Wärtsilä er foreløpig siste av et 80-talls finske selskap og aktører som har meldt seg på det finske initiativet for å etablere verdens første autonome skipstransportsystem i 2025.
Det skal etter planen skje i Østersjøen.
Det ser ut som det brygger til landskamp om å være først ute. Da holder det ikke bare å ha teknologien på plass. Myndighetene må også spille på lag.
Finnene pøser på med midler
På fredag etableres formelt «Testsite Trondheimsfjorden» med Kystverket og Sjøfartsdirektoratet i førersetet sammen med industri- og forsoningsaktører.
Den 4. oktober går hele den maritime klyngen, inklusive Kystverket og Sjøfartsdirektoratet sammen om å etablere Norsk Forum for Autonome Skip (NFAS).
Sjøfartsdirektoratet ser på utforming av regelverk. Målet er å legge til rette for og sikre norsk posisjon på utviklingen av framtidas shipping.
Samtidig har regjeringen i Finland pekt ut høsting av digitalisering og dermed autonome skip som et satsingsområde. De vil bygge opp et autonomt maritimt økosystem. Forskningsmidler drysses ut i tykke lag.
- Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri
Komplett klynge
Ørnulf Jan Rødseth ved Marintek i Trondheim har forsket på autonome skip i en årrekke, også i EU-regi gjennom Munin-prosjektet (Maritime Unmanned Navigation through Intelligence in Networks). Han holder en solid knapp på Norge i en landskamp.
– Den maritime klyngen i Norge er mer komplett og har kommet lengre, sier Rødseth til TU.
Rolls-Royce har sitt maritime hovedkontor i Ålesund, men har også utikling av autonome skip til Finland. Selskapet vil ri flere hester.
Landoverføringer
– De bruker mye penger på dette i Finland nå. Vi er med på etableringen av NFAS samtidig med at vi spiller en sentral rolle i Finland og et tilsvarende initiativ i Singapore, sier Annette Bonnevie Wollebæk, kommunikasjonssjef i Rolls-Royce Marine.
– Vi ønsker å være med der det forskes og satses på autonome skip og bringe det beste fra flere miljøer sammen.
Hun sier at satsingen på autonome skip har utspring fra et sterkt skipsbyggingsmiljø i Finland. Rolls-Royce har også etablert en simulator for autonome skip i Ålesund.
– Vi har forskning på litt ulike områder i de forskjellige miljøer. For oss er det en stor fordel å være til stede flere steder og forene kunnskap og kompetanse, sier Wollebæk.
Der det skjer: Sunnmøre og Trondheimsfjorden
Produktsjef for automasjon og kontroll i Rolls-Royce, Jann Peter Strand, sier at den beste testarenaen er der det går ulike typer fartøy går i daglig trafikk og utviklerne kan samarbeide tett med brukerne.
– Vi samler kunnskap på mange områder. Mens den faktiske teknologien utvikles i stor grad i Norge, på Sunnmøre. Derfor er det veldig gledelig når vi nå opplever at også de norske forskningsmiljøene og myndighetene er positive til at vi kan teste løsningene våre i norske farvann, sier Strand.
Rolls-Royce vil også installere DP (dynamisk posisjonering) om bord på NTNUs forskningsskip Gunnerus for å kunne teste autunome løsninger.
Krever nye forretningsmodeller
Rødseth har satt seg inn i det som er gjort av forskning rundt autonome skip. Konklusjonene om hvilke utfordringer som er størst, samsvarer med funn som ble gjort i Munin-prosjektet.
– Autonome fartøy krever en helt ny forretningsmodell, helt nye fartøystyper, havn- og kaiarrangement og et nytt regelverk. Teknisk drift med vedlikehold og service er også en utfordring som må løses, sier Rødseth.
- De nye skipstrendene på SMM 2016: Nye drivstoffløsninger og virtuelle tvillingskip
Myndigheter presser på
Han ser på samarbeidet med Kystverket og Sjøfartsdirektoratet i Norge som unikt.
– Kystverket er en pådriver for etablering av testområder. Og Sjøfartsdirektoratet går i bresjen for nytt regelverk. De er veldig aktive og hjelper industrien framover. For dem er det egeninteresse i å framstå som attraktiv for avansert skipsfart. Registrering i NIS skal være forbundet med kvalitet og prestisje, sier Rødseth.
Han viser til hvordan Sjøfartsdirektoratet og Norge har vært i front på regelverk for gasskip, gassdrevne skip og nå hybride og batteridrevne fartøy.
– Det gir Norge en god «standing» internasjonalt og større påvirkningskraft i IMO. Der har vi vært pådrivere for Polarkoden og drivstoff med høyt flammepunkt, påpeker Rødseth.
- Ny 2-i-1-løsning: Skal flytte mer gods fra vei til sjø
Batterier på "inland waterways"
Elektriske fartøy vil minske behovet for vedlikehold under fart i og med at det er færre bevegelige deler. For «deep sea shipping» er det lite aktuelt på lang tid.
– For seilas over fire-fem timer er batterier uaktuelt, først og fremst på grunn av pris. Men på innenlands sjøveier som kanaler og seilbare elver, kan det egne seg godt, sier Rødseth.
Han ser for seg autonome, elektriske fartøy med plass til 10-20 TEU containere. Det kan være eksempel på en ny forretningsmodell der mindre fartøy kan brukes til å distribuere mindre godsmengder på en miljøvennlig måte, og sparer veinettet for trafikk.
- Ivan (22) har utviklet ultrakjapp skrogteknologi: Skal sende skip opp i 80 knop
.jpg)
