Ingeniører og sivilingeniører er ikke på topp 10-listen over yrkene med størst muligheter til lønnsutvikling. (Bilde: Eric Audras)

HØYERE LØNN

I disse yrkene har du størst mulighet til å gjøre lønnskarriere

Prestasjon betyr lite i typiske ingeniøryrker.

Ledarnas Lönekarriärbarometer

Her er et utvalg av teknologiyrker i barometeret.

I barometeret rangeres yrker ut i fra den prosentvise forskjellen mellom lønnen til den best betalte og den typiske lønnen for hvert enkelt yrke.

  • 17. Sjefer for mindre bedrifter i varme, vann og elektrisitet
  • 18. Drift og virksomhetssjefer
  • 24. Driftssjefer innen bygg og anlegg
  • 30. Kjemikere
  • 39. IT-sjefer
  • 44. Ingeniører og teknikere i elektronikk og telekommunikasjon
  • 51. Datateknikere
  • 55. Øvrige sivilingeniører
  • 66. Kjemiingeniører og kjemiteknikere
  • 67. Sivilingeniører i gruvearbeid og metallurgi
  • 70. Sivilingeniører i elkraft
  • 72. Sivilingeniører i maskin
  • 75. Byggingeniører og teknikere
  • 76. Sivilingeniører i kjemi
  • 82. Civilingeniører i elektronikk og teleteknikk
  • 83. Utviklere og programmerere
  • 85. Fysikere og astronomer
  • 86. Øvrige ingeniører og teknikere
  • 98. Ingeniører i gruvearbeid og metallurgi
  • 103. Sivilingeniører i bygg og anlegg
  • 104. Geologer og geofysikere
  • 114. El-ingeniører

Toppleder og aksjemegler er et yrke å satse på hvis man ønsker en karriere med store muligheter for lønnsutvikling.

Liten lønnsspredning blant ingeniørene

Yrker som ingeniør og sivilingeniør havner ikke så høyt opp i undersøkelsen Lönekarriärbarometer fra den svenske organisasjonen Lederna.

De har dårligere muligheter til lønnsutvikling enn for eksempel reklame- og pr-sjefer og bankfunksjonærer.

Av 305 yrker som har blitt sammenlignet er yrker som avisbud, montør og maskinoperatør de minst lønnsomme og har dårligst muligheter til lønnsutvikling, i praksis muligheter til å øke lønnen gjennom å prestere godt.

Les også: Først ti år etter eksamen rykker oljeingeniørene fra resten

Her er yrkene med størst potensial for lønnsvekst

I barometeret rangeres yrker ut i fra den prosentvise forskjellen mellom lønnen til den best betalte og medianlønnen for hvert enkelt yrke.

Den typiske lønnen eller medianlønnen er lønnen hvor 50 prosent tjener mer og 50 prosent tjener mindre.

Den høyeste lønnen er lønnen hvor 90 prosent tjener mindre og 10 prosent tjener mer.

Barometeret viser at det er lettere å oppnå lønnsutvikling i yrker med individuell lønnssetting hvor lønnsutviklingen gjerne er knyttet til prestasjonene, noe Ledarna kjemper for at skal bli vanligere.

– Ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv er det ubegripelig at talløse avtaler misbrukes av arbeidsgiverne. Med garantert (eller ingen) lønnsøkning for alle eller de fleste blir lønnen bare en utgift som betales ut uten at man vet hva man får tilbake. Man vet ikke om lønnsutgiftene arbeider for bedriftens utvikling og styrker konkurransekraften eller om den bare er en «død» utgift i likhet med kontor- eller elutgifter, skriver Ledarna-sjef Annika Elias i rapporten.

– Med ordentlig differensiert lønnssetting blir lønnsøkningene i stedet en mulighet å investere. Sjefene kan plassere lønnsøkningene hos de medarbeidere hvis oppførsel leder til økte prestasjoner og resultat. Og i forlengningen dermed også bedre resultat for hele bedriften. Lønnene blir lønnsomme, skriver Elias.

Dette er topp 10-yrkene:

  1. Aksjemeglere
  2. Styremedlemmer og toppledere
  3. Driftsledere i landbruk, skogbruk og fiske
  4. Sjefer for mindre bedrifter innom finansiell virksomhet og andre
  5. Forsikringsrepresentanter
  6. Jurister
  7. Corporate, ledelse og organisasjonsjurister
  8. Organisasjonsutviklere
  9. Innkjøps- og distribusjonssjefer
  10. Matematikere

Annerledes i Norge

Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning er ikke overrasket at aksjemeglere og toppledere har høye muligheter til lønnsutvikling.

– Dette er yrker som ofte har en form for prestasjonslønn, og i de tilfellene hvor de får utbetalt bonuser får de også ganske mye, sier Misje Østbakken.

Samtidig påpeker hun at situasjonen for ingeniører og sivilingeniører i Sverige og Norge er ulik.

– Jeg vil tro at bildet for ingeniører er noe annerledes i Norge på grunn av oljeindustrien. Der er lønnspresset ganske stort, og i denne bransjen har flere yrkesgrupper hatt en solid lønnsvekst over mange år.

Hun sier at lønnsveksten og konkurranse om kompetanse påvirker teknologenes lønninger i andre bransjer.

Les også: Hodejegere avslører hva jobbsøkere vil ha

Derfor får lederne høyere lønn

Oversikten viser at fire av ti mest lønnsomme yrkene er relatert til lederansvar. Stig Berge Matthiesen, professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, forklarer hvorfor ledere og direktører nesten alltid får høyere lønn enn andre.

