Skipsfarten må bidra med å redusere klimautslipp.
Skipsfarten må bidra med å redusere klimautslipp. (Bilde: Tore Stensvold)

Klimautslipp i skipsfarten

Oslo havn skal kutte utslippene med 85 prosent innen 2030

Oslo har lagt lista høyere enn regjeringen.

Skip som skal til kai i Oslo må gjøre seg klare for å koble til landstrøm, bruke batterier eller biodrivstoff.

I løpet av høsten tar Stena Line og DFDS i bruk landstrøm når de ligger til kai i Oslo. Danskefergene er de største enkeltkildene med ca. 40 prosent av utslippene, og dermed enklest å gjøre noe med.

Color Lines Kiel-ferge har brukt landstrøm siden 2011.

Nå skal resten av havna og skipstrafikken gjøres så å si utslippsfri eller CO2-nøytral i løpet av 12 år.

Strategiplan

Det kommer fram i den nye strategien for Oslo havn, som Oslo kommune har ute på høring.

Strategien setter langt tøffere krav enn regjeringens mål om 50 prosent kutt fra transportsektoren innen 12 år.

Reduserte utslipp fra skipstrafikken har første og fremst innvirkning på helsa, men betyr også redusert klimapåvirkning.

Skispesksosen inneholder nitrogenoksider, svovel og sotpratikler som er svært skadelig for luftveier, og er spesielt ille for astmatikere. Beregninger fra Helsedirektoratet viser at ca. 1500 personer dør i Norge hvert år på grunn av luftforurensning.

Konkretisering

Oslo havn har definert 17 tiltak for å kutte utslippene med 85 prosent på 12 år. Det vil si at de skal kutte 46.700 tonn fra 2017-nivået på 55.300 tonn - innen 2030.

Passasjerfergene som anløper Oslo står for 35 prosent av luftutslippene ved Oslo havn, men utgjør bare 9 prosent av samlede utslipp i byen. Biltrafikk bidrar med 82 prosent. Foto: Tore Stensvold

Dette utgjør ca. fire prosent av byens samlede utslipp på 1.280.000 tonn CO2-ekvivalenter pr år.

Når Co2-utslippene reduseres, går også de helseskadelige utslippene ned. 

De viktigste kuttiltakene:

  • Landstrøm til utenriksfergene (5 stk.)
  • Landstrøm/biodrivstoff lokalferger/øybåter (10 stk.)
  • Elektrifisering av havneaktiviteter (transport, kraner, trucker)

 «Dette er svært offensive planer som krever store omveltninger både teknologisk og atferdsmessig», står det i handlingsplanen.

Ferger på strøm

I sommer er landstrømanlegget på Vippetangen klar til bruk. Stena Line var raskt ute og sa at de bygger om den nesten 40 år gamle fergen sin til landstrøm.

Nå har danske DFDS besluttet å bygge om sine to ferger ved neste verftsbesøk. Det skjer i januar 2019 og 2020, opplyser informasjonssjef Gert Jakobsen i DFDS til NRK

Color Line begynte å bruke landstrøm på Kiel-fergene i 2011. Bilde: Håkon Jacobsen

I tillegg til utenlandsfergene, er lasting, lossing og transport blant havneaktivitetene som har størst utslipp. Elektrifisering av kraner og interntransport er mulige tiltak.

De tre Nesoddenfergene går i dag på LNG og har dermed ikke SOx og partikkelutslipp og svært lite NOx-utslipp.

Likevel skal de også over på batteridrift fra neste år.

Når ny kontrakt på øybåter inngås, blir det krav om nullutslipp også fra dem etter 2021.

Får ros 

- Dette er ambisiøse planer og veldig positivt at Oslo kommune legger lista så høyt, sier programdirektør Narve Mjøs i Grønt kystfartsprogram (GKP).

Det er samarbeid mellom næringslivet, rederier, organisasjoner, transportører, lasteiere og myndigheter. GKP begynte for tre år siden og har satt i gang syv pilotprosjekter for å demonstrere teknologier.

I GKP-arbeidet er det påpekt flere mulige tiltak for å redusere utslipp fra havner. Landstrøm og hybride skip som seiler på batteri til og fra kai er blant mulige tiltak.

ReCharge

Klart: Oslo havn benyttet anledningen til å legge kabler og trekkerør da Hafslund Nett og Forsvarsbygg allerede gravde grøfter langs cruisekaia og Vippetangen. Hafslund la opp ekstra høyspentforsyning til Bjørvika mens Forsvarsbygg setter opp nye lyktestolper langs festningen. Bilde: Tore Stensvold

Oslo havn har årlig anløp av ca. 300 forskjellige skip. For dem som kommer regelmessig, er det mulig å koble på landstrøm. Men rederier som kun skal til Oslo en gang eller to, tar ikke kostnaden på 3-5 millioner kroner for å bygge om til landstrøm.

Sammen med DNV GL, ABB og Cavotec har Oslo havn utviklet et verktøy som basert på AIS-data og motoroversikt kan finne ut hvilke skip og kaier som har størst utslipp.

Dermed vet de også hvor tiltakene kan settes inn for at det skal monne.

I Oslo er verktøtyet brukt til å vise at Vippetangen og Sjursøya skiller seg ut. Passasjerskipene står for 43 prosent avdrivstofforbruket, containerskipene 21 prosent og kjemikalie- og tankskip 16 prosent.

Over en tidsperiode på ett år, er 45 ulike skip innom containerterminalen på Sjursøya. Av dem står kun fem for rundt 50 prosent av utslippene.

- Får vi gjort noe med disse fem skipene, oppnår vi mye, sa miljøsjef Heidi Neilson i Oslo havn til TU i mai i fjor

Cruise på hold

Cruiseskip ved kai må ha generatoren i gang for å produsere strøm. det gir store utslipp av helseskadelige stoffer som NOx, SOx og sotpartikler samt klimagassen CO2. Foto: Tore Stensvold

Oslo har lenge vurdert landstrøm til cruiseskip. Havna begynte å legge til rette med kabler allerede i 2012, men kostnadene er høye og effekten relativt sett ikke så stor.

Et cruiseskip har et svært stort effektbehov og krever høyspentanlegg og frekvensomforming fra 50 Hz til 60Hz. Ifølge beregningen til Oslo havn vil det kreve en investering på ca. 100 millioner kroner å legge til rette for landstrøm.

Det er mange som jobber for en nasjonal utbyggingsplan for landstrøm og samarbeid mellom havner for å ha samme krav, tilbud og prisstrategi. Det må være lønnsomt for rederiene å benytte landstrøm. For hver enkelt havn kan investeringskostnaden bli høy og nedbetalingstiden lang. Oslo ønsker å være en prodriver, men blir ikke først.

Kristiansand blir nemlig første havn som tilbyr landstrøm til cruiseskip. Anlegget skal stå klart i løpet av august.  

Flyfoto av Vippetangen med Utstikker 2 og Revierkaia. Foto: Oslo Havn

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)