Godstransport fra vei til sjø

Deler ut millioner for å flytte godstrafikk fra vei til sjø — rederier sliter med å følge opp

Her er årsakene.

Container skip seiler inn til Larvik Havn. Myndighetene vil ha mer sjøtransport for å avlaste veinettet og overholde internasjonale klimaforpliktelser.
Container skip seiler inn til Larvik Havn. Myndighetene vil ha mer sjøtransport for å avlaste veinettet og overholde internasjonale klimaforpliktelser. (Bilde: Larvik havn)
EKSTRA

Her er årsakene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

De tre rederier Color Line AS, Hav Lines AS og Viasea AS har fått offentlig støtte til å flytte til sammen 1,8 millioner tonn gods fra veiene og over på kjøl i løpet av de tre årene støtten gis.

OMLASTING: Sea-Cargo seiler mellom Stavanger og kontientet jevnlig. I Risavika omlastes det fra kjøl til hjul. Bilde: Tore Stensvold

Rederiene deler på 70,4 millioner kroner som er tildelt i en ny ordning regjeringen lanserte i fjor. Kystverket forvalter ordningen, og mottok i år seks søknader.

Det er like mange som fikk tilsagn om støtte i 2017.  De seks prosjektene skulle bidra til å flytte 2,7 millioner tonn gods i løpet av tre år.

Slik blir det ikke. Tre av de seks rederiene som fikk støtte i 2017 har nemlig trukket seg.

Tre ulike grunner

Det er stor enighet om at det er både mer miljøvennlig å frakte gods sjøveien og det er ønskelig redusere vogntogtrafikken. Oppslutningen om tilskuddsordningen har derfor vært stor. 

Problemet er imidlertid  gjennomføringen. 

De tre rederiene oppgir ulike grunner til å trekke seg:

  • Forsinket samarbeid med viktige aktører
  • Underkjenning av fartøy
  • For stor finansiell risiko

Les mer om prosjektene som stanses nederst i saken. 

– Hoved-utfordringen er at majoritetseierne av LNG-terminalen (...) ikke kommer til enighet (...)

Nicholai H. Olsen, Cryo Shipping

Ambisjoner vs realiteter

For rederiene som fikk tilsagn i 2017, er de 2,7 million tonn gods nå blitt til i underkant av en million tonn. 

Stortingets ambisjon om å overføre 30 prosent av godstransporten fra vei til sjø og jernbane innen 2030, skyves lenger frem i tid. 

Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona støtter opp om tilskuddsordningen, men mener midlene er for små.

– Vi jubler over årets tildelinger, vi mener det er for lite penger i potten og for få som får støtte, sier han.

Han vil ikke bruke avsluttingen av tre av fjorårets prosjekter som unnskyldning for ikke å øke støtten.

– Det er sammensatte grunner til at ikke alle rederiene får gjennomført planene. Det er likevel nok av gode tiltak og prosjekter som kan støttes, sier Paulsen.

Årets tildeling

Disse prosjektene ble denne uka tildelt midler til godsoverføring:

Color Line AS tildeles 33,8 millioner kroner: Prosjektet «Vei til sjø» går ut på å etablere en ny ro-ro linje mellom Oslo og Kiel. Den nye ruten skiller seg ut fra Color Lines eksisterende Oslo–Kiel-rute, eksempelvis ved at den nye ruten vil være uavhengig av sjåfør ombord. Dermed kan farlig last som ellers går på vei fraktes på sjø med det nye tilbudet. Oppstart for den nye ruten er satt til 9. januar 2019. Totalt vil det kunne overføres 1,4 millioner tonn gods i løpet av støtteperioden.

Hav Line AS tildeles 20 millioner kroner: Prosjektet «Hav Line» går ut på å etablere en ny godsrute for distribusjon av fersk fisk mellom Vestlandet og Hirtshals ved hjelp av en helt ny type slaktebåt. Båten vil laste opp fisken direkte fra oppdretters merd, hvor hele prosessen med slakting, sløying, kjøling og transport av fisken vil skje om bord. Oppstart for den nye ruten er satt til 1. november 2018. Totalt vil det overføres 212.488 tonn gods i løpet av støtteperioden.

