NH90

Avtroppende kystvaktsjef ber Stortinget om å skrote NH90-helikoptrene

Har ikke tillit til NH90 som kystvakthelikopter.

Oppstilling under den formelle åpningen av Maritim helikopterving på Bardufoss 29. januar.
Oppstilling under den formelle åpningen av Maritim helikopterving på Bardufoss 29. januar. (Hedvig Antionette Halgunset / Forsvaret)

Har ikke tillit til NH90 som kystvakthelikopter.

Ottar Haugen har nettopp gått av som kystvaktsjef, og på vei ut døra er han ikke nådig mot NH90-helikopteret som fortsetter å volde problemer for Kystvakten.

– Mitt håp er at Stortinget nå dropper denne maskinen som kystvakthelikopter og starter opp en helt ny anskaffelsesprosess, sier Haugen til Kyst og Fjord.

La fregattene ha alle NH90

Senere i år skal Stortinget behandle en ny langtidsplan for Forsvaret. Slik det er lagt opp så langt, skal de 14 NH90-helikoptrene fordeles på fregatter og kystvaktskip.

Men dersom Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) fra oktober i fjor følges, blir samtlige maskiner dedikert fregattene og anti-ubåtoperasjoner, mens det i stedet kjøpes inn ytterligere ti maritime helikoptre.

Også i februar 2018 fremmet forsvarssjefen et lignende forslag. Bakgrunnen er at NH90-helikoptrene neppe vil være i stand til å produsere nok flytimer til å dekke både fregattenes og Kystvaktens behov. 

Der fregattenes evne til anti-ubåtkrigføring (ASW) ikke kan løses på annet vis, er det mulig med avbøtende tiltak for kystvakten. For to år siden ble det nemlig ikke foreslått å kjøpe inn nye helikoptre til Kystvakten, men i stedet løse deres behov ved innleie av sivile helikoptre og mer bruk av droner og satellitter.

Det nærmer seg 14 år siden den første fregatten, KNM «Fridtjof Nansen», seilte hjem til Norge og det er først med NH90 på plass at de fire gjenværende søsterskipene oppnår full operativ kapasitet.

Stjeler tid og penger

Et bilde som illustrerer godt hvor forsinket NH90-prosjektet er. Daværende skipssjef Ottar Haugen på KV Svalbard på dekk sammen med blant andre daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold og en av NH Industries egne NH90-helikoptre i 2002, året etter at helikoptrene ble bestilt. I stedet for å få alle 14 helikoptrene i perioden 2005-2008 antas det nå at siste leveranse skjer i 2022. Foto: Torbjørn Kjosvold

I intervjuet med Kyst og Fjord viser den avtroppende kystvaktsjefen til tjenestens årsmelding for 2019 der NH90 nok en gang pekes ut som syndebukk. Det dreier seg blant annet om for liten tilgjengelighet som følge av dårlig reservedelstilgang og vedlikeholdskapasitet, som i sin tur fører til svært begrensede ressurser til overvåking og kontroll fra lufta. 

Når Kystvakten i tillegg legger til grunn at tilgangen til NH90 ikke vil være tilfredsstillende de nærmeste årene, er summen at de ikke lenger har tillit til helikopteret.

Også forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen var i fjor høst tydelig på at eventuelle ekstra maritime helikoptre skal være av en annen type enn NH90.

Så er det et grunnleggende spørsmål om hvorvidt det er «overkill» å bruke NH90 til kystvaktformål. Ja, mener Haugen, som karakteriserer satsinga på at både fregatter og kystvaktfartøy skal ha den samme helikoptertypen som feilslått fordi behovene for helikopterstøtte på de to fartøytypene er så vidt forskjellige. 

Han sier til avisa at NH90 er for avansert for Kystvaktens behov, og at vedlikehold av funksjoner og instrumenter som Kystvakten slett ikke trenger, stjeler enormt med tid og penger.

Haugen ble mandag erstattet av flaggkommandør Oliver Berdal som kommer fra jobben som sjef for ubåtvåpenet.

Les også

Meget god ytelse

Samtidig som at Kystvakten er misfornøyd, er ikke situasjonen like mørk sett fra et fregattståsted.

På sin årlige tale på Oslo Militære Samfund i januar, opplyste forsvarssjefen at at fregattene og NH90 de siste månedene har øvd anti-ubåtoperasjoner (AU) sammen. Ifølge ham holder systemene høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede såkalte AU-kapasiteten. Han beskrev NH90-ytelsene i alle roller som meget gode.

Men heller ikke i denne sammenhengen la Bruun-Hanssen skjul på alle problemene de har hatt og fortsatt har med NH90, og som er i tråd med hovedpunktene i Kystvaktens årsmelding. Stikkord er sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere som alle har medført betydelige forsinkelser.

– Systemet leverer altfor få flytimer i forhold til behovet, og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal, sa forsvarssjefen.

Han la til at dette er en alvorlig situasjon og at han ikke kan garantere at de har en løsning på alle utfordringene. Men de jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet, og han forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert.

Ny vedlikeholdsavtale

Like før jul signerte Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) en avtale med Kongsberg Aviation Maintenance Services (Kams) om vedlikehold og understøttelse av den norske NH90-flåten. Avtalen gjelder i første omgang for årene 2020–2026 og anslås å være verdt 400 millioner kroner fordelt på de fire første årene.

Kams var tidligere kjent som AIM Norway fram til selskapet ble kjøpt opp av Kongsberg Defence & Aerospace og finske Patria.

NH90-kompetansen som Patria allerede har på Bardufoss skal utnyttes videre. Atle Wøllo, direktør i Kams, opplyste til Teknisk Ukeblad i desember at planen var å bygge opp virksomheten til 50–60 arbeidsplasser. I dag har Patria cirka 20 der.

– Med denne langsiktige avtalen kan vi fortsette å bygge organisasjonen og øke både den tekniske og operative tilgjengeligheten på NH90. På sikt skal vi også sikre en mer kostnadseffektiv vedlikeholdstjeneste for Forsvaret, sa Wøllo.

Les også

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå