bredt grunnlag for å verifisere beregningsmodellen, forteller prosjektleder Grue.
Han utdyper at testing er ressurskrevende og nødvendig for å verifisere kapasiteten ulike prosjekter, men veien til et produkt kan bli kortere og billigere ved bruk av beregningsverktøy.
Vinduene som testes i er i lavere sjikte av hva de kan teste.
– Disse vinduene er relativt sårbare, og det er jo det vi ser i virkeligheten også. Det skal ikke så mye til før et vanlig, ulaminert vindu knuser. Den 22. juli var det en radius på flere hundre meter der ruter hadde knust, sier han og forteller at glass i teorien er veldig sterkt.
– Men siden det er mange mikrosprekker i glass fra produksjonen når det herder så blir kapasiteten sterkt redusert, det bryter langt under teoretisk grense.
Han legger til at hvis det er behov for økt sikkerhet kan det være lurt å ha noen tynne glass, som man setter i serie.
– Et bombesikkert glass består av flere lag med tynne glass og plast i mellom, sier han.
Gjenbrukt kjølevann sparer energi og areal