Viasea AS tildeles 16,9 millioner kroner: Prosjektet det gis tilskudd til, er utvidelse av deres eksisterende rute som tidligere gikk direkte fra Oslo/Moss til Moerdijk i Nederland. Den nye ruten inkluderer nå et anløp i Kristiansand sørover. På denne måten skal gods som kommer inn til Oslo fra kontinentet og Øst-Europa, med Kristiansand og omland som destinasjon, få et sjøbasert tilbud. Oppstart av den nye ruten er satt til 1. oktober 2018. Totalt vil det overføres 238.000 tonn gods i løpet av støtteperioden.

Mange søknader

Søknadsfristen var den 15. mai og tildeling 18. september 2018. Fem av årets søknader innebar transport av fersk fisk. 

De åtte rederiene som søkte om midler i 2018 hadde et samlet potensial til å overføre nærmere 4,4 millioner tonn gods over en treårsperiode, opplyser Erika Støylen i Kystverket.

Kundene og markedet må bli med på prosjektene som ofte innebærer større risiko.

Vanskelig prioritering

Avdelingsdirektør Sven Martin Tønnessen i Kystverket sier i en pressemelding at de måtte prioritere mellom mange gode søknader.

– Prosjektene til Color Line AS, Hav Lines AS og Viasea AS ble til slutt vurdert som de beste prosjektene i henhold til kriteriene, sier Tønnessen.

Gjennom tildelingene som er gjort i år, vil tungt trafikkerte veistrekninger som Svinesund–Oslo og Oslo–Kristiansand få et nytt sjøbasert alternativ. I tillegg dekker årets tildeling støtte til overføring av fersk fisk fra vei til sjø.

– Dette er vi godt fornøyd med. Hvis også Statsbudsjettet for 2019 gir midler til tilskuddsordningen, regner vi med å kunne lyse ut tilskuddet for 2019 allerede på denne siden av jul. Om så, oppfordrer vi alle interesserte parter til å kontakte oss for en gjennomgang av deres initiativer og en videre veiledning i søknadsprosessen, sier Tønnessen i en pressemelding.

Mislykket 

I Nasjonal Transportplan (NTP) er det planlagt 100 millioner til godsoverføring fra vei til sjø hvert år. 

Ved frakt av stykkgods over lengre avstander (over 300 kilometer) økte veitransporten mer eller like mye, skiver Riksrevisjonen, i sin undersøkelse av hvordan regjeringen har levd opp til sine planer. 

Tallene gjelder perioden 2010-2015 og strekninger der det er nærhet til havner eller jernbaneterminaler. 

Riksrevisjonen konkluderer med at det er kritikkverdig at myndighetene ikke har styrket konkurranseevnen til sjøtransporten i forhold til veitransport. Videre skrives det at Samferdselsdepartementet har mislyktes:

«Undersøkelsen viser at manglende satsing på godstransport på sjø og jernbane er en viktig årsak til at målet om godsoverføring ikke er nådd.»

Dette stiller Roger Solheim i Godsalliansen seg bak.

– Vi mener hovedutfordringen er manglende politisk prioritering, sier Solheim til TU.

Organisasjonen representerer arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, vareeiere og transportaktører innen sjøfart og jernbane, som arbeider for å fremme godsoverføring fra veg til sjø og bane. 

Han utdyper også at mulighetene for godsoverføring ikke i stor nok grad er tatt med når havner, jernbaneterminaler og godsterminaler etableres og bygges ut i samme region. Dermed blir de heller ikke knyttet sammen på en god nok måte. 

Tre 2017-prosjekter stanses. Her er årsakene:

1. LNG på kjøl "fryses"

Det bergenske rederiet Cryo Shipping fikk tildelinger på i overkant av 9 millioner kroner i 2017.

Regionaltransport sjøveien skulle erstatte tankvogner med nedkjølt naturgass.

LNG skulle transporteres mellom Hammerfest, Lødingen, Moskenes og Bodø. Ombygde forsyningsskip (PSVer) med LNG-tanker på dekk skulle benyttes.

Nå har rederiet trukket seg fra ordningen. Samarbeidet mellom LNG-terminalen i Hammerfest og lasteiere tok lengre tid enn horisonten på tildelingen, opplyser Nicholai H. Olsen, administrerende direktør i Cryo Shipping.

– Hovedutfordringen er at majoritetseierne av LNG-terminalen i Hammerfest, Equinor og Total, ikke kommer til enighet om åpning for lasting av LNG til småskalaskip, sier Olsen til TU.

Dermed må lasteiere fortsette å frakte all LNG til småskala distribusjon på dieseldrevne tankbiler i Norge.