– Det mest opplagte er at ledere skal ha høyere lønn fordi de har mer ansvar, og det er mer krevende å lede andre enn kun det å ha ansvar for seg selv og egne prestasjoner, sier Berge Matthiesen.

Han legger til at ledere ikke har samme stillingsvern som ansatte.

– En toppleder må for eksempel gå på dagen hvis styret ikke har tillit til personen, sier Matthiesen.

Samtidig trekker han fram paradokset ved at fagpersoner med nøkkelkompetanse i bedriften som oftest ikke får like høye lønn som ledere.

– Hvis noen av fagpersonene skulle slutte i bedriften, ville det smerte mer enn om en leder sluttet. I en slik situasjon er det lite trolig at de faglige nøkkelpersonene har høyere lønn enn lederne i bedriften, sier Matthiesen.

Les også: En av tre ansatte er misfornøyd med sjefen

Betaler for gode valg

Matthiesen sier at høyere lønn til lederne kan handle om en kulturell forventning i bedriften, at jo høyere lønn man får, jo bedre jobb vil man gjøre.

– Man kan heller ikke se bort fra at det i noen bedrifter eksisterer ubevisste forventninger blant styremedlemmer og bedriftens eiere om at jo høyere lønn man betaler en leder, desto bedre beslutninger er vedkommende i stand til å fatte.

BI-professoren sier at det kan vise seg å være en mental kortslutning, og henviser til forskning som viser at høye lederlønninger ikke automatisk betyr mer kompetente ledere.

– Et av de beste eksempler på dette er den såkalte Enron-skandalen i USA, der grådige og overbetalte ledere fattet så dårlige beslutninger at et av verdens største kraftselskaper gikk over ende, der store tap med få unntak rammet svært mange.

Les også: Fire grunner til at lederkurs er bortkastet tid

Får lite i offentlig sektor

I Lönekarriärbarometeret blir det slått fast at i mange yrker, ikke minst i offentlig sektor, er den potensielle lønnspremien veldig liten for den som jobber hardt, tar ansvar og presterer.

Barometeret illustrerer lønnsspredningen med to eksempler.

  • Førskolelærer Filip er ambisiøs, selvdreven og kommer med nye ideer som bidrar til å utvikle skolen. Filip tjener i gjennomsnittet 24.800 kroner i måneden.
  • Bankfunksjonær Beate er serviceinnstilt, dyktig og får nye kunder til banken, samtidig som hun jobber for å beholde de gamle kundene. Beate tjener i gjennomsnittet 31.400 kroner i måneden.

Begges sjefer er veldig fornøyd med dem, og gir dem større lønnsøkning for hvert år. Til slutt ender de opp som de best betalte innenfor sine yrker.

Resultatet blir følgende ifølge den svenske undersøkelsen:

  • Førskolelærer Filips høyeste lønn blir på 27.900 kroner. Det er en økning på 12 prosent.
  • Bankfunksjonær Beates høyeste lønn er på 51.500 kroner. Det er en lønnsøkning på 64 prosent.

Les også: Slik var lønnsveksten i fjor

It-ingeniører høyest på listen

Sivilingeniører og ingeniører med IKT-kompetanse ligger høyere i den svenske rangeringen enn andre ingeniører. 

IT-sjefer er på plass 39, mens ingeniører og teknikere i elektronikk og telekommunikasjon er på 44. plass og datateknikere på 51. plass.

Sivilingeniører i bygg og anlegg er helt nede på plass 103. Med andre ord er muligheten større til lønnsutvikling om du har IT-kompetanse enn innen bygg, anlegg, elkraft og geologi.

Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge, sier at hvis man hadde laget en lignende karrierebarometer i Norge, så kunne man sett lignende resultater når det gjelder IT-kompetansen og lønnsutviklingen. 

– Grunnen til det er veldig stor mangel på IKT-kompetanse, spesielt innen programmering. Enkelt sagt: Jo mer kode du kan, jo mere lønn får du. Med omfattende kodeforståelse kan man lettere forstå og ta ansvar for større digitaliseringsprosjekter, sier Syversen.

Syversen henviser til store prosjekter i offentlig og privat sektor, i tillegg til digitalisering av media og reklamesektoren, film og spill.

– Alle har det til felles at de baserer seg på at noen faktisk kan skrive kode og lede prosjekter.

Fredrik Syversen
Fredrik Syversen i IKT-Norge. IKT-Norge
Les også: Disse jobbene er mest truet av outsourcing

Koding er fremtiden

Syversen legger vekt på at koding er noe som man bør begynne med så tidlig som mulig.

IKT-Norge er med i et EU-prosjekt "eSkills for the future" der hensikten er å løfte frem viktigheten av IKT-kunnskaper i alle fremtidig arbeidsliv.

– EU setter jo i stor grad sin lit til at digitalt næringsliv skal løfte EU ut av finanskrisen. Et av tiltakene vi gjør er at vi under By:larm Interactive neste uke har ti uavhengige spillutviklere som får besøk fra skoler i Osloområdet. Fremtiden er koding, uavhengig av bransje. Det er det ingen tvil om.

Norge har lavest lønnspredning

I Ledarnas Lönekarriärbarometer fremgår det at Sverige har den tredje laveste lønnsspredningen i hele OECD.

Norge har den desidert laveste lønnsspredningen, eller med andre ord ulikhet i inntekt innad i de ulike yrkene.

De høyeste forskjellene mellom median- og høyest lønn er i Chile, Israel, USA, Portugal og Ungarn.

Les også: Dette blir vinnerne i fremtidens arbeidsmarked