Vis-a-vis den teppekledde Høyblokka, kledd i buede, meterhøye glass i Akersgata 59, ligger et bygg fullstappet av byråkrater. Her er ikke bare Jan Tore Sanners superdepartement, men også departementene som sysler med kultur, barn og likestilling, samferdsel og energi.
Teknisk Ukeblad har en avtale med en sjelden rase i det sistnevnte, der olje- og energiminister Tord Lien har vært høvding i snart fire måneder.
De tre vi skal møte utgjør nemlig halvparten av ingeniørstaben.
Trodde det var høyere
For av totalt 163 ansatte i Olje- og energidepartementet (OED) er bare seks ingeniører. Resten er hovedsakelig økonomer og jurister.
Det synes Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristensen er problematisk.
– Med det ansvarsområdet det departementet har, ville jeg trodd det var høyere. Jeg syns det er underlig. Vi mener bestemt at det burde vært flere med så mange ansatte. Hvis du ser på hvor vi har mange medlemmer, har vi mange i denne bransjen her. Det er en viktig bransje for kongeriket. Nå kjenner vi ikke i detalj hvordan det ledes, men vi stusser over at det er så lavt, sier han.
Les også: I disse yrkene har du størst mulighet til å gjøre lønnskarriere
Kan skyldes lønn
Nå er riktignok flesteparten av de fagansatte plassert i departementets to underdirektorater: Oljedirektoratet (OD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Førstnevnte har eksempelvis rundt 100 ingeniører fordelt på sine 227 ansatte.
Det er et poeng OEDs kommunikasjonssjef Ole Berthelsen mener det er viktig å ta hensyn til.
– Vi mener vi har en god balanse mellom oppgavene departementet er satt til å løse og kompetansen til de ansatte. At OED sjelden søker etter ingeniører skyldes at den teknologiske kompetansen under vårt ansvarsområde sitter i våre direktorater, sier han.
Stortrives
Selv om de er ganske alene i OED, er de tre ingeniørene Teknisk Ukeblad møter glade for å være akkurat der de er.
Seniorrådgiver Knut Mansika i olje- og gassavdelingen (59) har nå 28 år på baken i OED, og er en av de definitive ringrevene i departementet.
Mansika er utdannet cand. scient og sivilingeniør, hadde opprinnelig en drøm om å jobbe offshore, men havnet ved tilfeldigheter i det daværende forskningskontoret i OED.
Les også: Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen
Har ikke angret
På grunn av etterutdanningsmuligheter og utenlandsopphold har han aldri vurdert å skifte beite.
– Jeg har fått utfordrende arbeidsoppgaver og hele tiden utviklet meg i departementet. Når du først er på innsiden, åpner det seg mange store muligheter. Jeg har bodd i Paris og jobbet med utrolig mye forskjellig opp gjennom årene. Nå har jeg blant annet ansvaret for våtgass, petrokjemi og raffinering, som er områder jeg får bruk for mine gamle kjemikunnskaper. Men i alt er det veldig givende og interessant å jobbe så tett opp mot beslutningsprosessene som det vi gjør i dette departementet, sier han.
– Hva med lønna?
– Lønn er én ting, men vi har en sikker arbeidsplass, interessante arbeidsoppgaver, etterutdanningsmuligheter og andre ting som veier godt opp for det, sier han.
Utfordrende å få ingeniører
For nettopp lønn er en het potet for ingeniører som skal velge mellom offentlig og privat arbeidsplass.
Nito, med sine 75 000 ingeniører og teknologer, skulle sett at det var flere av dem i OED. Henrik Halvorsen sitter i organisasjonens petroleumsnettverk og tror lønnsnivået er en av grunnene til det lave antallet.
– Jeg hadde trodd at det var mange flere. Det er en veldig tung teknisk sektor, og det er store avgjørelser som tas der som til syvende og sist handler om teknisk gjennomføring. Man burde oppjustert antallet og gjort noen grep for å få tak i flere ingeniører. Hvis det er stillingshjemler der som tilsier at det er behov, burde man bruke dem, sier han.
– Det er en utfordring å få tak i folk. Problemet kan være at de de vil ha tak i ofte er ingeniører med lang erfaring i olje- og kraftbransjen. Og det er nok litt dyre hoder. Samtidig er det sikkert både spennende og interessante arbeidsoppgaver, så man burde kunne spille litt på det i rekrutteringen, sier Halvorsen.
Generalsekretær Kristensen i Tekna etterlyser også mer attraktive lønnsbetingelser.
– Det kan godt være at lønn er en av barrierene. Man må ha lønnsvilkår som gjør at man får denne typen kompetanse, fastslår han.
Les også: I disse selskapene gir dårlig karakter NULL i lønnstillegg
Fremdeles fersk
De tre ingeniørene vi møter er klare på at lønn er et element i totalregnestykket. De mener likevel at påvirkning av politiske prosesser er god lønn i seg selv.
Ingar Steinsvik (29) begynte i OED som rådgiver i seksjon for forskning og teknologi i 2011.
Sivilingeniøren har sin utdanning fra NTNU og liker ikke som ingeniører flest å la ting være opp til tilfeldighetene.
Derfor har han en lapp på innerlommen med ting han mener det er viktig å nevne i intervjuet med Teknisk Ukeblad.
– Hehe, jeg liker å være forberedt, smiler han.
– Her er jeg tett på prosessene og bidrar med beslutninger som kan ha store konsekvenser i den sektoren vi jobber i. Jeg liker å tro at mine råd og vurderinger er viktige, sier han.
Skapertrang
– Men har ikke ingeniører en iboende skapertrang? Og får du brukt den her?
– Min skapertrang kommer i denne jobben ikke ut gjennom å lage en dings. Resultatene av det vi gjør koker ned til teknologi og håndtering av fysiske utfordringer. Slik får ingeniøren i meg en del stimuli. Det er artig og nyttig å ha den bakgrunnen jeg har, for den gjør at jeg kan forstå teknologiske spørsmål innenfra. Det gjør det lettere å jobbe med prosesser som er kompliserte. En bonus at man er med på politiske beslutninger, sier han.
– Du sluttet i Deloitte for å begynne her. Er ikke lønn viktig for en fremadstormende ingeniør?
– Det er kjedelig å gå ned i lønn, men det jeg jobber med er veldig spennende og gir meg noen muligheter som jeg ikke får i det private, sier Steinsvik.
Les også: Her er Solberg-regjeringens realister
Liker det overordnede
Den tredje i ingeniørbuketten, Katrin Lervik (41), brenner for det som flyter.
Hun er også sivilingeniør og har tidligere vært i Multiconsult, FN og i UD. Hun kom til OED i 2006 for å jobbe med vannkraft i Energi- og vannressursavdelingen. Det har hun ikke angret på.
– Jeg trivdes ikke med å jobbe med ett enkelt prosjekt og ville jobbe mer overordnet, og dermed få innsikt i hele sektoren. I departementet møter jeg utbyggere, grunneiere, fylker og miljøorganisasjoner. Juristene, som vi jobber side om side med, skal passe på at vedtak og vurderinger blir riktige rent formelt. Med min bakgrunn kan jeg bidra med andre vurderinger av ulemper og fordeler ved vannkraftutbygginger. For meg er blandingen av politikk og teknologi veldig interessant, sier hun.
– Nå har alle svart på spørsmålet om lønn, så da får jeg spørre deg også: Er den viktig?
– Arbeidstid og gode vilkår er viktig. Men for meg er arbeidsoppgavene viktigst, ikke vilkår eller lønn. Jeg trives veldig godt her, og vi har et stimulerende fagmiljø, sier Lervik.
Les også:
Derfor er det så få ingeniører i topp-politikken
Her har de ikke fått én eneste kvalifisert søker på over et år
Nytt vannkraftsenter skal lokke ungdom vekk fra oljebransjen
