Statsbudsjettet for 2019 presenteres på mandag, men allerede nå er det klart at en av de foreslåtte postene i samferdselsdepartementets budsjett kommer til å gå til havnene: En pott på 50 millioner kroner skal brukes til effektivisering og miljøtiltak.
Hensikten er at mer effektive havner skal bidra til at flere transportører velger å frakte gods sjøveien framfor på veiene, slik at transporten dermed blir mer miljøvennlig. Hvis forslaget blir stående, kan havnene til neste år søke om tilskudd via Kystverket til tre formål:
- Havneinfrastruktur, som kaifront, fortøyningsplass, ramper, utfylling og automatiske fortøyningssystemer.
- Tilgangsinfrastruktur fra vei til sjø, som Smartgate og kommunikasjon mellom aktørene i havna.
- Mudring.
Tre årsaker
Tirsdag presenterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) og samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) budsjettposten for Teknisk Ukeblad utenfor hovedkontoret til Oslo Havn.
Dale nevner tre årsaker til at mer gods bør flyttes til sjøen:
– Punkt en: Det er den mest effektive måten å transportere mye og tungt gods på. Punkt to: det er miljøvennlig. Punkt tre: Det flytter lastebiler vekk fra veiene, noe som gjør at man slipper å dobbeltinvestere, sier han.
- Ønsker statlig havneorgan: Rederier vil at «Havinor» skal styre havnene
– Havnene klarer nok ikke å konkurrere ut veiene med det første, men de får styrket sin konkurransekraft, i og med at vi får økt volumet. Dette, sammen med andre tiltak, er med på å effektivisere havnene. I tillegg ser vi at teknologi heldigvis blir billigere og billigere, og det gjør at dette også vil øke på i tiden framover, sier Dale.
Oslo Havn kommer til å søke om tilskuddet, bekrefter Roger Schjerva, styreleder i Oslo Havn.
– Ja, vi ser for oss prosjekter i havna som vil bidra til effektivisering, og som er vanskelig å finansiere med driften, sier han.
Han legger til at prosjektene dreier seg om automatisering og digitalisering.
- Risavika havn ble mer miljøvennlig: Nytt system halverte uønsket trafikk
Summen av tiltak
I Nasjonal transportplan for perioden 2018 til 2029 er det lagt opp til å bruke om lag 3,7 milliarder kroner på tiltak for å flytte gods fra vei til sjø, tiltak for effektive og miljøvennlige havner, og på havnesamarbeid. I hovedsak er det snakk om ordninger som stimulerer rederiene til å ta mer av godstrafikken.
Havnetiltaket i neste års budsjett kommer i tillegg til andre ordninger som skal sikre mer miljøvennlig transport, påpeker Elvestuen.
– Dette er et nytt tiltak for å gi støtte til mer effektive havner, men det må også ses i sammenheng med de andre tiltakene vi har, enten det er Nasjonal transportplan eller tiltakene fra grønn skipsfarts program og Enova, sier Elvestuen.
– Ikke nok, men en start
Havneforeningen Norske Havner har oppfordret til støttetiltak for mer effektive havner siden 2010. Direktør Arnt-Einar Litsheim mener budsjettposten viser at regjeringen er villig til å satse på havnene, men at 50 millioner kroner ikke er mye, sammenlignet med havnesatsinger i resten av Europa.
– Når man ser på havnene i EU, satses det også på slike tiltak. Men der er det snakk om helt andre summer. Det virker som de har sett disse problemene i Europa, mens i Norge har vi overlatt det mer til tilfeldighetene. Disse 50 millioner kronene er likevel et signal om at det er politisk vilje. Hvis man ser på vedlikeholdsetterslepet i norske havner, tilsier alt at det er mye mer penger som skal til, sier Litsheim.
Det største og mest kostnadskrevende etterslepet er på havneinfrastrukturen, ifølge Litsheim, og der rekker ikke 50 millioner kroner langt.
– Men dette er en start, og så får vi synliggjøre at behovet er mye større, sier han.
Rederier trakk seg fra rederiordning
I fjor lanserte regjeringen en støtteordning til rederier for å få mer gods over på sjø. Totalt kom det inn seks søknader om støtten, som tilsammen skulle bidra til å flytte 2,7 millioner tonn gods til sjøveien i løpet av tre år.
Resultatet ble likevel at tre av rederiene trakk søknaden på grunn av underkjenning av fartøy, at samarbeid med viktige aktører ble forsinket og at den finansielle risikoen ble for stor.
– Det er naturlig at det er noen aktører som er mer interessert i denne type ordninger enn andre. Det er også andre som gjør gode grep for å få opp godsvolumet og mer miljøvennlig skipsfart helt uten offentlige overføringer, og det er det beste av alt, sier Dale.
- 125.000 anløp: Ny rekord i antall norske skip som legger til havn
