Disse statssekretærene har alle ingeniør- eller sivilingeniørbakgrunn. Fra venstre Amund Drønen Ringdal (H), Kristian Dahlberg Hauge (FrP), Dilek Ayhan (H) og Bjørn Haugstad (H). (Bilde: NTB scanpix)

SOLBERG-REGJERINGEN

Derfor er det så få ingeniører i topp-politikken

Her er forklaringen fra Ernas ingeniører.

Kristian Dahlberg Hauge (FrP), som er fersk statssekretær i Arbeidsdepartementet, mener det er en klar fordel at det blir mer ingeniørkompetanse i øverste politiske ledelse.

– Ja, det mener jeg bestemt at det er. Generelt tror jeg det er positivt at mennesker med realfagskompetanse aktivt tar del i politikk og samfunnsliv. Fremtidens velferdssamfunn trenger utviklere i like stor grad som utøvere, og behov for teknologisk forståelse vil omfatte stadig flere samfunnsområder, sier Hauge som er utdannet sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Teknisk Ukeblad har tidligere gått gjennom CVene til samtlige statsråder og statssekretærer under nåværende og forrige regjering.

Under Stoltenberg-regjeringen var det kun tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som hadde ingeniørkompetanse. Erna Solberg har hyret inn fire statssekretærer med ingeniørbakgrunn.

Les også: Her er Solberg-regjeringens realister

– Trege prosesser

Hvorfor er det likevel så få med denne kompetansen både under denne regjeringen og tidligere?

– Det mest åpenbare svaret er at mangelen på ingeniører har gjort disse usedvanlig ettertraktet i næringsliv og privat sektor. Da er det lett å velge bort en politisk karrierevei, sier han.

– Et annet poeng er at mange realister gjerne vil bruke sin kompetanse til å skape noen man ser tydelige og raske resultater av. Politiske prosesser er ofte stikk motsatt av dette – det kan gå lang tid før man ser resultater av jobben man gjør, mener han.

Les også: Her trengs det flere enn i oljebransjen

Etterlyser engasjement

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet mener det utvilsomt er en fordel med mangfold i kompetansen på toppen av departementene.

– På samme måte som vi har nytte av statsvitere, historikere og sosialøkonomer, så er det også nyttig med noen med teknologisk bakgrunn. Det vet vi jo fra organisasjonsforskningen. Utdanningsbakgrunn påvirker hvordan man identifiserer et problem og hvordan man tenker seg at et problem kan løses, sier Haugstad, som er sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU.

På spørsmålet om hvorfor det er så få ingeniører i øverste politiske ledelse i Norge, mener han det er mer relevant å spørre om hvorfor så få sivilingeniører eller ingeniører velger en karriere som gjør dem aktuelle for politiske toppjobber.

– Hvorfor er det ikke flere av oss som er engasjert i politiske partier eller på andre måter som gjør at man kommer opp på radaren når en statsråd eller en statsminister skal sette sammen kabalen? spør han.

Han understreker at han ikke er ute etter å refse ingeniørstanden, likevel etterlyser han noe mer samfunnsengasjement.

– I enkelte ingeniørkretser virker det som om det er en slags sorg over en svunnen gullalder, da det i stor grad var ingeniører og sivilingeniører i ledende stillinger. Man synes at hegemoniet er tapt til jurister og økonomer. Da må vi heller snu på det og synliggjøre at ingeniører er flinke folk, som også kan brukes til ledelse og politikk, sier han.

Les også:

– Jurister i ingeniørjobber, outsourcing og innvandring

Disse teknologtopplederne tjener mest  

Stortinget får egen app  

Tre ingeniører på Stortinget etter forrige valg