DEBATT: Norsk batteriindustri

Batteritollfadese må rettes opp umiddelbart

Regjeringen har sovet i timen i batteritollsaken.

Freyr er ett av selskapene som nå jobber for å opprette batterifabrikk i Norge. Batteriindustrien er en essensiell satsing når vi skal fase ut olje- og gassektoren og bygge ny, grønn industri og arbeidsplasser, skriver artikkelforfatteren.
Freyr er ett av selskapene som nå jobber for å opprette batterifabrikk i Norge. Batteriindustrien er en essensiell satsing når vi skal fase ut olje- og gassektoren og bygge ny, grønn industri og arbeidsplasser, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Freyr)

Regjeringen har sovet i timen i batteritollsaken.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Spørsmålene rundt handelspolitiske bestemmelser om opprinnelsesregler for el-bilindustrien var blant de vanskeligste og mest kompliserte delene av brexit-forhandlingene. Det er overraskende at Norge ikke fanget opp denne problemstillingen under de langtekkelige forhandlingene hvor konflikten ved flere anledninger ble løftet fram, blant annet av Financial Times. For øvrig var EUs forhandlingsposisjon i stor grad åpent tilgjengelig på Europakommisjonens hjemmeside.

Batteriindustrien er en essensiell satsing når vi skal fase ut olje- og gassektoren og bygge ny, grønn industri og arbeidsplasser. Regjeringens sendrektige europapolitikk har således bidratt til å utsette omstillingen av norsk industri.

Norge inn i EUs tollunion

Brexitavtalen slår fast at en handelspolitisk løsning for lengst har forlatt perrongen i batteritollsaken. En ny regjering må umiddelbart ta til orde for en industriell løsning, der de norske batteriaktørene, sammen med myndighetene, går i dialog med europeiske bilprodusenter om etablering av produksjonslinjer for biler produsert for EUs indre marked. Tilsvarende for bilprodusenter i Storbritannia.  

Den mest effektive løsningen kunne etter min mening vært å melde Norge inn i EUs tollunion på industriområdet. Med tanke på de store endringene vi står overfor de kommende årene og alle de store industrielle initiativene som nå igangsettes i unionen burde Norge som en eksportnasjon på vei ut av oljealderen uansett vært enda tettere påkoblet. EUs taksonomi, klimapakken «fit for 55» og planene om en felles karbontoll for import til unionen kommer definitivt til å påvirke Norges forhold til EU i årene framover. En bredere og seriøs debatt om dette bør løftes i løpet av den kommende fireårsperioden.

Med hensyn til oppskalering av ny batteriindustri har Norge i dag betydelige fordeler, og kan nå høste fruktene av at vi var tidlig ute med å satse på elbiler. Men da må vi handle raskt. Vi har en unik testkapasitet og systemforståelse, og vi ligger i forkant i integrasjon av et elektrifisert transportsystem mot kraftnettet. I tillegg til lavt karbonavtrykk i industrien har vi sterke forskningsmiljøer og en tung, eksisterende prosessindustri, noe som gir oss relativt kort vei til å bygge opp spisskompetanse innen batteri-industrien. Dette vil kunne komme europeiske bilprodusenter til gode.

Sterk batterikonkurranse

Det er i dag en gryende og sterk konkurranse i europeisk batterisektor, der få land vil gi ved dørene. Da haster det med å vise hva Norge har å tilby europeisk bilindustri mot at vi oppnår en reell og forutsigbar markedsadgang for batterier produsert i Norge, uavhengig av Brexitavtalens tollbestemmelser.

I lys av batteritollkonflikten ville norsk deltakelse i EUs ulike industrisamarbeid, som f.eks. IPCEI-initiativet (Important Projects of Common European Interest) for batterier, vært fordelaktig. Dette fordi IPCEI-prosjektene knytter alle deler av verdikjedene sammen over landegrensene. Andre IPCEI-prosjekter som for lavkarbonteknologi, ‘internet of things’ og helsetjenester er også åpne for norsk deltakelse.

Med en ny regjering må vi få et taktskifte i Norges holdning til de samlede industrielle initiativene i EU basert på en åpen, inkluderende og engasjerende europapolitikk som kommer hele landet til gode. Viktigheten av dette vil være opplagt, også for de tradisjonelt mer proteksjonistiske partiene i norsk politikk. MDG vil, om et nytt styringsflertall blir avhengige av oss, være en sterk pådriver for at Norges fortrinn styrkes og bevares i møte med det industrielle paradigmeskiftet vi ser på kontinentet i møte med den pågående klimaomstillingen.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå