Universitetet i Stavanger kan måtte legge ned masterstudiet i offshoreteknologi fordi de ikke får tak i professorer. (Bilde: Ina Steen Andersen)

UNIVERSITETET I STAVANGER

Her har de ikke fått én eneste kvalifisert søker på over et år

I januar i fjor ble to professorstillinger i marin teknologi og undervannsteknologi lyst ut ved Universitetet i Stavanger. Siden da har stillingene vært lyst ut flere ganger – uten å få én eneste kvalifisert søker.

Dersom ingen melder seg innen våren 2015, ser ikke Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi noen annen utvei enn å måtte legge ned masterstudiet i Offshoreteknologi: Marin og undervann.

– Lønn forklarer ikke alt

Instituttleder Per Skjerpe og styreleder ved instituttet, Arnfinn Nergaard, har lenge forsøkt å få tak i folk som kan fylle de to professoratene. De tror fraværet av kvalifiserte søkere er et sammensatt problem.

– Lønn er et av aspektene, men det kan nok ikke forklare alt, påpeker Skjerpe.

Han peker på at det er få som har de vitenskapelige kvalifikasjonene som trengs innen de tekniske fagområdene.

– Det er få som har doktorgrad, som er blant kravene til å gå inn i en professorstilling, og det er lite akademisk tradisjon i marin teknologi og undervannsteknologi. Undervisningen skal være forskningsbasert, og da trenger vi folk med vitenskapelig bakgrunn. Men det lønner seg ikke for unge nordmenn å ta doktorgrad, forklarer instituttlederen.

– Det er noe vi ser spesielt her i Stavanger-området, hvor det er så mange attraktive jobber som lokker, legger Nergaard til.

Les også: I denne sektoren melder 4 av 5 om ingeniørmangel

Mangler hodene

Skjerpe tror også det må gjøres et arbeid for å gjøre universitetsstillinger mer attraktive.

– Der mye styring og rapportering, og tar det overhånd er ikke arbeidet kjekt lenger Det er faglig kjekke arbeidsoppgaver, og det å utdanne unge folk er givende. Men det er for mange tidstyver. Vi må få vekk byråkratiet, poengterer han.

Instituttlederen mener det er et problem uten enkle løsninger.

– Det finnes noen folk med den rette utdannelsen rundt omkring, men er ikke mange. Problemet er å få tak i dem, sier han.

– Og det er heller ikke penger det står på for instituttet – det er hoder, skyter Nergaard inn.

Kan måtte legge ned studiet

Konsekvensen av to tomme professorat blir i verste fall nedleggelse av masterstudiet.

– Vi har to professorer i dag som snart vil gå av med pensjon. Stillingene vi har utlyst skal erstatte disse, og vi forsøkte å være i forkant, slik at vi hadde en overlappingsperiode. Om et år eller så begynner tiden å renne ut. Da må vi ta en beslutning. I verste fall må vi fase ut disse studiene, sier Skjerpe.

Det vil ikke bare svekke bredden i mastertilbudet ved instituttet, det vil også påvirke de andre masterutdanningene faglig.

– Dette er populære studier. Studentene vår får gode jobber og er veldig ettertraktet på arbeidsmarkedet. Dette er en vanskelig situasjon for oss, understreker Skjerpe.

Les også: Disse ingeniørene er det mest behov for akkurat nå

Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi ved Universitetet i Stavanger sliter med å rekruttere professorer til å undervise i marin teknologi og undervannsteknologi. Stillingene har stått tomme i ett år, uten en eneste kvalifisert søker. Styreleder ved instituttet Arnfinn Nergaard og instituttleder Per Skjerpe fykter de må legge ned et masterstudie dersom de ikke får ansatt noen. Ina Andersen

Vil låne forelesere fra industrien

Håpet til Skjerpe og Nergaard er at næringslivet kjenner sin besøkelsestid.

– Vi trenger støtte fra industrien, ved at vi kan få «låne» deres ansatte med doktorgrad i bistillinger. Subsea 7 gjør allerede en innsats ved at de betaler en professor 2 for å undervise ved instituttet. Jeg tror slike løsninger er nødvendige for at vi skal kunne overleve på sikt, sier instituttlederen.

Instituttet har allerede satt i gang aktiviteter for å få næringen på banen. Det har så langt ikke gitt resultater.

– Industrien må se at de har alt å vinne på å bidra. De kan påvirke undervisningen, de får kontakt med forskningen som gjøres på området og de får kontakt med studenter. Ikke minst kan de sørge for at UiS fortsetter å levere ingeniører som de trenger, poengterer Nergaard.

– Industrien vet at vi trenger dette, vi har god kommunikasjon med de viktigste aktørene. Men det kan hende vi må gå bredere ut, sier Skjerpe.

– Vinn-vinn-situasjon

Daniel Karunakaran er ansatt i Subsea 7, men lånes ut til UiS i en 20 prosent-stilling som foreleser. Det har han gjort siden 2008, og har avtale om å fortsette med det i hvert fall til 2016.

Siden han er professor 2 har han den vitenskapelige bakgrunnen som trengs for å undervise på universitetsnivå.

Karunakaran mener avtalen mellom hans arbeidsgiver og UiS er en vinn-vinn-situasjon som begge parter tjener på.

– Utgangspunktet til Subsea 7 var å støtte universitetet, men samtidig så får vi en gevinst i at vi kan påvirke undervisningen. Vi får kontakt med studentene, kan assistere dem i masteroppgaven og vi har en unik mulighet når vi seinere skal ansette ferdigutdannende ingeniører, sier han til Teknisk Ukeblad.

Avtalen mellom Subsea 7 og UiS har blitt forlenget i flere omganger allerede, og blir trolig forlenget etter 2016 også.

– Ledelsen i Subsea 7 ser at denne avtalen er nyttig for bedriften, og de ser verdien i den linken det gir oss til universitetet, påpeker Karunakaran.

Les også: Dette er landets mest fornøyde ingeniørstudenter

– Inspirerende

Personlig trives Karunakaran svært godt med å forelese.

– Jeg har jobbet i industrien i 30 år, og for meg er det inspirerende å få jobbe med unge mennesker og trene dem i faget. Det er givende arbeid. Og så er det noe annet enn det jeg gjør på jobb hver dag, forklarer han.

Karunakaran har ingen betenkeligheter med å anbefale andre å ta på seg en lignende oppgave.

– Jeg vil absolutt oppmuntre andre til bidra som foreleser på universitetet. Jeg synes det er veldig kjekt, og vil fortsette med det så lenge Subsea 7 lar meg, sier professoren.

Les også: 

Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen

Skal vurdere om oljesponsing av forskning er etisk forsvarlig

Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører