212CD-UBÅTENE

Bundestag godkjenner å bruke 27 milliarder kroner på å kjøpe to ubåter sammen med Norge

Skal også kjøpe like maritime patruljefly som Norge.

212A-ubåten U36 i indre handrebasseng i Oslo i desember 2016.
212A-ubåten U36 i indre handrebasseng i Oslo i desember 2016. (Bilde: tkMS)

Skal også kjøpe like maritime patruljefly som Norge.

Det har gått tre måneder siden Norge varslet at de etter langvarige forhandlinger omsider var blitt enige med det tyske verftet ThyssenKrupp Marine Systems (tkMS) om kjøp av nye ubåter.

Det ble imidlertid tatt et ganske viktig forbehold: Ettersom Norge og Tyskland anskaffer de nye ubåtene i fellesskap, måtte kontrakten også godkjennes av det tyske parlamentet før den kunne signeres.

Det skal ha skjedd nå: Ifølge Reuters har budsjettkomiteen i Bundestag godkjent kjøpet og bevilget 2,7 milliarder euro til anskaffelsen.

Tre år forsinket

I februar 2017 offentliggjorde Forsvarsdepartementet at Norge skal samarbeide med Tyskland om å ta fram en ubåt som skal erstatte de seks ubåtene i Ula-klassen, som ble faset inn i 1989–1992. 

Les også

Planen er at Tyskland og Norge skal ha henholdsvis to og fire av den oppgraderte ubåtklassen 212 Common Design (CD).

Med en total kostnadsramme på 45 milliarder kroner, er kjøpet av nye ubåter til erstatning for Ula-klassen blant de største forsvarsinvesteringene Norge har gjort noen gang.

På dette tidspunktet var det planlagt at leveransen skulle starte i 2026. Dette er gradvis blitt skjøvet på, og siste offisielle dato nå er at første nye ubåt skal leveres i 2029.

Avtalen som Tyskland nå har godkjent inkluderer også felles anskaffelse av missiler i tillegg til videreutvikling av kryssermissilet NSM, også kjent som «Future Naval Strike Missile». 

Tyskerne har planer om å kjøpe inn missiler til eksisterende fregatter og kommende multirollefregatter, uten at dette er bestilt så langt. Det er også aktuelt med en ubåtversjon (NSM-SL, «submarine launch») for 212CD-klassen. Nå kan det kanskje også finnes grunnlag for et felles initiativ til å integrere NSM på Boeing P-8A Poseidon.

Les også

Den samme budsjettkomiteen har nemlig også, ifølge Reuters, godkjent å bruke 1,4 milliarder euro på å anskaffe fem slike maritime patruljefly som også er under bygging for Norge.

Britiske, tyske og norske fly

At Tyskland også kunne komme til å erstatte P-3 Orion med P-8 Poseidon har ligget i kortene ei stund, ikke minst siden det amerikanske utenriksdepartementet for tre måneder siden godkjente et mulig FMS-salg («foreign military sales») av fem fly og utstyr.

juni i fjor, besluttet Tyskland da å kansellere det planlagte videre oppgraderingsprogrammet på sine P-3C Orion.

Et tysk P-8-kjøp vil kunne ha positive effekter for Norge også industrielt. I fjor inngikk Boeing og Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) en avtale (MoU) knyttet til vedlikehold og understøttelse av P-8-flåten.

Første norske P-8A fikk i slutten av mai vinger på Boeings sluttmonteringsfabrikk. Foto: Boeing/FMA

Også Storbritannia har nettopp tatt i bruk Poseidon. Både fra britisk og norsk hold har det blitt framhevet at det nå legges opp til tett samarbeid, inkludert med de hyppige P-8-gjestene fra US Navy.

Poseidon-flåtene vil være sentrale aktører i Nato-operasjoner i Nord-Atlanteren framover for å finne og bekjempe mål på og under vann.

Norge bestilte sine fem fly for fire år siden, og det første eksemplaret begynner nå å ta form på fabrikken i Renton ved Seattle.

Boeing skal først levere de norske flyene til amerikanske myndigheter, og deretter skal maskinene gjennom en runde med nasjonale tilpasninger før de blir levert til Norge rundt kommende årsskifte.

Deretter starter operativ testing av P-8, i første omgang fra midlertidige fasiliteter på Evenes fram til den nye MPA-infrastrukturen står ferdig i løpet av 2023.

Planen er å etablere initiell operativ evne (IOC) med P-8 i 2023 og være fullt operative (FOC) med fem fly og ti besetninger i 2025.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå