Ordfører krever forklaring på atomutslipp fra Himdalen

Ordføreren i Aurskog-Høland sier han ikke har blitt informert om de radioaktive utslippene fra atomanlegget i kommunen.

Ordfører krever forklaring på atomutslipp fra Himdalen
I slike betongsarkofager lagres lav- og mellomaktivt atomavfall i Himdalen. Foto: Espen Solli/IFE

– De radioaktive utslippene synes jeg er alarmerende. Det tyder på at konstruksjonen man har valgt for anlegget, ikke er tilfredsstillende, sier Gudbrand Kvaal (Sp).

Han er ordfører i Aurskog-Høland, kommunen der det norske atomdeponiet (KLDRA) ligger. Likevel har han ikke blitt informert om utslippet av radioaktivt tritium.

Nå vil han be om en forklaring fra Institutt for Energiteknikk (IFE) og Norsk nukleær dekommisjonering (NND) på det som har skjedd.

– Ikke sånn det skal være

Tirsdag denne uken kunne Teknisk Ukeblad (TU) avsløre at det renner radioaktivt tritium ut av det norske atomdeponiet i Himdalen. Anlegget ble bygd for å vare i tusen år, men en feilkonstruksjon gjør at atomavfallet kan lekke ut lenge før.

Grafen viser målte utslipp av tritium fra Himdalen-anlegget. Illustrasjon. Kjersti Magnussen/TU Media. Kilde: IFE

– Man skal aldri ha behov for å ta prøver og sjekke, for det skal ikke renne vann ut at et slikt deponi i det hele tatt, uttalte Nick Barton til TU, Han har jobbet med atomdeponering i en rekke land.

Inne i Himdalen-anlegget drypper det vann ned i sarkofagene der avfallet er lagret. Ifølge driftsoperatøren foregår det en utveksling (diffusjon) fra atomavfallet til luftfuktigheten og dreneringsvannet i anlegget.

– Det er ikke sånn det skal være. Vannet skulle føres langs siden på sarkofagene og føres ut, uttalte direktør Per Strand i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til TU. DSA har tilsynsansvar for anlegget.

Nå forteller ordfører Kvaal at kommunen aldri har ønsket seg atomdeponiet.

– Dette er ikke et anlegg kommunen ville ha. Vi har aldri blitt kompensert på noen som helst måte, og det er stort sett bare risiko og ubehageligheter med det, sier han

– Ikke informert godt nok

Han mener myndighetene har vært dårlige til å informere:

– Utslippene som TU her har avdekket, synes jeg de kunne informert oss om før det ble oppdaget av pressen, sier han.

Ordfører Gudbrand Kvaal (Sp) i Aurskog-Høland kommune. Foto: Ragne Borge Lysaker, Senterpartiet

– Noe av utfordringen, slik jeg har fått det forklart, er at Norge fortsatt produserer radioaktivt avfall, blant annet ved sykehus og i industrien. Da er vi som samfunn nødt til å finne løsninger for det. Men de løsningene som er her nå i Himdalen, er ikke særlig akseptable, sier han.

– Inntil TU begynte å skrive om dette, var mitt inntrykk at vi var godt informert. Nå er jeg mer i tvil, sier han.

Han mener det hadde vært bedre om deponiet hadde blitt plassert under grunnvannsnivå, slik at vann ikke kunne lekke inn og ut av anlegget.

Det svenske atomdeponiet i Forsmark er bygd slik ordføreren i Aurskog Høland hadde ønsket seg, 60 meter under havoverflaten. Ifølge informasjonssjefen ved det svenske anlegget har de ingen utslipp av radioaktivitet.

Påvirker hele kommunen

Bare ved ett tilfelle har de oppdaget radioaktive substanser i dreneringsvannet fra det svenske deponiet.

– Det var på midten av 2000-tallet og handlet om knapt målbare verdier av kobolt-60. Det ble oppdaget som del av kontrollprogrammet og ble håndtert etter gjeldende rutiner, sier Erica Wallin til TU. Hun sier det aldri er oppdaget tritium i dreneringsvannet fra deponiet i Forsmark.

Ordfører Kvaal sier eventuelle utslipp kan påvirke hele kommunen.

– Anlegget er bygd i et dalføre som strekker seg gjennom kommunen vår. Så dette er et dalføre hvor vannet fra Himdalen renner gjennom kommunen. Da er det noe vi som kommune må passe på, sier han.

– Det er tragisk og utrolig at en slikt anlegg er lokalisert i en vannførende dal, til og med med ved siden av en liten bekk som nærmeste nabo. Forhåpentligvis er det ingen andre land i verden som har neglisjert sikkerhetsprinsippene for lagring og deponering av radioaktivt avfall i den grad Norge har gjort i Himdalen, sier Nick Barton, som er ekspert på atomlagring, til TU.

Det er Institutt for energiteknikk (IFE) som i dag drifter anlegget. Men etter planen skal staten overta driftsansvaret 1. januar 2024, gjennom Norsk nukleær dekommisjonering (NND). NND-sjef Pål Mikkelsen sier det kan bli aktuelt å nedlegge hele Himdalen-anlegget.

– Vi må vurdere om det er fornuftig å beholde det. Her må det gjøres en reell og ordentlig vurdering, og det er ikke gjort ennå, uttalte han til TU 4. juni.

Sikkershetskonseptet i Himdalen er nå under granskning, og IFE har ikke tatt inn nytt atomavfall i anlegget siden høsten 2020.

Les også