Rederiet har likevel ikke gitt opp. Det er i dialog med Equinor og Total og håper en løsning er på plass i løpet av 2018.    

– Interessen i markedet for distribusjon og bunkring av LNG med skip er i sterk vekst, og vi er i gang med andre lovende prosjekter der LNG skal fraktes med skip fra kontinentet til Norge, legger Olsen til.

2. Ikke godkjent 

Samskip søkte tildelinger med forbehold om at fartøyet deres skulle godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Det ble det ikke.

3. For høy risiko

Wallenius Lines opplyser til TU at de har satt prosjektet på pause inntil videre. Finansiering gav selskapet risiko de ikke var villige til å ta. 

Ekstramidler

Overføringspotensialet for 2017 er dermed redusert med over 2 millioner tonn, og Kystverket har inntil 50 millioner som kan omdisponeres avhengig av hvilket år tildelingene er bundet til. 

Tre rederier er fortsatt med

Nor Lines, Base Marine AS og DFDS fikk tildelt midler i 2017 og er fortsatt med i ordningen. 

Hans Kristian Haram, fungerende daglig leder i Shortsea Promotion Centre, synes det er trist at ordningen ikke har fungert for tre av rederiene. 

– Dette viser at det er utfordrende å overføre gods til sjø. Kundene og markedet må bli med på prosjektene som ofte innebærer større risiko. Tilskuddsordningen skulle redusere denne, men strakk ikke til for alle, sier Haram. 

Restavfall tar sjøveien til Oslo

DFDS fikk i 2017 tilskudd på 4,3 millioner kroner. Det finansierer overføring av litt i overkant av 253 tusen tonn gods fra veiene til sjøen i løpet av treårsperioden.

DFDS seiler nå direkte fra Immingham til Oslo. Ruten er basert på en gammel rute hvor restavfall leveres til Moss og Drammen før det kjøres på trailere til forbrenningsanlegget på Klemetsrud. 

Et flerfunksjonskip skip, MV Lysvik Seaways, som har roro- og containerkapasistet, betjener ruten som ukentlig går via Halden og Hamburg tilbake til England.  

Lasten fra England til Oslo er containere og restavfall. Fra Oslo og Halden transporteres containere til England og Tyskland, i tillegg til papir fra Halden til Hamburg.

Paul Sørensen i DFDS opplyser til TU at ruten er blitt godt mottatt siden oppstarten i fjor sommer. De har flyttet større volumer enn det som var skissert i søknaden. 

Ordningen

Kystverket administrerer tiltaket der rederier kan motta støtte for å overføre gods fra vei til sjø. Rederiene kan få støtte i tre år og etter støtteperioden må ruten finansiere seg selv.  

Midlene bevilges av Samferdselsdepartementet og i 2018 var tilskuddsordningen tildelt 75 millioner kroner over statsbudsjettet.

Trondheim havn.
Trondheim havn. Foto: Trondheim Havn

Utfordrende dokumentasjon

I Kystverkets statusrapport for 2018 skriver Thorkel C. Askildsen i Kystverket at det er utfordringer knyttet til dokumentasjon av godsoverføring. Det kan påvises om aktivitetene til en transportform øker eller avtar, men hvorvidt det skyldes overføring av godsvolum, er det vanskelig å slå fast, hevder Askildsen. 

For å vise slike endringer må en ha kunnskap om godsvolumene, lastekategorier og transportformer over geografisk avgrensede områder. I tillegg er innsikt i vareeiernes transportbeslutninger viktig for å kunne slå fast at gods er overført, skriver Askildsen. 

Riksrevisjonens metoder stilles det også spørsmål ved. Trafikkmengde, at en container på sjø tilsvarer en trailer på veien, er metoden Riksrevisjonen har benyttet. Ulempene ved økt veitrafikk kommer tydelig frem, men det sier lite om mengden gods som transporteres skriver Kystverket. 

Containere stables i Drammen Havn.
Containere stables i Drammen Havn. Bilde: Drammen Havn

Solheim i Godsalliansen er uenig i at det er vanskeligheter i dokumentasjonen. Han trekker frem at det finnes tilstrekkelig dokumentasjon på at politikken ikke har lyktes så langt i blant annet Godsanalysen til NTP. 

– Utfordringen ligger ikke i målingen av resultater, men i mangelen på tiltak som fungerer, sier Solheim.

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå