Rossevannsbrua

Byggemetoden er nesten ikke brukt før i Norge – men ble både billigst og best da det skulle bygges bru over drikkevann

Mens byggingen av skyvebruer er svært vanlig sørover i Europa, er metoden lite brukt i Norge.

Det er fjerde gang byggemetoden benyttes til et samferdselsprosjekt her i landet.
Det er fjerde gang byggemetoden benyttes til et samferdselsprosjekt her i landet. (Foto: Kruse Smith)

Mens byggingen av skyvebruer er svært vanlig sørover i Europa, er metoden lite brukt i Norge.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Han stod forrest på nesa i det brukassa traff land på den andre siden av Rossevannet.

– Det føltes rett og slett som et «Titanic-moment», sier Asbjørn Stålesen, og ler. 

Stålesen er prosjektleder i Kruse Smith, og har nettopp fortalt om det helt spesielle bruprosjektet selskapet jobber med på oppdrag for AF-gruppen for Nye Veier. 

– Vi måtte tenke litt nytt når vi plutselig skulle bygge bru over en drikkevannskilde, men synes arbeidet med løsningen har gått over all forventning, sier han. 

Vanlig metode i andre land

Rossevannet, som drikkevannskilden heter, er drikkevann for drøyt 50.000 innbyggere i Kristiansand. Nye Veier hadde stilt strenge krav i tilbudsutlysningen av arbeidet. 

Arbeidet skulle både være innovativt og fremtidsrettet, ha et klart mål om skade- og ulykkesfri anleggs- og driftsperiode, samt minimere klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø. 

Det siste punktet gjaldt spesielt på denne delen av prosjektet. 

Løsningen ble en såkalt ILM-metode. ILM står for «Incremental launching method», også kalt «skyvebru».

– Metoden er bare brukt på tre bruer her i landet tidligere, men er veldig vanlig nedover i Europa, forteller Stålesen. 

Jobber kun fra land 

Rossevannsbrua blir dermed en 159 meter lang skyvebru som består av to skyvebruer med tilhørende brufabrikk. 

 – Metoden fungerer ved at man lager en brufabrikk med forskalingsformer hvor seksjoner av brukaret støpes fortløpende. Bak denne etableres en armeringsfabrikk. På denne måten bygges hele brua på en måte på et samlebånd, forklarer Stålesen.

Etterhvert som en seksjon av brua er ferdig skyves den utover vannet, mens neste seksjon støpes før også den skyves utover. 

– På den måten kan alt arbeid med brua skje på land. Ved å slippe å gjøre noe av brustøpen over vann slipper man all form for forurensing av drikkevannet, sier han. 

Les også

Et prisgunstig alternativ

Hovedårsaken til at det er valgt å bygge med ILM-metoden er at det skal bygges over drikkevannskilden, men Stålesen forteller at metoden også kom godt ut når det kommer til kostnader. 

Hele brukassa støpes på land og skyves utover vannet til den treffer den andre siden. Foto: Kruse Smith

– Det er en kostnadseffektiv metode så lenge man bygger lange nok bruer. Veldig mange av bruene som bygges her i landet er korte, men for ei bru som dette, som er relativt lav og på mer enn 300 meter til sammen om man ser de to bruene under ett, så er metoden også svært konkurransedyktig på pris, sier han. 

Byggemetoden sørger også for bedre sikkerhet for de som jobber med brua, som kan gjennomføre største delen av arbeidet på land, fremfor i 30 meters høyde over vannet. 

Et annet element som gjør metoden enda mer konkurransedyktig på pris er det faktum at den kan gjenbrukes på en annen bru i samme prosjekt om kort tid.

– Vi skal bruke samme metode på Monan, der vi skal bygge en bru om kort tid, sier Stålesen.

Håper på mer ILM

Siden støpingen av brua startet i januar, har det hver 14. dag blitt skjøvet frem 30 meter av hver bru. 

Fredrik Spang, delprosjektleder i AF Gruppen, forteller at metoden har vist seg å fungere godt.

– Det er første gang at AF Gruppen er med på å bygge ILM-bruer, men jeg håper også at vi kan få lov til å være med på det i fremtiden. Det er en utrolig spennende metode som utfordrer den «normale» metoden, som oftest har vært brukt historisk sett. Det er dog en metode som krever at den velges av en grunn. Den egner seg godt der man har trafikale utfordringer, miljøutfordringer som på Rossevann, hvor vi går ut over drikkevann, eller om man for eksempel skal krysse over et naturreservat. I tillegg er det en kostbar byggemetode som krever noen brumeter for at den skal lønne seg, sier han.

Brukassa støpes i en minifabrikk på den ene landsiden, på den måten trenger ikke noe av arbeidet å skje over vannet. Foto: Kruse Smith

Brua over Rossevann er den første brua både Kruse Smith og AF Gruppen har bygget på denne måten. Spang er glad den opparbeidede kompetansen nå kan gjenbrukes på Monan. 

– Brua på Monan skal gå over en svært trafikkert vei og et vassdrag, så selv om det ikke er snakk om en drikkevannskilde er det en svært god metode for å kunne sikre at trafikken på motorveien skal kunne gå som normalt, sier han.

Mens Rossevannsbrua kun er 159 meter lang, vil brua på Monan være dobbelt så lang. Også denne med maks spenn for metoden, som er 60 meter. Spang er glad for erfaringene fra Rossevannsbrua til byggingen på Monan og håper på flere muligheter til å benytte seg av metoden fremover. 

– Jeg ser absolutt muligheten for å kunne bygge flere ILM-bruer i fremtiden. Nå har vi fått erfaring med metoden, og jo flere ganger man kan bruke den, jo mer erfaring vil man opparbeide seg for å sikre en god gjennomføring fremover. Det er heller ikke tvil om at dette er en metode som bedrer HMS på byggeplass og sikrer  våre medarbeidere i prosjektet, sier han.

46 ulike konstruksjoner

De to bruene over Rossevann og Monan er to av totalt 47 konstruksjonene som skal bygges på nye E39 mellom Kristiansand og Mandal.

Arbeidet ble startet i oktober 2018 og var ved kontraktsinngåelsen landets største totalentreprise med et beløp på 4,7 milliarder kroner. 

Høsten 2022 skal det stå ferdig en 19 kilometer lang firefelts motorvei på strekningen, med en fartsgrense på 110 kilometer i timen. 

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå