Atomlageret er sikkert og trygt

Teknisk Ukeblad har i flere artikler skrevet om designet av KLDRA Himdalen, det nasjonale anlegget for lagring av lavt- og mellomaktivt avfall. Det er viktig å understreke at anlegget er trygt og ikke utgjør noen form for fare for helse, miljø eller sikkerhet i nærområdet.

Atomlageret er sikkert og trygt
Institutt for energiteknikk (IFE) svarer på TUs dekning av atomlageret i Himdalen. Bak denne porten lagres Norges lav- og mellomaktive atomavfall. Foto: Erik Martiniussen

I KLDRA Himdalen lagres avfall fra industri, medisin, forsvar og forskning. IFE driver anlegget på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Anlegget er sikkert, løpende miljømålinger rundt anlegget viser ingen lekkasjer fra anlegget, og det er ingen forhold ved dagens drift som innebærer risiko for mennesker og miljø.

Det er gjort en tilstandsvurdering av KLDRA-anlegget opp mot dagens krav, som Teknisk Ukeblad har omtalt. Denne gjennomgangen har vist at det valgte sikkerhetskonseptet ikke er i tråd med internasjonale anbefalinger.

Anlegget ble planlagt, designet, konstruert og bygget på 1990-tallet. Statsbygg er eier av anlegget og IFE har konsesjon til å drifte det. IFE drifter anlegget i tråd med det valgte designet. Gjennomgangen er tydelig på at anlegget er trygt så lenge det driftes og overvåkes, men at det valgte konseptet kan gi utfordringer i et svært langsiktig perspektiv. Da snakker vi om perioden etter at all overvåking er avsluttet, som ligger mellom 300 og 500 år frem tid. Altså rundt år 2400. IFE og NND støtter konklusjonene som gjennomgangen har vist, og jobber med å følge opp de forholdene som gjennomgangen har pekt på.

Som å spise 1/20 banan

Atle Valseth og Grete Rindahl i IFE.
Atle Valseth og Grete Rindahl i IFE. Foto: IFE

TU fulgte opp saken om Himdalen 14. juni, med en ny artikkel om tritium. Utfordringene knyttet til tritium har imidlertid ingenting med det langsiktige perspektivet å gjøre, da stort sett all tritium vil være borte innen overvåking av anlegget opphører. Tritium er ikke giftig, men er radioaktiv og avgir svak stråling. For at tritium skal kunne utgjøre noen helserisiko, må den pustes inn eller inntas gjennom vann eller mat.

Det er derfor feil å knytte denne problemstillingen til designet av anlegget og bakgrunnen for at IFE har valgt å stanse deponeringen av avfall midlertidig. Stans i deponeringen ble gjort av IFE selv, basert på foreløpige resultater fra den eksterne gjennomgangen av sikkerhetsdokumentasjonen. Etter at arbeidet ble ferdigstilt, er det nå klarere for oss hva som skal til for å kunne gjenoppta deponeringen, og i så fall hvilke begrensninger det vil medføre.

Det gjennomføres regelmessig prøvetaking av dreneringsvann og luftfuktighet i anlegget. Prøvene viser at det finnes tritium i vannet. Tritium er radioaktivt hydrogen, og er derfor en del av vannmolekylet og ikke et annet stoff oppløst i vannet. Da det finnes tritiert vann i avfallet vil det foregå en utveksling av tritium mellom vannet i avfallet og luftfuktigheten i deponiet. Hvis et 10 år gammelt barn drikker en liter av dreneringsvannet som renner ut av anlegget, gir det en dose som tilsvarer å spise 1/20 banan, eller å leve i ca. 1 minutt. Det tas også prøver i bekken der dreneringsvannet renner ut, og her påvises det ikke tritium utover normal bakgrunn.

Feil at kommunen ikke har vært orientert

Det er likevel viktig å understreke at IFE tar situasjonen på største alvor, og følger opp både med målinger, undersøkelser og miljøovervåkning kontinuerlig. Vi har vært i dialog med og åpne med myndighetene om situasjonen helt siden første gang svært små menger tritium ble påvist i dreneringsvannet. IFE har i alle år også holdt Aurskog-Høland kommune orientert om forholdene. Kommunen mottar årsrapportene for anlegget hvert år, og høsten 2021 inviterte IFE kommunen til et møte om de avdekkede forholdene. Det er derfor ikke riktig at kommunen ikke har vært orientert, slik ordføreren i Aurskog-Høland er sitert på i artikkelen fra 16. juni.

Anlegget må sees på i et evighetsperspektiv. Vi har langt mer kunnskap og erfaringer i dag, enn da anlegget ble designet og godkjent på 90-tallet. Sikkerhet kommer alltid først hos oss i IFE. Vi jobber derfor kontinuerlig med å tilpasse oss nye standarder og samarbeider derfor tett med både nasjonal og internasjonal ekspertise, for å videreutvikle sikkerhetsarbeidet.

Les også